ENEt unikt forskerparadis
I en liten fjord sørvest på Svalbard har polske forskere alt de trenger for å produsere god forskning. Det kommer også UiT til gode. Se video!
– Her har du 24 plakater, en til hver av dere på toktet. Disse kortene har vi ikke så mange av, for de er så populære, sier Krystyna Kozioł og holder fram et postkort med bilde av en isbjørn.
Hun er en av tre kvinner som jobber på den polske forskningsstasjonen i Hornsund, og nå står hun utenfor stasjonsbygget og skal ta avskjed med toktlederen for årets Outreach-tokt, Paul Wassmann. Overalt rundt dem står det forskningsinstrumenter, som alle er i bruk nå på sommeren.
Les alt om årets Outreach-tokt
– Skal jeg hente en pose? spør hun så.
– Takk, men jeg har en stor redningsdrakt nede på stranda som jeg kan ha dem i når vi kjører tilbake til båten, smiler Wassmann og tar plakatene og postkortene under armen.
Deltakerne på forskningstoktet til UiT har vært i land på besøk, hørt foredrag og fått servering, i tillegg til en omvisning på stasjonsområdet. Med seg på veien hjem får de noen gaver fra besetningen på stasjonen.
– Det er tredje gang jeg er her, og det er bestandig artig å komme tilbake hit. Polske mennesker er kjent for å være veldig gjestfrie, så man er alltid hjertelig velkommen. I dag kom vi til dekket bord med kaffe og godteri og et hyggelig foredrag som viste oss bredden av forskningen de gjør på denne stasjonen, sier instituttleder ved Institutt for geologi, UiT, Matthias Forwick.
Rikt dyreliv
Hornsund er en fjord som ligger sørvest på Spitsbergen og strekker seg østover til bunnen av Hornbreen. Hornsund ligger i en nasjonalpark, med et rikt dyreliv og steile brefronter som stuper ut i fjorden. Om vinteren er det ikke sjelden med isbjørnbesøk, og i fjellene rundt stasjonen yrer det av liv fra fuglekoloniene.
I Hornsund ligger også Isbjørnhamna, der polakkene har hatt sin forskningsstasjon siden 1957. Hvert år kommer det en ny gruppe polske forskere hit, for å overvintre i ett år, og som regel bor det mellom ti og tolv personer her.
– Vi får også besøk av gjesteforskere om sommeren, og det hender at vi er over 40 personer her samtidig, sier stasjonsleder Jarek Zaybczkowski.
Karine Nigar Aarskog
Karine Nigar Aarskog
Karine Nigar Aarskog
Den polske forskningsstasjonen ligger godt plassert med gode muligheter for forskning.
Her forskes det innen blant annet seismologi, glasiologi, biologi, luft, meteorologi og vannmasser. Bare i fjor ble det skrevet 133 vitenskapelige artikler herfra. Det imponerer Forwick.
– Dette er et veldig lite sted som ligger i isødet, men likevel forskes det bredt på mange relevante ting som fores inn i internasjonale nettverk og er av stor internasjonal betydning. Et gjentatt ord her, er samarbeid, sier Forwick.
Må forstå nåtida
Instituttlederen er en av de som har stor glede av forskningen som gjøres i Hornsund.
– Jeg er maringeolog, og jobber med å se på hvordan isbreer har oppført seg i fortida. Gjennom det prøver jeg å forstå store issystemer som Grønland og Antarktis. Til det har vi hatt et mangeårig samarbeid med polske kolleger, spesielt her i Hornsund og i en del av Hornsund som heter Brepollen, sier Forwick.
Sammen med kollegene har han kartlagt og tatt prøver av havbunnen med forskningsfartøyet til UiT for å finne ut hvor fort og hvorfor isbreer trekker seg tilbake. I tillegg veileder de PhD-studenter sammen.
Forwick trekker også fram et spesifikt samarbeid med polske kolleger som undersøker Hornbreen og hvor mye vann og sedimenter som kommer ut av den i løpet av et helt år.
– For å forstå det som har skjedd i nyere historie, er det verdifullt å vite hva som skjer i dag. Vi må forstå nåtida for å kunne tolke fortida, og hvis vi forstår fortida, vil det være mer pålitelig å kunne si noe om framtida. Her er Hornsund og samarbeidet med polske kolleger et fantastisk eksempel. Vi er veldig glad for at vi har denne muligheten til å forske så tett i lag, sier han.
– Jeg samarbeider mest med Matthias, men også med forskere fra Universitetssenteret på Svalbard og innenfor noen andre norske prosjekter, sier Mateusz Moskalik fra Institutt for geofysikk, Polish Academy of Science.
– Min mening er at forskningen her ikke kan gjøres av bare én nasjon, men at det er bra å samarbeide og sammenligne resultatene, legger han til.
Varmest siden 1957
De polske forskerne er kjent for sine lange dataserier, som kommer godt med spesielt i klimaforskning.
– I vårt land har vi ikke så mye penger til å bruke på forskning, så hvert år gjør vi det samme, i små, men faste programmer. Det er vår tradisjon. Derfor har vi lange tidsserier med målinger av hav og breer og innen meteorologi, sier Moskalik.
Dominika Dąbrowska jobber som meteorolog og har fått oppleve klimaendringene på kroppen det året hun har vært her.
– I år har det vært den varmeste juni, juli, desember og mai siden stasjonen ble bygget. Da kan man virkelig se klimaendringene hver dag, sier hun.
Dąbrowska står sammen med en av stasjonens hunder, som hun skal ha med seg hjem når hun drar.
– Det er en veldig fin hund som har reist mye med skuter og båt og som blir med meg tilbake til Polen. For meg har det vært en veldig interessant opplevelse å være her i ett år. Det har vært noen opp- og nedturer, og til tider hardt, men men jeg er glad for å ha fått oppleve det, sier Dąbrowska.
– Det er vakkert sted. Jeg kommer til å savne det, supplerer Kozioł.
Bra med begge kjønn
Stasjonslederen, som har sitt andre opphold, forteller at de har et veldig godt miljø på stasjonen, og han tror mye av grunnen er at begge kjønn er representert.
– Den første vinteren min var det bare menn her, men det er bedre å ha både kvinner og menn. Det blir et mer normalt liv, mer som hjemme. Vi samarbeider godt, sier han.
Zaybczkowski legger til at det er helt naturlig for dem å invitere forskere fra andre land til samarbeid.
– Et sted som dette er internasjonalt, så det er bra at det kommer folk fra andre land og jobber med sine program. Det er en god idé, sier han.
Om ikke lenge skal denne gruppa avløses av en annen gruppe forskere. Men samarbeidsviljen og gjestfriheten blir trolig den samme.
– De som holder til på stasjonen jobber med de faste programmene, men det kommer også forskere fra andre steder med egne program, og de skriver sine egne publikasjoner. Dette er en forskningsstasjon som er åpen for alle, avslutter Zaybczkowski.
Hornsund:
* En fjord på sørvestsiden av Spitsbergen. Fjorden har innløp mellom Worcesterpynten i Wedel Jarlsberg Land i nord og Hornsundneset i Sørkapp Land i sør. Den har en bredde på 12–15 kilometer og en største dybde på omtrent 260 meter.
* Fjorden ligger innen grensene til Sør-Spitsbergen nasjonalpark.
* Fjorden er et viktig leveområde for isbjørn, og det viktigste trekket for isbjørn mellom Storfjorden og Vest-Spitsbergen går her.
* Den eneste bebyggelsen i området er en polsk forskningsstasjon fra 1957 i Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund. Ved stasjonen var det tidligere opptil 25-30 beboere, men nå bor det til enhver tid 10-12 polske forskere her.
* 1. februar 1990 ble det opprettet et norsk postkontor i Isbjørnhamna med adresse 9177 Hornsund. Postkontoret ble nedlagt 20. september 2002.
(Kilde: Wikipedia.no)
Relaterte nyheter
Da Lasse Thoresen som 18-åring opplevde at faren døde i armene hans, var det musikken som hjalp ham. Nå skal han finne lyden av Arktis. Se video!