Verdsetting av komplekse og ukjente økosystemtjenester
Resultat fra verdsettingsundersøkelser brukes i nytte-kostnadsanalyser. Da nytte-kostnadsanalyser er et av mange verktøy forvaltere og politikere bruker når de fatter beslutninger er det viktig at resultatene er så
presise som mulig. Avhandlingen ser nærmere på utfordringer knyttet til verdsetting av komplekse og ukjente økosystemtjenester.
Avhandlingen benytter seg av to studier som ser på den norske befolkningens preferanser for økt vern av kaldtvannskoraller utenfor norskekysten. Den første delen av avhandlingen ser nærmere på muligheten til å bruke allerede eksisterende internettpaneler for å gjennomføre verdsettingsstudier når miljøgodet er ukjent og komplekst. Videre analyseres i hvilken grad individer benytter seg av forenklingsstrategier og «tommelfingerregler» når de svarer på slike undersøkelser. Resultatene viser at det er mulig å bruke internettpaneler, men at det er flere mulige feilkilder og problemområder som det må tas hensyn til. Videre så finner avhandlingen en sammenheng imellom kunnskapen et individ har om miljøgodet og sannsynligheten for å forenkle i form av å ignorere informasjon i undersøkelsen. Avslutningsvis så viser avhandlingen at individer som har svart «feil» eller løyet på et oppfølgingsspørsmål er mer tilbøyelige til å ignorere informasjon og at svarene følger et mer tilfeldig mønster.
English summary:
The thesis uses data from two studies looking at the Norwegian populations preferences for increased protection of cold-water corals off the coast of Norway. The first part of the thesis takes a closer look at how suitable probability panels are to value complex and unfamiliar environmental goods. Furthermore, the thesis explores to what degree individuals use simplifying strategies and heuristics when answering such surveys. The results show that it is possible to use probability-based internet panels, but that there are several caveats and potential sources of bias that needs to be considered. Furthermore, the thesis finds a connection between knowledge about the environmental good and the probability to ignore attributes on the choice cards. In the concluding sections, the results show that individuals that have answered “incorrectly” or lied on a follow-up question are more likely to ignore information and have a more stochastic choice process.
Kommisjonen
Veiledere
- Professor Claire Armstrong, NFH
- Førsteamanuensis Margrethe Aanesen, NFH
Bedømmelseskomité:
- Professor Christian Vossler, Department of Economics, The University of Tennesee, USA (1. opponent)
- Professor Jette Bredahl Jacobsen, Department of Food and Resource Economics, University of Copenhagen, Denmark (2. opponent)
- Professor Arne Eide, NFH (internt medlem og leder av komiteen)
Disputasen ble avholdt på engelsk og ble ledet av instituttleder Michaela Aschan.
Personlig
Erlend Dancke Sandorf er stipendiat ved Norges Fiskerihøgskole. Hans forskning fokuserer på verdsetting av økosystemtjenester med spesielt fokus på ukjente og komplekse goder. Erlends forskningsinteresser retter seg mot respondenters adferd, og bruk av forenklingsstrategier og «tommelfingerregler», i diskret valgeksperimenter.
Navn: Erlend Dancke Sandorf
Institusjon/institutt: Norges Fiskerihøgskole
Telefonnummer/mobilnummer: 77623159/41211452
E-postadresse: erlend.d.sandorf@uit.no
