Får ofte spørsmålet: «Hvordan forsker man på loven?»
De fleste kan se for seg hvordan man forsker for eksempel på fisk og livet i havet i Arktis. Men hvordan forsker man egentlig på juss og lover?
"Fins ikke lovene allerede?"
– Folk spør meg noen ganger: «Hvordan kan man forske på havrett og lover? Fins ikke lovene allerede?» forteller Tore Henriksen, professor ved K. G. Jebsen-senter for havrett.
– Men loven er ikke statisk. Når det gjelder havrett, for eksempel, ble mange av lovene laget på 1970- og 1980-tallet. De var veldig sektorbaserte og delt inn etter temaer som var viktige på den tiden. Alle de de forskjellige sektorene hadde forskjellige regler: ett sett regler for forurensning, ett sett for fiskeri, ett sett for skipsfart og så videre, forklarer Henriksen.
Loven må tilpasses nye tider
– I dag har vi en annen måte å tenke på. Vi har nå mer forståelse for at alle disse områdene henger sammen og påvirker hverandre. Vi må derfor knytte lovene mer sammen, samtidig som vi tilpasser dem til nye tider og nye utfordringer, sier jusprofessoren.
Høyaktuelt: smeltende havis åpner for skipsfart
Forskere fra K. G. Jebsen senter for havrett ved UiT vil lede to arrangementer innen havrett og bærekraft i Arktis under Arctic Frontiers.
Mandag skal Henriksen være moderator på et arrangement om muligheten for internasjonal skipsfart gjennom arktiske farvann, en høyaktuell sak i øyeblikket, ifølge Arctic Frontiers program.
Havisen har smeltet så mye de siste årene at en kortere sjørute mellom Asia og Europa har åpnet seg. På dette arrangementet gir Tore Henriksen deg en oppdatering av det store bildet i situasjonen.
Les mer om utfordringene rundt skipsfart gjennom Arktis i nyhetssaken SOS fra Arktis.
