Møte med virkeligheten i strafferett
Faget strafferett på jusstudiet er ikke som før. Fra og med i høst er faget endret i mer praktisk og virkelighetsnær retning, og denne uka har studentene fått et innblikk i det omfattende arbeidet som gjøres i en straffesak – utenfor rettssalen.
Mer praktiske erfaringer
Mandag var hele 4. avdeling juss ved UiT på Politihuset og fikk innføring i hvordan man etterforsker en straffesak. På tirsdagens forelesning var det ikke en jusprofessor som foreleste. Det var en patolog. Etter ham fulgte en ekspert på DNA. Faget strafferett på jusstudiet har gjennomgått store endringer, og målet er mer praktiske erfaringer med yrkeslivet.
Må ha kunnskap om etterforskning
- En del av våre studenter vil komme til å jobbe med strafferett; som forsvarere, politiadvokater eller dommere. Da er det viktig at de har et innblikk i hvordan etterforskningen foregår, forteller førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Anett Beatrix Osnes Fause.
Hun er leder for prosjektet «Strafferett i ny drakt» på Det juridiske fakultetet. Målet er at studentene skal få mer praktiske og direkte erfaringer med yrkeslivet.
Les også: Strafferett i ny og engasjerende drakt
Må kunne være kritiske
- Studentene må bli i stand til å se kritisk på etterforskningen som politiet har gjort, og for eksempel etterspørre om det mangler noe. Hvis man jobber for påtalemyndighetene som aktor så er man faktisk leder for etterforskningen. Da må man kunne være sikker på at alle steiner er snudd i saken, sier Fause.
Ikke nok å kunne argumentere
- Vi tar dette inn i undervisninga, fordi det ikke nytter om du er flink i rettssalen hvis det ikke er gjort godt nok forarbeid. Både aktor og forsvarer kan be om at spesifikke forhold blir undersøkt. Det å kunne argumentere godt i rettssalen er viktig, men å kunne stille spørsmål til etterforskninga er essensielt, slår Fause fast.
Må unngå bekreftelsesfeller
For eksempel må man være klar over faren for at etterforskerne låser seg fast i en teori for tidlig.
- Vi må etterstrebe å unngå det vi kaller «bekreftelsesfeller»; at politiet lager en teori for tidlig og så leter etter spor som kan bekrefte denne teorien. Påtalemyndighetene må inn for å kontrollere at man har etterforsket bredt nok, mener førsteamanuensisen, og bruker «Monica-saken» som eksempel. Da låste politiet seg i en teori om at den vesle jenta måtte ha begått selvmord. Det viste seg senere at hun var blitt drept av stefaren.
Påtalemyndighetene skal lede
- Nå skjerpes retningslinjene for etterforskning, og her vil vi på jusstudiet ligge i forkant, sier Osnes Fause.
Det er nå et mål at etterforskningen i større grad skal være ledet av påtalemyndighetene og ikke «leve sitt eget liv» hos politiet. Studentene skal derfor lære å lage en etterforskningsplan og utvikle en forståelse for hvilke skritt som må tas i etterforskninga.
Sakkyndige
Studentene lærer også om rollen de sakkyndige i en kriminalsak har. For eksempel når det gjelder tilregnelighet eller fysiske funn. Derfor fikk studentene denne uka også besøk av sakkyndig på DNA fra Rettsgenetisk senter og en professor i rettsmedisin og patologi fra UiT.
DNA-spor
- DNA får mer og mer betydning som bevis i straffesaker, forteller Fause. Som eksempel trekker hun fram Kristin Juel Johannesen-saken der en mann nylig ble dømt for drapet 15 år etter, fordi man nå har bedre metoder for å analysere DNA-spor. Grensen for hvem som kan registreres i DNA-registeret er utvidet og det gjør det lettere å få treff på DNA-søk. Det var gjennom et slikt register Kristin Juel Johannesens drapsmann ble funnet.
- Men det er viktig å vite hva et DNA-spor sier noe om. DNA kan også smitte over mellom ting og personer og ende opp ganske mange steder, understreker Fause.
- Det er kjempebra å få komme hit å fortelle litt om mitt fagfelt, det er noe jeg har savnet. Hvis studentene har forkunnskap om DNA, kan de enklere bruke det i rettslig sammenheng, sier Gunn-Hege Olsen fra Rettsmedisinsk senter, som fortalte studentene om DNA-spor tirsdag.
Trenger praktiske eksempler
Også professor i rettsmedisin og patologi, Lars Uhlin-Hansen, synes det var interessant å få bidra med sin kunnskap.
- Jeg har tro på praktiske eksempler i en noe tørr og teoretisk hverdag. Jeg tror det er nyttig for studentene å høre hvordan ting fungerer i det virkelige liv, sier Uhlin-Hansen.
- En jurist som ender opp som advokat eller politiadvokat vil komme i befatning med patologi. Da må man vite hvordan sakkyndige tenker og hva man kan forvente. Det er fint å gi studentene et lite innblikk i rettsmedisin, sier Uhlin-Hansen.
Les også: Høye forventninger til UiT
|
Flere endringer i strafferettsfaget ved UiT:
- Mer realistiske oppgaver. Før fikk studentene en «ferdig tygd» historie fra A til B med hendelsesforløpet i en kriminalsak. Nå får de utdelt samme papirer som man får i det virkelige liv (siktelsespapirer, avhør, legejournaler osv.) og må selv finne ut hva som har hendt. - Lærer om hvordan en aktor og advokat legger opp strategier for rettsakene sine. Studentene får konkrete innspill, tips og råd fra en forsvarsadvokat og en aktor. - Lærer mer om andre måter å behandle en sak på enn straffesak, som for eksempel Konfliktrådet og ungdomsstraff. Dette er alternativer man ønsker skal bli oftere brukt. - Økt fokus på etikk i behandling av straffesaker - Trener seg i argumentasjon i paneldebatter der studentene får utdelt roller. Kilde: Anett B. O. Fause, UiT. |
