– Å delta på konferanser er god trening

UiT-student Hege Kallbekken mener Arctic Frontiers åpner mange muligheter for studenter.
Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 09.01.17 19:00 Oppdatert: 09.01.17 19:28

Hege Kallbekken ser fram til konferansen som starter 22. januar.
Hege Kallbekken ser fram til konferansen som starter 22. januar. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Det er god trening å delta på profesjonelle arrangementer og konferanser som Arctic Frontiers. Man får muligheten til å møte folk og bygge nettverk, som er veldig verdifullt, samtidig som man kan oppdatere seg på hva som rører seg innenfor det man studerer eller interesserer seg for, sier Hege Kallbekken.

Den internasjonale konferansen Arctic Frontiers går av stabelen ved UiT fra 22. til 27. januar, for ellevte år på rad. Beslutningstakere innenfor politikk og næringsliv fra store deler av verden møter forskere for å diskutere veien videre for de arktiske områdene. Konferansen er delt inn i fem hovedpilarer; politikk, næringsliv, forskning, en arena for workshops og paneldiskusjoner og et eget opplegg for unge forskere og studenter. Tema for årets konferanse er havet, og den bærer navnet ”White space – blue future”.

Arctic Frontiers samler hvert år gjester fra inn- og utland.
Arctic Frontiers samler hvert år gjester fra inn- og utland. Foto: UiT

Kallbekken deltok for første gang i fjor. Da var hun med på politikkdelen i hovedprogrammet og på noen av de åpne arrangementene i Tromsø sentrum.

– Det er en del åpne arrangementer i år også, så det er veldig gode muligheter til å få med seg det som skjer også utenfor universitetsområdet, sier hun.

En viktig møteplass
Kallbekken tar for tiden en master i statsvitenskap ved UiT og har en særlig interesse for Arktis. Derfor er Arctic Frontiers-konferansen midt i blinken for henne.

– Det er en viktig møteplass der det kommer folk fra hele verden til Tromsø for å snakke om forskning og utvikling i Arktis. I fjor fikk jeg blant annet mange konkrete ideer til masteroppgaven min, og fikk muligheten til å diskutere spørsmål i den med mange forskjellige folk, sier hun.  

Kallbekken mener imidlertid at også andre kan ha stor glede og nytte av konferansen.

– Alle slike konferanser har et faglig program der man kan oppdatere seg på hva som skjer. Men det å treffe folk er minst like viktig. Det kommer politikere, næringslivsfolk og forskere, som kan være relevante for mange studenter, og mange ulike yrkesgrupper er representart. Man kan faktisk møte potensielle arbeidsgivere, sier hun. 

Gjennom sin veileder, Rasmus Bertelsen, møtte Kallbekken i fjor Hanne Sofie Roaldsen som er ungdomskoordinator i Troms fylkeskommune. Det førte til at hun fikk muligheten til å bli med i Barents regional Youth Council, et nettverk for Barents-regionen med og for unge mennesker.

– Det er mye man ikke vet skal skje i forkant av en slik konferanse, men når man er tilstede og viser engasjement kan det gi uante, positive konsekvenser, sier Kallbekken.  

5 tips til en vellykket konferanse 

1)    Studer programmet og deltakerlista godt på forhånd og plukk ut det som er relevant.

2)    Legg merke til hvor arrangementene er, og planlegg hvilke du vil gå på.

3)    Ta mot til å stille spørsmål, selv om det kan være nervepirrende. Rekk opp hånden med det samme det åpnes for spørsmål, presenter deg med navn og institusjon og still et kort spørsmål. Ikke si noe om at dette er ditt første spørsmål og at du er nervøs.

4)    Snakk med personer i pausene som kan være relevante for ditt studium. Hvis noen har holdt et godt opplegg eller stilt gode spørsmål, gå gjerne bort til dem og fortell dem det og still oppfølgende spørsmål.

5)    Bruk visittkort hvis du har, eller samle inn visittkort og send epost med dine kontaktopplysninger tilbake. 

Terskelen kan virke høy
Hun kan likevel forstå at mange studenter kan oppleve terskelen for å melde seg på som høy, fordi de kanskje ikke vet hva konferansen går ut på, hvorfor den er relevant for dem og at den kan virke litt lukket. Men med tanke på at konferansen er gratis for studenter, mener Kallbekken at flere burde benytte seg av muligheten enn det som har vært vanlig tidligere år.

– Det er vanligvis dyrt å delta på konferanser, så dette er en unik mulighet. Selv om man ikke har så mye erfaring med å delta på konferanser og kanskje synes det er en høy terskel og gå bort og snakke med folk man ikke kjenner, bør man være litt tøff, tvinge seg ut på den arenaen og kaste seg ut i det. Det er også en forberedelse til arbeidslivet, sier hun.

Selv har hun bare positive erfaringer med å ta kontakt med andre folk på slike konferanser.

– De aller fleste er veldig imøtekommende og synes bare det er hyggelig om du viser interesse for det de driver med. Det er bra å ha konkrete spørsmål, men det går også an å bare slå av en prat og be om visittkort så man kan ta kontakt i etterkant. Eller man kan få en professor eller noen andre man kjenner til å introdusere deg for noen. Muligheten er uansett der for å få snakket med folk, og nettverk er alltid bra. Man vet aldri hva det kan føre til, understreker hun.

Viktig å lære på tvers
Professor Rasmus Bertelsen oppfordrer alltid sine studenter til å delta, fordi han mener konferansen er relevant for dem. Han legger også aktivt til rette for at studentene hans skal få delta. I tillegg bidrar han til å utvikle og gjennomføre Arctic Student Forum, og han underviser på Arctic Frontiers PhD Workshop

Bertelsen støtter Kallbekkens syn.

Rasmus Bertelsen er professor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging.
Rasmus Bertelsen er professor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging. Foto: Torje Jenssen

– Ved store og små konferanser får man tilgang til alle mulige perspektiver og personer, som man ikke har i dagligdagens studier, hvor man kan være begrenset til sine underviseres perspektiver, sier Bertelsen.

Han mener Arctic Frontiers gir en fantastisk mulighet til å få et innblikk i de ulike perspektivene på Arktis.

– Det finnes blant annet forskjellige nasjonale perspektiver og sektorperspektiver. Konferansen gir også muligheter for å møte en lang rekke av personer med ulik nasjonal, profesjonell og kulturell bakgrunn som arbeider med Arktis, sier han.

Han legger til at Arctic Frontiers er den store, opprinnelige arktiske konferansen.

– Norge og Tromsø er et knutepunkt mellom Vesten og Russland i Arktis. Arctic Frontiers gir særlige muligheter for å knytte bånd og lære på tvers av Vesten og Russland i Arktis, noe som er svært viktig i dag, sier han.

Vil jobbe med nordområdene
Hege Kallbekken mener definitivt det å delta på konferanser som Arctic Frontiers er verdt både tida og innsatsen man bruker, selv om det kanskje går ut over ”vanlig” studering.

– Man får en følelse av hvordan ting foregår i praksis ute i arbeidslivet. Det bidrar til at man får en mer realistisk idé om hva kan forvente når studiene er ferdig, mener Kallbekken.

Planen hennes er å levere sin masteroppgave i mai, og hun håper å få jobbe videre med utvikling av nordområdene. Og det er ingen tvil om at hun skal delta på årets konferanse. Et av seminarene hun gleder seg til, er et om regional utvikling av Arktis hvor regionene spiller en rolle.

– Jeg er selv fra Tromsø og er stolt av at vi har Arctic Frontiers. Jeg gleder meg til å møte folk jeg har møtt på andre konferanser og kurs og vise dem Tromsø og hva vi kan få til gjennom konferansen, avslutter Kallbekken.

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 09.01.17 19:00 Oppdatert: 09.01.17 19:28
Vi anbefaler