Språkproblemer når alternativ medisin og skolemedisin møtes

Mange pasienter supplerer medisinsk behandling med alternativ behandling, men de kan bli skadelidende hvis de ulike aktørene ikke klarer å kommunisere med hverandre.

Wærås, Torgunn
Publisert: 21.09.16 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:43
Tromsø

 

Forsker Trine Stub er bekymret for at pasienter kan bli skadelidende når konvensjonelle og alternative helsearbeidere ikke klarer å kommunisere med hverandre. Foto: Christel Slettli Hansen

Alternativ behandling og skolemedisin har sjeldent så mye til felles, men en ting deler de: det er gjerne de samme pasientene som oppsøker begge. Omtrent halvparten av alle kreftpasienter velger å kombinere konvensjonell kreftbehandling med behandlingen fra en alternativ behandler.

 

– Alt er verdt å prøve men det betyr ikke at det ene må/skal utelukke det andre ang.behandling, skriver en kvinne på et norskt debattforum. Hun er langt fra den eneste som tenker på denne måten. 

– Vår erfaring er at flere pasienter opplever at behandlingstilbud som legger vekt på avslapning, velvære og sunt kosthold bedrer livskvaliteten. Mange synes det er viktig å kunne gjøre noe selv i forhold til sin sykdom, skriver kreftforeningen selv på sine nettsider.

Imidlertid viser forskning at legen og den alternative behandleren ikke klarer å kommunisere med hverandre på en effektiv måte.

– Konvensjonelle helsearbeidere og alternative behandlere bruker ofte forskjellig fagspråk når de skal beskrive sykdom. I tillegg har de forskjellig filosofisk ståsted, og snakker derfor litt forbi hverandre. Pasientene blir stående i midten, og må prøve å tolke informasjonen selv, sier Trine Stub, seniorforsker på NAFKAM. I forbindelse med sin Post. Doc. har hun samlet inn spørreundersøkelser for å undersøke kommunikasjonskløften mellom de ulike profesjonene.

Nylig fikk hun publisert en artikkel om temaet i BMC Complimenary and Alternative Medicine.

Behandler symptomer og bivirkninger

 

Mange pasienter velger å kombinere skolemedisinen med hjelp fra en alternativ behandler. Illustrasjonsbilde: Colourbox

I Norge har ikke alternative behandlere lov til å behandle alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft, men kan behandle symptomer og bivirkninger som gjerne dukker opp i kjølvannet av sykdomsbehandlingen. Det er gjerne her problemene oppstår.

 

– Tenk deg en pasient som får beskjed fra akupunktøren om at hun har en stagnasjon i lever-energien sin. Pasienten blir bekymret, og drar straks til legen for å fortelle at det er noe galt med leveren. Legen tar blodprøver, men prøvene viser at pasienten har normale leververdier. Begrepet stagnasjon i lever-energien er et begrep akupunktører bruker for å forklare et mønster av ubalanse som pasienten har, og som kan forklare pasientens symptomer. Alternativbehandlere har et annet fagspråk og en annen forståelse av patologi, enn det skolemedisinen har, sier Stub.

Pasienter ønsker dialog

– Pasienter ønsker gjerne en dialog med legen sin om den alternativ behandling, mener Stub. Hun forteller at de fleste føler seg fram om de kan snakke om det. Hvis de får inntrykk av at legen er negativ innstilt til alternativ behandling, velger de kanskje å ikke ta opp temaet.

– På den annen side er det viktig at helsepersonell får vite hvilke alternative behandlingsformer pasienten benytter, da det kan være en viss risiko forbundet med a kombinere enkelte typer kosttilskudd med konvensjonelle medisiner. Hvis pasienten ikke forteller legen sin om hvilke kosttilskudd han eller hun bruker, kan heller ikke legen opplyse om eventuelle bivirkninger som kan oppstå, forteller Stub.

Må finne et felles språk

 

Akupunktur er en populær behandlingsmetode mange pasienter velger. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Men er det noe håp i sikte?

 

– Det er viktig å finne et språk som begge forstår, tror Stub. 

– Hvis pasienten ønsker det, bør alternativbehandlere rapportere til pasientens lege om hva de gir av behandling, mener hun.

Oppgaven er ikke nødvendigvis enkel. Alternativbehandleren kan prøve å bruke skolemedisinens terminologi og diagnoser når de er i kontakt med helsepersonell. Helsepersonellet på sin side kan sette seg litt inn i alternativ behandling, men dette er ikke noe alle vil prioritere å bruke tid på. 

Hun tror at samarbeidet mellom ulike helseprofesjoner fungerer bedre i distriktene enn på større steder.

– Dette er nok fordi miljøet er så lite, og folk møtes oftere på flere forskjellige arenaer. Da blir det lettere å finne forståelse for hverandre, sier hun.

Stub skal nå forske videre på hvordan de to ulike yrkesretningene kan møtes. Forskning viser at det ikke er så mye som skal til for å bedre kommunikasjonen.

– Et kort kurs av noen få timers varighet kan være nok til at de forstår hverandre bedre, mener Stub.

Les også: Er vi nordmenn for naive når det gjelder alternativ behandling? 

Les også: Hvor stor nytte har vi av alternativ medisin?

Wærås, Torgunn
Publisert: 21.09.16 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:43
Tromsø
Vi anbefaler