Kartla studenters sanne holdninger til fremmede

 Hva mener norske studenter egentlig om svensker, samer, homofile, lesbiske og muslimer?
Publisert: 15.01.16 08:00 Oppdatert: 15.01.16 08:33

Påtar norske studenter seg en positiv holdning ovenfor fremmede, men er egentlig
negativt innstilt til dem? Mye tyder på det. Foto: www.colourbox.com

Skrevet av: Kirsti Seljenes og Elisabeth Øvreberg

Helt siden 2007 har førsteamanuensis i psykologi, Frank Siebler, undersøkt norske studenters holdninger til svensker, samer, homofile, lesbiske og muslimer. Datagrunnlaget bygger på svar fra flere hundre norske studenter.

Nå viser resultatene at heterofile norske studenter har positive holdninger ovenfor andre heterofile, norske studenter. Holdningene til de andre gruppene ser også positive ut, men bare når man bruker spørreskjema til å måle dem. Målemetoder som ikke inkluderer at respondenter skal svare selv, viser derimot negative holdninger til de samme gruppene.

En sann og en pålagt holdning

Forskjellen mellom holdningene er at den ene er en ”sann” holdning, og den andre er ”pålagt.” Den pålagte holdningen er en holdning mennesker er bevisst, men de er ofte ikke klar over sin sanne holdning.

– Ved å bruke en metode bestående av IAT (Implicit association test) og selvrapportering, kan man dekke et større område av atferd enn bare selvrapportering. Da finner man ut både hva man tror man mener om noe, og hva man faktisk mener – uten at man nødvendigvis er klar over dette, forteller Siebler.

Kobler negative og positive assosiasjoner

IAT er en metode som baserer seg på å måle responstid. Kort fortalt måler man hvor lang tid du bruker på å koble sammen positive/negative assosiasjoner.

– Responstiden man bruker på å koble sammen positive og negative ord med ulike sosiale grupper, avdekker holdninger som ofte er motsatt av det vi rapporterer selv i et spørreskjema, sier Siebler.

Han forteller at responstid bestemmer atferd, da spesielt spontan atferd.

Frank Siebler, IPS.
Foto: Kirsti Seljenes

– Eksempelvis kan dette forutsi mengde øyekontakt man har med andre, eller hvor nært man fysisk sett står andre. Dette er ting som påvirker hverdagen vår, for eksempel når man leser en jobbsøknad, eller leser om kulturelle problemer i tabloid presse. Våre vurderinger påvirkes av ubevissthet, sier Siebler.

Ville se på holdninger til svensker

Igor Jakobsen, som selv deltok i 2011 med sin semesteroppgave, gjennomførte studien da de brukte blant annet svensker som sammenligningsgruppe. Tidligere har det vært brukt muslimer som sammenligningsgruppe, men Jakobsen ønsket å ha en mindre sterk kontrasterende gruppe å sammenligne med.

– Svensker er interessant å bruke når de sammenlignes med fjerne utgrupper, som eksempelvis muslimer. De er kulturelt og historisk nært. I tillegg er IAT en interessant metode, fordi dette er en metode som funker bra på kontroversiell tematikk.

Les også: Samer stresses av mobbing

Les også: Ungdom støtter ikke vennenes utdanningsønsker

Publisert: 15.01.16 08:00 Oppdatert: 15.01.16 08:33
Vi anbefaler