Kritisk søkelys på rettsoppgjørets dødsdommer
Konklusjonen er klar fra statsviter Baard Herman Borge ved Handelshøgskolen UiT, Norges arktiske universitet, Harstad. Sammen med historiker Lars Erik Vaale ved Høgskolen i Sørøst-Norge er han medforfatter av en kronikk i dagens VG (17.08.16) om rettsoppgjøret etter Krigen: «Haaland-dommen bør oppheves». Problemstillingene de reiser i kronikken, vil forøvrig bli nærmere utdypet i en bok de to utgir på Spartacus forlag i 2017.
I strid med Grunnloven
– Utstedelse av dødsdommer spilte en viktig rolle under rettsoppgjøret etter krigen. Det skulle gjenreise rettsstaten, men var likevel ikke uproblematisk i forhold til Grunnlovens prinsipper, sier Borge.
Han viser i den forbindelse til dødsdommene fra 1945-46 over torturistene Reidar Haaland og Karl-Hans Herman Klinge. I 2010 satte Høyesterett til side Klinge-dommen som grunnlovsstridig.
Tilbakevirkende lover
Saken aktualiserte grunnlovsforbudet mot tilbakevirkende lover, forankret i Grunnlovens § 97. Klinge ble nemlig tiltalt og dømt til døden etter krigsforbryteranordningen av 4. mai 1945 for handlinger begått før dette, opplyser Borge.
– Det ble advart mot en slik lovanvendelse fra blant andre jussprofessorene Frede Castberg og Johs. Andenæs. De to henvendte seg direkte til justiskomiteen, og hevdet at anordningen var i strid med tilbakevirkningsforbudet, og at bruken av den ville kaste en skygge over rettsoppgjøret for fremtiden, sier Borge.
Høyesterett opphevet dødsdom
Men de to jussprofessorene talte for døve ører, for anordningen ble senere stadfestet av både Stortinget og av Høyesterett. Flertallet av dommerne i Høyesterett mente at folkeretten hjemlet dødsstraff for tortur da anordningen ble gitt, mens fire av dommere mente tilbakevirkningsforbudet også måtte gjelde overfor en utenlandsk krigsforbryter. Mindretallet skulle altså i ettertid vise seg å få rett i sin lovfortolkning, i og med Høyesteretts tilsidesettelse av Klinges dødsdom 64 år senere.
– Nå er tiden inne for å sette også Haaland-dommen til side, påpeker Borge.
– Da vil Grunnlovens prinsipp om uavhengige domstoler gis en høyere moralsk status enn den hadde under rettsoppgjøret og større legitimitet til Norges kamp mot diktatur og lovløshet. For det er i krisetider, når prinsippene settes under press, at det er viktigst å forsvare rettsstaten, minner førsteamanuensis Baard Herman Borge om.
