Om forskning på effektene fra havbruk
Professor Torstein Pedersen
Instituttleder Geir Rudolfsen
Dekan Edel O. Elvevoll, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
Havbruk og særlig lakseoppdrett har hatt en svært hurtig vekst, og myndighetene har ønske om en videre vekst. Kunnskapsnivået og forskningen er på etterskudd i forhold til aktuelle problemstillinger som lakselus og hvordan havbruk påvirker fjordøkosystemene.
I et åpent brev til UiT Norges arktiske universitet (UiT) stiller utviklingslagene rundt Ullsfjorden og Naturvernforbundet en rekke spørsmål om UiTs rolle i et forskningsprosjekt i Ullsfjorden som har som mål ”å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid”.
Forfatterne av leserbrevet uttrykker stor skepsis til påstanden om at det er liten kunnskap om hvor i økosystemet stoffene fra lakseoppdrett som ikke ender som laks, havner hen. De viser til at det finnes nok slik kunnskap fremskaffet av lokalkjente fiskere og miljøvernorganisasjoner. Vi er ikke uenige i at andre enn forskere sitter på viktig kunnskap. Samtidig er det også forskernes jobb å prøve å framskaffe ny og aktuell kunnskap. En stor utfordring for framtidas havbruk er å utvikle næringa slik at dens fotavtrykk i økosystemene begrenses.
En av de største utfordringene når man skal drive forskning i det marine miljø er at man ikke kan sette opp eksperimenter med store økosystemer på lignende måte som på landjorden. På landjorden kan man sette opp avgrensede områder der noen områder utsettes for en effekt (for eksempel gjødsling), mens andre områder som i utgangspunktet er like, fungerer som upåvirkede kontrollområder. Det er betydelig vanskeligere å måle effekter under vann enn på landjorda, og det er flere aktiviteter (fiskerier, jordbruk mm) som allerede påvirker økosystemene og som er vanskelig å kontrollere i havet.
En av metodene som er foreslått i det omtalte forskningsprosjektet er en undersøkelse av det samme området før, under og etter at et oppdrett i fullskala gjennomføres. Det kan høres underlig ut at det er gjennomført få slike studier, men slike studier er omfattende, har lang varighet og forutsetter at man har en lokalitet som ikke er påvirket av oppdrett. Det er også slik at noen områder er godt undersøkt marinbiologisk over tid og dermed også i større grad egnet for slike før, under og etter-studier, hvor fjorden før er sin egen kontrollgruppe. Med globale endringer er det også riktig at fjorder uten oppdrett har en stor verdi som referansefjord og kontrollgruppe, til tross for at hver fjord har unike egenskaper.
Det er som nevnt et stort etterslep på dokumentasjon og kunnskap om oppdrettets påvirkning av fjordene. UiT vil bidra både til å framskaffe ny kunnskap som er nyttig for forvaltning og næring, og å utdanne studenter som har oppdatert kunnskap om havbruksnæringa og havbrukets effekter på økosystem og fjorder.
Når det gjelder dette konkrete prosjektet, har vi stor forståelse for at det oppleves som omkamp på en kystsoneplan som er fremkommet gjennom brede og demokratiske prosesser. UiT har derfor valgt å ikke delta videre i dette prosjektet.
