Avgjør bakteriene i tarmen om du er tykk eller tynn?
Illustrasjonsfoto: www.colurbox.com
Bakteriene i tynntarm og tykktarm kalles normalflora, eller tarmflora, og disse bakteriene er fortsatt et stort mysterium. De er nemlig ikke bare opptatt med å fordøye maten du spiser, de har innvirkning på utrolig mye mer.
Nå forskes det blant annet på om normalfloraen vår bestemmer om vi er overvektige eller ikke. Det skriver professor emeritus Tore Midtvedt ved Karolinska institutet i Stockholm og vår egen professor Ørjan Olsvik ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, i et blogginnlegg om bakteriene vi har i tarmen.
– Nylige studier viser at hvis man overfører tarmflora fra fete mus til normale mus, blir også de normalvektige musene fete. Og motsatt, tarmflora fra normale mus gjør fete mus slankere. Disse studiene følges nå opp på mennesker, og kan gi et alternativ for å korrigere uønsket overvekt, forteller Olsvik.
Antibiotika ødelegger tarmbakteriene
Tarmbakteriene våre kan nemlig endres, og de ødelegges dersom man går på langvarige antibiotikakurer.
– Langvarig antibiotikakur kan gi skade på tarmfloraen. Milliarder av gode bakterier kan dø, og andre, kanskje uønskede bakterier, kan ta deres plass i tarmen. Antibiotikaene kan gjøre at deler av tykktarmen blir uten beskyttende tarmflora.
Tarmen kan da få Clostridium difficile-bakterier, som produserer giftstoffer og ødelegger innsiden av tarmen. De lager store sår, som igjen er vanskelig å behandle med mer antibiotika. Dette kan være en livstruende tilstand.
Frisk avføring til syke pasienter
Normalfloraen fra friske mennesker kan faktisk lege syke mennesker.
– I 1958 behandlet den amerikanske gastrologen Eismann en pasient med tarminfeksjon ved å tilføre normalflora i form av avføring fra en frisk person. Dette kalles fecal mikrobiota transplantasjon, sier Olsvik, og forteller at det nå jobbes intensivt flere steder i verden – også i Norge inkludert Nord-Norge - med å fylle kapsler med avføring eller dyrkede tarmbakterier fra friske personer. Da kan langt flere pasienter få redusert sine tarmplager.
Farlig med tarmskylling
Bakteriene i tarmen styrer altså vår helse, og det er mye som tyder på at bakteriene ikke bare ordner fordøyelsen, men at den også kommuniserer med vårt immunsystem, hormonsystem og nervesystem.
– Kanskje gir tarmen signaler til sentralnervesystemet også, undrer Olsvik, og fraråder alle trenden med tarmskylling, for den renser bort nødvendige og viktige bakterier som skal være i tarmen.
– Tarmbakteriene betyr langt mer for vår helse enn hva vi har trodd tidligere. Har vi en tarmflora som ikke gir oss besvær, bør vi stelle godt med den, det vil si unngå å skade den, enten ved unødig bruk av antibiotika eller andre stoffer som kan påvirke den.
Les hele blogginnlegget til professor Ørjan Olsvik og professor emeritus Tore Midtvedt her
Les også: Hermer stoffopptak via hud og tarm
Les også: Ungdom sendt gjennom tarmene
Forskning på fecestransplantasjon ved UiT og UNN:
Fecestransplantasjon - en kur for det meste?
