Når diagnoseperspektivet overstyrer samisk bakgrunn
Skolen mente det ville bli for vanskelig for han å være tospråklig. Ifølge han selv har dette hatt store konsekvenser for hele livet hans. Han opplever stadig å ikke få innpass i samiske miljøer på grunn av at han ikke kan samisk.
Dette eksemplet kom fram i en forskningsstudie (2014-16) av situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser, som legges fram på en konferanse i Harstad 25. og 26. april. Studien er
gjennomført av forskergruppen «Mangfold & toleranse» ved UiT Norges arktiske universitet, Harstad.
Eksempelet er karakteristisk for hva en del samer med funksjonsnedsettelser opplever i møte med storsamfunnet: På skolen, i arbeidslivet, når de går til legen, i kontakt med NAV m.m. Da rettes fokus mot diagnose, mens deres samiske tilhørighet i begrenset grad tas hensyn til.
 |
| Henrik Olsen, Sametingsråd for helse og kultur, åpner konferansen |
Feilfokus
Hvorfor er det problematisk å bare fokusere mot diagnose og ikke samisk tilhørighet?
Å utforme tjenester utelukkende på bakgrunn av diagnose kan medføre at en, som i eksemplet ovenfor, ikke får opplæring i sitt samisk morsmål, og dermed hindres tilgang til eget språk og kultur.
Det kan få store konsekvenser for sosialisering, identitetsdannelse/ -forankring, relasjonsbygging og innpass i individets lokal samiske hjemsted/- miljøer. Dette gjelder alt fra familie- og vennesammenkomster til f.eks. politiske utvalg og organisasjonsarbeid. Å ikke få tilgang til samisk språk strider imot Grunnlovens § 108, hvor det påpekes at staten er pålagt å legge forholdene til rette for at den samiske befolkningen kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter.
Hjelpeapparat som kommuniserer på norsk
Flere av studiens informanter forteller om utfordringer i forbindelse med begrenset tilgang til velferdstjenester på samisk. Et eksempel er en voksen mann med utviklingshemming og store omsorgsbehov som alltid har hatt samisk som førstespråk. De samiske foreldrene til mannen forteller at de helt fram til i dag har forholdt seg til et hjelpeapparat som nesten utelukkende kommuniserer på norsk.
Mesteparten av informasjonen har dermed gått dem hus forbi, noe som selvsagt har påvirket både utredningen og oppfølgingen av sønnen. Et annet eksempel er en eldre samisk kvinne som de siste månedene har slitt stadig mer med helsa. Hun kommer ut fra sin (norske) lege uten at utfordringene hennes har vært diskutert, og med avtale om ny kontroll neste år. Kvinnen har en opplevelse av å ha fått god nok hjelp fra legen.
Flere forhold kan spille inn. Dersom legen hadde kjent til samisk kultur, hadde han/hun visst at en del samer helst ikke snakker om sykdom (Bongo, 2012), og at kvinnen dermed ikke uten videre ville fortelle om egen helse status. Med kjennskap til typiske samiske kommunikasjon former, hadde legen kanskje lagt opp samtalen noe annerledes. I samisk språkføring, kommuniserer en mer indirekte og snakker «rundt» saken og forsiktig antyder ting (Blix & Hamran, 2015), i motsetning til hva som er tradisjonell norsk kommunikasjonsform, hvor en stiller direkte spørsmål og forventer direkte svar på tiltale.
Diskriminering
Konsekvensen av at velferdstjenestene primært fokuserer på funksjonsnedsettelsen og ikke på personenes samiske bakgrunn, blir et møte med standardiserte tjenester tilpasset det norske majoritetssamfunnet og den norske majoritetskulturen. Samer med funksjonsnedsettelser opplever i begrenset grad å møte et hjelpetilbud tilpasset samisk tenkesett, verdier, holdninger og verdensanskuelse.
Som det fremgår av eksemplene over, skaper de kulturelle og språklige barrierene strukturell diskriminering, med utfordringer både når det gjelder hverdagsliv, behandling, utdannings- og arbeidssituasjon. Historisk sett har det vært en utvikling på disse områdene, og informantene våre gir uttrykk for at tilgangen til samisk språk og tjenester på samisk er større nå enn tidligere.
Likeverdige helse- og omsorgstjenester er et politisk mål i Norge, og inngår som en plikt i norsk lovgivning og i menneskerettighetene. Studien synliggjør at denne målsettingen fortsatt ikke er nådd.
LES RAPPORTEN: Situasjonen-til-Samer-med-funksjonsnedsettelse
-----
Artikkelforfattere: Førsteamanuensis Line Melbøe, Professor Rikke Gürgens Gjærum , Førsteamanuensis Gunn Elin Fedreheim, Førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen
