Fra bekymring til beslutning

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsker mer kunnskap om hva som spiller inn og avgjør om en sak henlegges eller tas videre i barnevernet.
Karlsen, Mariann Schjølberg
Publisert: 21.04.16 00:00 Oppdatert: 21.04.16 10:23

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oppdraget har Bufdir gitt til RKBU Nord som i samarbeid med RKBU Vest, RKBU Midt, Senter for barnevernforskning og innovasjon ved NTNU og Hemilsenteret ved Universitetet i Bergen skal forske på dette i fire år.

- I 2019 håper vi at vi skal sitte igjen med god kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til om saker undersøkes og hvorfor de henlegges, samt kunnskap om hvilke vurderinger barnevernstjenesten gjør, sier leder i forskerteamet, førsteamanuensis Svein Arild Vis ved RKBU Nord.

Kunnskapsstatus
Fram til 2019 skal de 18 forskerne i prosjektet gjøre opp kunnskapsstatus i barnevernet blant annet ved å gå igjennom nasjonal og internasjonal forskning om barnevernets meldinger og undersøkelser.
- I mange andre land er det et nasjonalt rammeverk for hvordan man gjennomfører barnevernsundersøkelser. I prosjektet vil både kunnskap fra andre land og kunnskap om styrker og svakheter i Norge, til sammen gi grunnlaget for hva som bør gjøres idet norske barnevernet, sier Svein Arild Vis. 

Prosjektgruppa fre venstre; Jim Lurie (RKBU Midt-Norge), Bente Kojan (NTNU), Willy Lichtwarck (NTNU), Halvor Fauske (NTNU), Amy Holtan (RKBU Nord), Turid Midjo (NTNU), Camilla Lauritzen (RKBU Nord), Sturla Fossum (RKBU Nord), Karen Havnen (RKBU Vest), Svein Arild Vis (RKBU Nord), Toril Tjelflaat (RKBU Midt-Norge), Lena Ulfseth (NTNU), Anette Iversen (Universitet i Bergen), Dag Skilbred (RKBU Vest), Inge Kvaran (NTNU), Øivin Christiansen (RKBU Vest).

Bekymringsmeldinger
En annen del av forskningen er å se nærmere på bekymringsmeldinger. Forskerne skal undersøke hva som er terskelen for å iverksette et undersøkelsesarbeid og hva som kjennetegner saker som undersøkes eller legges bort. De ønsker også å vite hvilke vurderinger saksbehandler og ledere gjør når de tar beslutninger.
- Det har så langt vært opp til hver kommune å bestemme metode for hvordan de undersøker en bekymringsmelding. Det har bidratt til ulik praksis og nå vet man ikke helt hvilke styrker og svakheter dagens barnevern har, opplyser Vis.

Tiltak
I følge Vis viser statistikk at ca 40% av sakene som undersøkes, får tiltak.
- Vi vil finne årsaken til at nesten 60% ikke får tiltak. En del av prosjektet vil derfor gå til å finne ut hvordan barnevernet undersøker en sak etter at de har bestemt seg for det. Hva slags informasjon vil barnevernet ha? Hvem snakker de med? Hvordan innhenter de informasjonen? Hvordan vurderer man informasjonen når man fatter beslutninger? Det ønsker vi å undersøke, forteller Vis.
Det vil også bli undersøkt hvorvidt foreldre og barn deltar i prosessen.

Bakgrunn
Noe av bakgrunnen for prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid- fra bekymring til beslutning» er at Helsetilsynet hos Fylkesmannen har hatt tilsyn med barnevernets arbeid og undersøkelse av bekymringsmeldinger.
-I tilsynsrapportene blir Barnevernet blant annet kritisert for å ikke ha en plan for hvordan man undersøker bekymringsmeldinger, de blir kritisert for å ikke følge alvorlige forhold godt nok opp og at informasjon fra barnet ikke hentes inn. Dette kan føre til at saker ikke undersøkes godt nok.  Bufdir har derfor fått i oppgave å utarbeide nye faglige anbefalinger for barnevernets undersøkelsesarbeid.

God kvalitet
Nå er målet å identifisere hva som er nødvendig for å sikre god kvalitet i meldingsarbeidet.
- Det er en dagsaktuell problematikk. Jeg synes det er veldig bra at direktoratet, når de først lyser ut et slikt prosjekt, har gjort det så pass stort at man har tid til å gå i dybden på problematikken, sier Vis.
 Prosjektet er i gang og skal ha sitt første møte i april.
- Vi er veldig fornøyd med at vi har fått dette prosjektet og veldig glad for å få til forskningssamarbeid med mange sterke fagmiljø innenfor feltet barnevernforskning, sier Vis.
Hva som vil skje i etterkant av forskningen vil han ikke spekulere så mye i.
- Det er behov for nasjonale, faglige anbefalinger som baserer seg på kunnskap som produseres i denne forskningen, avslutter Vis.

 

Les prosjektbeskrivelsen her

Karlsen, Mariann Schjølberg
Publisert: 21.04.16 00:00 Oppdatert: 21.04.16 10:23

Vi anbefaler