Utviklet dataprogram for å oppdage føflekkreft
 |
| En føflekk undersøkes med et dermatoskop koblet til et digitalt kamera. Foto: "Melanom detection", 2016, Kajsa Møllersen. |
Statistiker Kajsa Møllersen har utviklet et dataprogram som kan bistå legene når føflekker skal undersøkes for kreft..
Vanskelig å se med det blotte øyet om en føflekk inneholder kreft
Nesten alle har føflekker, noen er medfødt og andre popper opp underveis i livet. De kan endre form og farge og i de fleste tilfeller er det uskyldige forandringer. Men hos noen kan føflekkene utvikle seg til såkalte «melanoma», dvs at det oppstår kreft i føflekken som kan spre seg til andre deler av kroppen.
-Når du kommer til legen for å få undersøkt en mistenkelig føflekk er det vanskelig for legen å kunne avgjøre med det blotte øye om flekken er ufarlig eller ikke, forteller Møllersen.
Med lys og lupe
Hun forklarer at et dermatoskop brukes for å kunne se nøyere på huden. Et dermatoskop er forenklet sagt et forstørrelsesglass med lommelykt. Lyset trenger litt inn i det øverste hudlaget og gjør at området i og rundt føflekken kan studeres bedre. Et kamera koblet til dermatoskopet gir også bilder med god forstørrelse, men selv ikke med dette instrumentet er det lett for legen å treffe riktig avgjørelse.
Skjærer ut flest friske føflekker
For å være helt sikker på om en føflekk er en kreftsvulst eller ikke, må den skjæres ut og analyseres på laboratoriet og ifølge forskeren skjæres det mye unødvendig.
Hun viser til andre studier som dokumenterer at det for hver føflekk med kreft fjernes 50-100 friske føflekker. (Lindelöf et. Al. 2009) Dvs at svært mange «friske» føflekker skjæres ut bare for å være på den sikre siden, samtidig som at noen krefttilfeller ikke blir oppdaget så tidlig som de kunne blitt fordi bildene tolkes feil.
 |
| Analyse av 3 føflekker som er karakterisert som mistenkelige. Under fotografiene vises bildeenalyser av de samme tre føflekkene. Graden av struktur og ureglemessigheter er gjengitt med ulike farger, der rød er en farge doktoren skal være ektra oppmerksom på. I dette oppsettet var det bare føflekk nummer 3 som hadde kreft. Illustrasjon: Marciel Zortea |
Vevsprøver en flaskehals i kreftbehandling
Det er ressurskrevende med både snitting og vevsundersøkelser i tillegg til at det tar lengre tid å få analysert de prøvene som det faktisk haster med. Forskerne ønsket å lage et dataprogram som kan hjelpe legene slik at bare de riktige føflekkene blir skjært ut.
Tusenvis av føflekkbilder - statistikk er nøkkelen
-Dermatoskopbildene som legene tar av mistenkelige føflekker, består av millioner av piksler. Med en så stor mengde data er det bare én ting som gjelder, nemlig statistikk, fastslår Møllersen.
Hun har i sitt doktorgradsarbeid samlet inn tusenvis av bilder av føflekker. Egenskapene til en føflekk kan beskrives basert på farge, form og størrelse, og forskeren har ved hjelp av statistiske metoder laget et dataprogram som analyserer hver eneste pixel i dermatoskopibildene. Datamaskiner har en unik kapasitet til å systematisere de enorme mengdene data som ligger i bildene, og kan øke sannsynligheten for å treffe riktig avgjørelse.
 |
| Kajsa Møllersen vant den nasjonale formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix i 2012 med sitt foredrag om statistisk analyse av føflekker. Foto: Marius Fiskum |
Resultatet av Møllersen sitt arbeid foreligger nå i et analyseverktøy, Nevus Doctor, et dataprogram som kan hjelpe fastlegen i jakten på føflekkreft. Nevus Doctor brukes nå på Kirkenes legesenter som et pilotprosjet.
Kajsa Møllersen forsvarte sitt doktorgradsarbeid 19. februar 2016. Tittel på avhandlingen er: “Melanoma detection: Colour, clustering and classification.”
Prosjektet hennes ble finansiert av Norges forskningsråd via eVITA og Tromsø Telemedicine Laboratory. Fred Godtliebsen, Institutt for matematikk og statistikk, UiT - Norges arktiske universitet og Thomas R. Schopf, Universitetssykehuset i Nord-Norge var hennes veiledere.
Les mer:
Skiller hud og hår i kreftanalyse
Nye metoder gir mer nøyaktige medisinske bilder
Tromsø-seier for andre år på rad i Forsker grand prix
