Ny professor II ved forskningsgruppe for Ferdighets- og prestasjonsutvikling

Hva har fått en som er født i Stockholm til å interessere seg for Tromsø, med subarktisk klima og lys hele døgnet fra april til august?

Jeg fikk et spennende tilbud om ut i fra min erfaring å aktivt bidra til utviklingen av forskningsmiljøet innen idrett ved UiT. Jeg er genuint opptatt av forskning og Tromsø og Nord-Norge byr på fantastiske naturgitte forutsetninger for en skiforsker. Kombinasjonen av hav, fjell og omgivende natur er dessuten en fantastisk stimuli til kreativitet.

Hva forsker du på?

Forskninga mi fokuserer hovedsakelig på langrenn og alpint, og integrerer fysiologi og biomekanikk. Men jeg forsker også på andre idretter (løping/orientering, sykling/MTB og svømming) og mere generelle emner som hvilke effekter ulike typer av utholdenhetstrening og det ytre miljøet (hyperoxia/hypoxia) har på idrettslig prestasjonsevne. I tillegg har vi den seneste tiden gjennomført flere studier om effekten av fysisk aktivitet på helse, studier som bl a er viet oppmerksomhet i New York Times.

Hvordan begynte du å jobbe med idrettsforskning og var det noe du alltid hadde hatt lyst til å gjøre?

Jeg har alltid vært interessert i idrett og har selv konkurrert i flere idretter. Min utdannings- og yrkesmessige bakgrunn, før jeg begynte å fokusere på forskning, var retta mot arbeid med eliteutøvere som kiropraktor og som trener for verdensledende utøvere i langrenn og kajakk. Det var slik jeg møtte Professor Bengt Saltin. Etter mange timer med interessante diskusjoner, sa han til meg, «HC, du stiller så mange spennende spørsmål – du burde forske på idrett». Prof. Saltin’s kunnskap og entusiasme inspirerte meg til å endre retning, og etter studier ved Gymnastikk- og Idrettshøgskolen i Stockholm tok jeg doktorgraden min i Medisinsk Vitenskap ved Karolinska Instituttet i Stockholm. I det hele tatt så har min store personlige interesse for idrett ført til mange ideer som vi har anvendt til å hjelpe idrettsutøvere og øke prestasjonsevnen.

Hvorfor er jobben du gjør viktig?

Hovedmålet mitt initialt har vært å bidra til utvikling av langrennssporten. Samtidig har jeg også sett på langrenn som en unik eksperimentell modell som lar oss få innsikt i arbeidsfysiologi og bevegelseslære. Langrenn er unik på den måten at det finnes flere stilarter som har ulike delteknikker (klassisk vs. skøyting, diagonalgang vs. staking etc.) som på ulike vis involverer overkroppen og beina, på belastninger som er tilsvarende eller til og med over vår aerobe kapasitet. Vårt vitenskapelige arbeid involverer utstrakt internasjonalt samarbeid og jeg er stolt over at Swedish Winter Sports Research Centre (Nationellt Vintersportcentrum) har blitt en velkjent og attraktiv samlingsplass (”vitenskaplig hub”), ikke bare for forskere som er interessert i vinteridrett, men også for fysiologer som studerer basale mekanismer ved å bruke langrenn som modell.

Tror du at ditt arbeid kan utgjøre en forskjell?

Absolutt. Vårt arbeid har bidratt signifikant til å utvikle idretten og har hatt betydning for treningslære og treningspraksis, i tillegg til å bidra med å øke prestasjonsevnen. Langrenn er en populær aktivitet som benyttes i rekreasjonssammenheng i flere deler av verden og deler av vår forskning har økt forståelsen av de mange positive treningstilpasningene og helseeffektene ved denne type av mosjon. I vitenskapelig sammenheng så håper jeg at våre studier har bidratt til å øke den generelle forståelsen av arbeidsfysiologi. I tillegg har vår tilnærming med å kombinere fysiologi med biomekaniske målinger inspirert andre idrettsforskere til å gjennomføre studier som integrerer flere fagdisipliner.

Hvordan ser en typisk dag ut for deg?

Jeg starter omtrent alltid dagen med å trene. Hvilke aktiviteter jeg driver avhenger av årstiden. Hjemme på denne årstiden kan en typisk start på dagen være 45 min med kajakkpadling etterfulgt av en time løping på fjellet i Åre der jeg bor. På vinteren går jeg mye langrenn og en del ski-touring/randonee.

Arbeidet mitt er mangfoldig. Som forsker skriver jeg vitenskapelige artikler, møter andre forskere og studenter, veileder doktorgradsstudenter og forskere som er i starten på sin karriere, organiserer prosjekter, analyserer data, søker om penger, besøker utenlandske forskningsgrupper som jeg samarbeider med og holder foredrag og presentasjoner på konferanser.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg trives med å prøve å finne løsninger på spørsmål og å overføre kunnskap til idrettsutøvere, trenere og forskningsmiljøet. Som entrepenør trives jeg med å utvikle omgivelsene og å coache mennesker, initiere og ikke minst fullføre prosjekter og å ha en påvirkning på utvikling av idrettslig prestasjonsevne. Jeg har stor fleksibilitet i jobben min og den store variasjonen i arbeidsoppgaver gir meg energi. Det er aldri kjedelig; til det er utfordringene for mange.

Hva liker du minst?

Meningsløse møter...

Fortell noe om deg selv som kanskje overrasker oss…

Jeg liker å gå I Årefjellene, der jeg bor, å blåse i neverluren min! Jeg er også veldig interessert i vin, og da særlig fra regioner rundt den 45te nordlige breddgraden, halvvegs mellom Nordpolen og ekvator, med en interessant balanse mellom temperatur, luftfuktighet og jordsmonn.

Hvilke råd vil du gi til studenter og forskere som er i starten på sin karriere?

Ikke tenk for mye på målene dine. I stedet bør du ha det artig når du jobber; da kommer også resultatene.

Se utfordringer som noe positivt og gjør det beste ut av dem.

Til slutt, hvor tror du veien går for universitetet i Tromsø og satsing på ski- og vinteridrett?

Jeg ser et svært stort potensiale i å utvikle idrettsforskningen i Nord-Norge/Tromsø. Her finnes det betydelige muligheter for utøvere, trenere, forskere og for turisme/næringsliv til å agere og skape utvikling. For meg er det selvsagt at verdens nordligste universitet – med sine unike forutsetninger i et land med sterke tradisjoner og stor interesse for friluftsliv – kan bli en av de verdensledende forskningsmiljøene innen vinteridrett. Idrett og friluftsliv er en naturlig profil for universitetet som kommer til å øke attraktiviteten samt rekrutteringen av flere studenter og besøkende til regionen.

Med dette var vår samtale slutt for denne gangen. Den interesserte leser kan besøke Holmberg sin hjemmeside på Research Gate for å se nærmere på professorens publiseringer og forskningsaktivitet (https://www.researchgate.net/profile/Hans-Christer_Holmberg).