Kan skiftarbeid føre til klasehodepine?
Det er påfallende mange skiftarbeidere som lider av klasehodepine. Er det den biologiske klokka vår som er synderen?
«Selvmordshodepine», sier vi på folkemunne. Heldigvis er det ikke så mange av oss som er rammet, men for de som er det kan smertene være uutholdelige. Ifølge Den norske legeforening skal smertene angivelig være verre enn både nyrestein og fødsler, så da er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor dette kallenavnet har oppstått.
Ingen vet helt hva som forårsaker denne sykdommen, men en ny studie viser at veldig mange av de som er rammet jobber skift.
– I den generelle befolkningen er det rundt 30 % som er skiftarbeidere. Men halvparten av de som lider av klasehodepine jobber skift, forteller Hilde Karen Ofte, som har undersøkt dette i forbindelse med sin doktorgrad for Institutt for klinisk medisin ved UiT – Norges arktiske universitet.
Biologisk klokke i utakt
I forbindelse med doktorgraden ble alle pasienter som hadde vært innom Nordlandssykehuset i Bodø eller Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø fra 2000 til 2010 registrert. Til sammen dreide dette seg om 206 pasienter, og av de 188 som fikk invitasjon til å delta i studien, var cirka halvparten skiftarbeidere.
– Vi vet selvsagt ikke om det er slik at disse pasientene velger å jobbe skift fordi det passer deres sykdomssituasjon best, eller om skiftarbeidet fører til økt risiko for å utvikle klasehodepine, sier Ofte.
– Men man kan tenke seg at hodepinen blir trigget av at den indre biologiske klokka går i utakt med den ytre døgnrytmen, mener hun.
Regelmessige anfall
– For de fleste kommer hodepineanfallene veldig regelmessig. De kommer gjerne på nøyaktig samme tidspunkt hver eneste dag eller natt i perioder, og er hyppigst på våren, forteller Ofte.
Kroppens biologiske rytmer blir styrt av den biologiske klokka i hjernen vår. Siden anfallene er påfallende periodiske, antar man at det kan være en sammenheng med den overordnede biologiske klokka.
| Fakta om klasehodepine |
|
Klasehodepine er kraftige anfall med hodepine, vanligvis lokalisert bak et øye. Disse anfallene kommer som regel i puljer på 1-4 anfall per dag i 4 –12 uker. Hvert anfall varer vanligvis mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling, og mellom anfallene får man seg som regel en liten pause uten hodepine. Med på kjøpet får man gjerne et rødt øye, tåreflod, nesetetthet, rennende nese, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille og nedseget, hovent øyelokk. Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI). |
B-mennesker?
Er du klar for dagen lenge før hanen galer, eller sliter du med å få gjort noe som helst fornuftig før lunsj? Vi mennesker liker ofte å definere oss selv som A-mennesker eller B-mennesker i forhold til hvilken døgnrytme vi foretrekker. Dersom teorien om en sammenheng mellom klasehodepine og den biologiske klokka er riktig, kan man spørre seg om fordelingen av A- og B-mennesker er annerledes blant klasehodepinepasientene enn hos andre. Ofte undersøkte dette i sin studie, men kunne ikke finne sikker forskjell mellom klasehodepinepasienter og friske.
–Vi finner en høy andel B-mennesker blant pasientene, men ikke sikkert flere enn blant en gruppe danske, friske personer som tidligere er undersøkt. Det finnes flere B-mennesker jo lengre bort fra ekvator du kommer, så dette kan være et generelt fenomen hos den nordnorske befolkningen, sier Ofte.
Kronisk sykdom
Ved hjelp av pupilleundersøkelser og måling av blodkarene på netthinna på de pasientene som var inne i en hodepinefri fase, ble det gjort funn som tyder på en permanent forstyrrelse i det autonome nervesystemet.
– Dette viser at klasehodepine er en kronisk sykdom som er til stede selv når man ikke har symptomer, forteller Ofte.
Håp om bedre behandling
I dag består behandlingen av klasehodepine av sprøyter, inhalasjon av oksygen via maske, forebyggende medisin eller kortison. Ofte forteller imidlertid at enkelte pasienter ikke har noen effekt uansett hvor mange behandlingstyper de prøver, og viktigst av alt: det finnes ingen kur.
– Vi vet veldig lite om mekanismene bak klasehodepine. Hvis vi finner ut mer, kan vi forhåpentligvis også utvikle bedre behandlinger på sikt, håper hun.
Les også: Negative tanker ødelegger søvnen til smertepasienter
Les også: Paracet, snillere enn sitt rykte?
