– Skulle gjerne vært lenger – men vi kommer tilbake!

– Harstad ble liksom byen vår etter hvert. Opplevde flere ganger å bli stoppet på gata av fremmede som spurte om veien – og da kunne vi stolt hjelpe dem!
Nilsen, Kjetil
Publisert: 25.05.16 00:00 Oppdatert: 26.05.16 09:06
Harstad

De to amerikanske studentene Rhianna Costiloe og Breanne Sherlock har tilbrakt de siste fire månedene på praksisopphold i Harstad. Nå går turen hjem til Nord Dakota, der de studerer ved Minot State University.

Breanne Sherlock (t.v.) og Rhianna Costiloe: - Vi kommer tilbake!
Foto: Kjetil Nilsen/UiT

Tidligere HiH og universitetet i Minot inngikk partneravtale for flere år siden, og har hatt både faglig kontakt og studentutveksling innen vernepleie, barnevern og sykepleie. Samarbeidet er videreført etter fusjonen mellom HiH og UiT Norges arktiske universitet.

Rhianna Costiloe studerer Human Services, som nærmest kan sammenlignes med den norske vernepleierutdanningen, mens Breanne Sherlock utdanner seg som Special Edudcation Teacher.

Under praksisoppholdet har universitetslektor Marit Rustad, ved avdeling vernepleie, vært studentenes kontaktlærer.  

– Midt i blinken

– Min praksis var på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede og på et avlastningssenter for barn og unge i Kanebogen, her i Harstad. Midt i blinken for meg, sier Rhianna.

– Og jeg ble til og med veiledet av en vernepleier som hadde hatt utvekslingsopphold i Augsburg, Minnesota, legger hun til.

Handling viktigere enn språk

Språkbarrieren bød ikke på problemer med brukerne, hevder hun. – Når det kommer til stykket; er ikke det viktigste hva du sier og hvilket språk du snakker, men hvordan du opptrer og behandler mennesker, understreker hun.  

– For øvrig mener jeg det gjøres virkelig mye bra her i Norge for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser - både når det gjelder tilrettelegging av ulike tjenester, helsestell og omsorg. Og jeg vil ta med meg tilbake hvor viktig det er å ha personale med høyere utdanning og erfaring i arbeidet med denne gruppen mennesker, uttrykker Rhianna.

Trist å ta farvel

– Men det blir rart å reise hjem, og det var trist å ta farvel med ungene jeg jobbet med, sier Breanne. Hun hadde sin praksis på Stangnes ungdomsskole.

Breanne Sherlock (t.v.) og Rhianna Costiloe sammen med sin faglige kontakt ved UiT Harstad, universitetslektor Marit Rustad.
Foto: Kjetil Nilsen/UiT

– Skolen er spesielt tilrettelagt for elever i alderen 8-13 år som er skoletrøtte, og som foretrekker en mer praktisk tilnærming til læring. Opplegget fungerte veldig fint, sier hun.

Ingen språkproblemer

– Vi var gjennomsnittlig tre lærere i hver klasse. Det gjorde at vi kunne jobbe i team og holde elevene samlet i klassen hele tiden. Når en enkeltelev ble litt problematisk, kunne en av oss gi han eller henne spesiell oppmerksom, istedenfor å ta vedkommende ut av klassen til et eget rom, slik vi ville gjort i USA, sier Breanne.

Heller ikke hun melder om språkproblemer. – Nei, tvert imot. Jeg opplevde faktisk at elevene syntes det var fint å få snakke engelsk med meg. De mente det var en morsom måte å lære engelsk på, og noen sa selv at de var blitt mye flinkere på den den tiden jeg var der, avslutter Breanne. 

Nilsen, Kjetil
Publisert: 25.05.16 00:00 Oppdatert: 26.05.16 09:06
Harstad
Vi anbefaler