Kan reker kurere sopp i underlivet?

De fleste tror reker kun kan spises, men forskning viser at rekeskall faktisk kan brukes i behandling mot vaginale infeksjoner.

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 07.12.15 00:00 Oppdatert: 30.10.18 10:31

Et stoff utvunnet fra rekeskall kan kurere vaginale infeksjoner.
Foto: colourbox

I løpet av livet vil de fleste kvinner bli utsatt for en eller flere vaginale infeksjoner, som for eksempel soppinfeksjon (candida albicans) eller bakteriell vaginose. Disse sykdommene kan være svært plagsomme. For noen er tilstanden stadig tilbakevendende, og dagens behandling fungerer ikke så godt som ønsket. 60 % av alle kvinner som blir rammet av bakteriell vaginose vil oppleve at en ny infeksjon dukker opp til tross for behandling. I tillegg kan behandlingen ofte være ubehagelig, og mange opplever den som smertefull og irriterende.

Kur fra rekeskall

Letingen av en bedre kur mot vaginale infeksjoner er ikke over. I forbindelse med sin doktorgradsavhandling for forskningsgruppen Drug Transport and Delivery ved Institutt ved farmasi ved UiT, har Toril Andersen forsket på en kur utvunnet fra rekeskall.

– Fra rekeskall har det blitt produsert et stoff som kalles chitosan. Jeg har laget noen nanopartikler som kalles liposomer, og når disse nanopartiklene blir dekket med chitosan både på utsiden og på innsiden, oppstår det noen nye nanopartikler kalt chitosom, forklarer Andersen. Hun forteller at chitosan er et naturlig antibakterielt stoff.

– Chitosomer kan hemme veksten av, eller til og med drepe de bakteriene eller den soppen som gjør at du får vaginale infeksjoner, sier hun.

Toril Andersens doktorgradsarbeid viser at en
kur basert på rekeskall vil kunne gi en mer effektiv
behandling mot infeksjoner i underlivet.
Foto: Johanne Røe Mathisen

Trygt å bruke

Forskningen hennes viser at kuren basert på rekeskall er trygg å bruke, og heller ikke fører til så mange bivirkninger som det dagens behandling gjør.

– Chitosomene kan også kombineres med antibiotika, og dermed har man to angrepspunkt, forteller Andersen.

– Chitosomene klamrer seg fast til slimhinnene i vagina, og derfor vil legemiddelet være lengre i vaginaen før det skylles ut. Lengre kontakttid med slimhinnen betyr lengre kontakt med de mikroorganismene som forårsaket infeksjonen. Dermed kan man bruke lavere dosering av legemiddelet, og kanskje vil også behandlingstiden bli kortere, sier hun.

– Ikke minst kan det være at en behandling holder. I dag må man ofte ha flere runder for å ta knekken på infeksjonen, legger Andersen til.

Ikke på apoteket ennå

Doktorgradsforskningen har foregått de siste fire årene, men det er nok ennå en stund til du kan gå til legen og be om den nye behandlingen. Så langt har forskningen foregått i et laboratorium, og den nye kuren er ikke prøvd ut på mennesker. Før det kan skje, kreves det mer forskning.

– For min del er arbeidet avsluttet nå, men dette er noe som andre kommer til å forske videre på, forteller Andersen. Hun har tro på at dette en dag kan lede til et nytt legemiddel for å behandle vaginale infeksjoner.

– Det er veldig fint å tenke på at jeg har bidratt med litt av arbeidet fram mot en bedre behandling enn den vi har i dag, avslutter Andersen. 

Les også: Spør på apoteket!

Les også: Reker avslører voldtektsmenn

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 07.12.15 00:00 Oppdatert: 30.10.18 10:31
Vi anbefaler