Vil ha sykdomsblogger på pensum
Unge mennesker som skriver om egen sykdom kan nå ut til millioner av mennesker med sin historie, og da den unge svenske musikeren og journalisten Kristian Gidlund for noen får siden blogget om sin uhelbredelige kreftsykdom hadde siden hans åtte millioner besøkende.
– Selv om rammefortellingen handler om sykdom og død, handler historiene ikke minst også om kjærligheten til livet. Tanker formulert av forfattere som elevene kan identifisere seg med kan åpne opp for samtaler av eksistensiell karakter og bidra til å gjøre norskfaget enda mer interessant for elevene, mener Lise-Mari Lauritzen.
Norsklæreren
I en vitenskapelig artikkel i fagbladet Norsklæreren kommer Lauritzen og medforfatter, førsteamanuensis Linda Nesby ved UiT Norges arktiske universitet, med konkrete tips til hvordan sykdomsfortellingene med hell kan bli en del av undervisningen i den videregående skolen (Se tipsene i slutten denne saken).
– Det er viktig at elevene møter klassisk litteratur i skolen, men det kan være utfordrende å få disse tekstene til å skape engasjement og samtaler blant ungdom. Sykdomsblogger er tilgjengelig, de oppleves som aktuelle og de danner et godt grunnlag for tverrfaglig arbeid, mener Lauritzen.
500 år
– Flere sykdomsblogger har blitt samlet i bokform fordi innholdet i dem oppleves som aktuelt og har appell til en stor leserskare, sier Linda Nesby. Hun leder den tverrfaglige forskningsgruppen Health, Art and Society ved UiT som mandag inviterer til en åpen konferanse om Patient stories in Context.
– Pasienthistorier dukket opp i litteraturen allerede for cirka 500 år siden, men fokuset i historiene har endret seg underveis, sier Nesby. I de tidlige pasienthistoriene, er ikke sykdomsopplevelsen det sentrale. Men da den første moderne bølgen med pasienthistorier kom på 1950-tallet var imidlertid fokuset selve sykdommen og pasientens sykdomserfaring.
Tips
– I tillegg å stimulere til økt leselyst blant elevene i videregående skole kan pasienthistoriene også være en god inngang til å snakke om tema som metaforer, retorikk, empati, kildekritikk og filosofi, mener Lauritzen. Sammen med Nesby har hun utarbeidet noen tips til lærere som ønsker å bruke for eksempel pasientblogger i undervisningen:
- På grunn av det sterke emosjonelle innholdet i historiene egner de seg best på videregående skole.
- Det er viktig å kjenne elevene sine godt, både med tanke på deres egen sykdomshistorie og i nær familie.
- Bruk tid på å finne de riktige historiene,det vil si de som elevene kan identifisere seg med.
- Ha mer enn ett alternativslik at elever kan velge det som blir riktig for dem.
- Innlevering kan være en bedre måte å jobbe med vurdering enn muntlige framlegg. Samtidig kan det være gunstig å muntlig i klasserommet samle trådene og komme inn på historienes tematikk og samfunnsmessige betydning.
