Småhvaler på 1000 kg: En feltrapport fra Svalbard

Hvordan er det å være på feltarbeid?  En som i sommer var blant hvaler på over 1000 kg forteller.
Hotvedt, Susanne Olsrud
Publisert: 14.09.16 00:00 Oppdatert: 15.09.16 08:13
Tromsø

Feltarbeid i Arktis krever koordinasjon og erfaring. Marie-Anne Blanchet med blå lue. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

– Det er et helt spesielt sted, Svalbard, sier postdoktor ved Norges Fiskerihøgskole ved UiT, Marie-Anne Blanchet.

Seilskuta Meridian var vertskap for sommerens feltarbeid, som er en del av prosjektet «Ice Whales» ledet av Norsk Polarinstitutt. UiT er med på prosjektet som studerer blant annet hvithval (Delphinapterus leucas).

Undersøker miljøgifter

– Målet er blant annet å se på om klimaendringer og mindre is påvirker hvithvalene, forteller Marie-Anne Blanchet ved Norges Fiskerihøgskole, UiT.

Hvithvalene har brukt områdene foran isbreene, brefrontene, som matfat. Men som følge av issmelting trekker brefrontene seg nå opp fra havet, og opp på land. Da er ikke lenger disse områdene tilgjengelige for hvithvalene.

Også miljøgifter er blant det som studeres i prosjektet «Ice Whales».

– Selv om dette er små hvaler, veier de ofte over 1000 kg. Vi måler lengde og omkrets, så tar vi blodprøve, spekkprøver, prøver fra blåsten og skinnprøver for å undersøke nivåer av miljøgifter, fortsetter Blanchet.

Disse prøvene vil senere analyseres i laboratoriet, og kunne sammenliknes med prøver tatt tidligere år for å se om det er skjedd endringer.

 

 

Satelittsendere gir forskerne data på hvor hvalene vandrer. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Ser hvor hvalene vandrer

– Når prøvene er tatt får dyrene påmontert en satellittsender. Den forteller oss hvor dyrene vandrer og om hvor dypt og lenge de dykker, og temperaturen i vannet. Det har stor verdi at vi kan studere hvalene gjennom flere årstider, fortsetter Blanchet.

Siden hvalene har på satelittsendere kan forskerne også få data når vinteren kommer. Dette er en periode som det ellers er vanskelig å observere hvalene, siden polarnatten da gjør det svært mørkt på Svalbard. I tillegg er ofte hvithvaler vanskelig å observere på en direkte måte uten satelittsender.

 

– Vi tar også prøver fra større hvaler som blåhval (Balaenoptera musculus) og finnhval (Balaenoptera physalus) når vi treffer på dem. Fra dette får vi da samlet inn skinn- og spekkprøver som gir oss materiale til å undersøke genetikk, diett og forurensingsnivå hos hvalen, forteller Blanchet.

 – Jeg setter stor pris på å gjøre forskning rundt Svalbard, i Høyarktis, avslutter postdoktor Marie-Anne Blanchet ved Norges Fiskerihøgskole, UiT.

Marie-Anne Blanchet og en gruppe hvalross på sommerens feltarbeid på Svalbard. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Om prosjektet

Prosjektet «Ice Whales» er en del av et større prosjekt støttet av Norges Forskningsråd. Norsk Polarinstitutt leder prosjektet, med samarbeidspartnere fra UiT Norges arktiske universitet, NMBU Veterinærhøgskolen og University of Windsor, Canada. Har du spørsmål om feltarbeidet eller prosjektet kan du kontakte postdoktor Marie-Anne Blanchet på marie-anne.e.blanchet@uit.no.

Hotvedt, Susanne Olsrud
Publisert: 14.09.16 00:00 Oppdatert: 15.09.16 08:13
Tromsø
Vi anbefaler