Søknadsfrist

Emnetype

Emnet er et valgemne for studenter på masterprogrammet i arkeologi. Emnet passer også for studenter fra naturfag, spesielt geologi.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Forkunnskapskrav: Avlagt bachelorgrad i arkeologi. Emnet er også åpent for studenter som har avlagt bachelorgrad i arkeologi uten å oppfylle karakterkrav som gjelder for opptak til masterprogrammet i arkeologi. Emnet er også åpent for studenter i naturfag med elementære forutsetninger for å anvende klassisk fysikk.

Anbefalte forkunnskaper: Realfag fra videregående skole kan være en fordel.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.

Innhold

Jordsmonnet er grunnlaget for vår eksistens. Grøden vokser på jordene, vann lagres i løse masser, infrastruktur bæres av jordsmonn. Det trengs neppe flere pekepinn for å gjøre bevisst at vitenskapen om jordsmonnet (pedologi) tilkommer praktisk betydning.

Noen spørsmål vi skal ta opp: Kan jordsmonn (løse masser) utgjøre natur- og/eller kulturhistoriske arkiv, bl. a.

klimahistoriske?

Hva menes med jordsmonn? Hva har innholdet av vann og luft å si for samhold og stabilitet av løse masser? Hvilke mekaniske krefter virker? Hvilke lovmessigheter gjelder for flyt av varme, for frysing av vann eller tining?

Hvilke prosesser fremmer forvitring? Hva kan leses ut av fortettet jordsmonn? Kanskje kan en samisk boplass eller en ferdselsåre påvises? Kan mønstre i fordelingen av varme i bakken vise arkeologisk og/eller geologisk interessante strukturer? Hvilken informasjon gir magnetiske anomalier eller avvik i elektrisk ledningsevne? Hvilke vilkår styrer vannets bevegelse i bakken?

På hvilke måter forflyttes løse masser? Hvilke baner tilbakelegger objekter fra ulike horisonter, f. eks. en gårdshaug? Kan dypt avlagrete masser eller objekter være yngre enn tildekkende lag? Hva forteller geomorfologiformer om bl.a. klima- og bosettingshistorie?

Ikke alle felt kan behandles like inngående. Undervisningen begrenses til det grunnleggende og trekker inn fordypende eksempler etter studenters interesser. Ytterligere fordypning skjer ved å velge tema for essay individuelt.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal ha:

• grunnleggende kunnskap om fysikalsk jordbunnsvitenskap. Stikkord er korndannelse, sedimentering, vekselvirkninger mellom vann og jord, vannets bevegelse og varmeforhold i jordsmonn, stabilitet og forflytting av løse masser.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• forklare minst kvalitativt vanlige fenomener knyttet til jordsmonn og anvende kunnskapen innen sine fagfelt.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Undervisning

Eksamen

ARBEIDSKRAV:

Det vil bli utdelt 4 oppgavesett med forståelsesspørsmål til fastsatte tidspunkt i løpet av semesteret. Minst 75 % av oppgavene må besvares tilfredsstillende.

Oppgavene har til formål å prøve studentenes egen forståelse. Korte svar (telegramstil; stikkord) innleveres i Fronter. Muntlig tilbakemelding på oppgavene fås av faglærer. Studentene oppfordres til å besvare oppgavene i arbeidsgrupper.

Studenter med ulik orientering (f. eks. i fysikk, arkeologi, geologi) kan gis ulike oppgaver.

Arbeidskravet må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen.

EKSAMEN:

Eksamen består av en hjemmeeksamen (essay) på 3500 ¿ 5200 ord (10 ¿ 15 sider) over selvvalgt emne. Tema for eksamensoppgaven skal være jordsmonnet i seg selv eller i relasjon til anvendelser på andre fagfelt.

Karakterskala fra A til F Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen:

Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

Pensum

Pensum

For tiden (mars 2013) arbeides med å utgi forelesningene enten som hefte som antas å kunne fås på Akademisk Kvarter, eller gjort tilgjengelig på Fronter. Gitt at manuskriptet kan fullføres tidsnok, vil hefte dekke forelesningsserien og gi bakgrunnsinformasjon ut over denne. Hefte er ment brukt ved siden av forelesningen.

Som grunnbok anbefales

Daniel Hillel: Introduction to environmental soil physics. Elsevier, Amsterdam 2004, eller senere opplag. Boken finnes f.t. på Akademisk Kvarter.

Problemet med boka er at den inneholder mer stoff enn ARK 3007 tilbyr. Boken bør leses selektivt i tråd med forelesningen. Hillel har skrevet for et bredt fagpublikum. Boka benytter seg derfor også av det matematiske språk som passer for de spesielt interesserte, men kan forbigås av andre. Å tvinge seg til å lese en engelsk tekst er ikke av det vonde.

Lesning som relaterer jordfysikk til arkeologi er boken av Courty, Goldberg & Macphail: Soils and micromorphology in archaeology. Cambrigde Univ. Press, Cambrigde 1989. Dette verk bør kunne lanes.

Ellers vises til artikkelen av Goldberg & Macphail: Short Contribution: Strategies and Techniques in Collecting Micromorphology Samples. Geoarchaeology. An Internat. Journal 18:5, 571-578, 2003