Lærer ”hemmelig språk” med mentorhjelp

Når 19 år gamle Nora Marie Ollila studerer det besteforeldrene omtalte som det hemmelige språket, får hun mentorhjelp som en del av studiene ved UiT Norges arktiske universitet.
Brøndbo, Stig
Publisert: 05.10.15 10:00 Oppdatert: 03.04.17 13:56

Tre generasjoner kvensktalende møtes gjennom kvenskundervisning ved UiT. Oddvar Ørnebakk (t.v) og Reino Ollila er mentorer mens Nora Marie Ollila er student. Foto: Stig Brøndbo

– Vi er jo ikke så mange som snakker kvensk, og til nå har jeg stort sett snakket det med min nærmeste familie. Derfor blir det ekstra bra å få en språkmentor, sier Nora Marie Ollila. Hun gløtter bort på 79 år gamle Oddvar Ørnebakk og smiler.

– Jeg har jo ringt deg et par ganger kun for å snakke kvensk, men nå kan jeg jo unnskylde meg med at jeg studerer når jeg ringer eller kommer på besøk.

 

Tre språk

Også Oddvar Ørnebakk smiler. Han har takket ja til å bidra som mentor for to studenter som tar faget Språklig tekstanalyse i kvensk, og er glad for å kunne bidra til at hans eget morsmål lever videre. Skjønt, selv om han anser kvensk som morsmål, ville moren ikke snakke kvensk med han.

– Nei, hun hørte på norske myndigheter som mente det var best for oss om vi ikke lærte kvensk. De sa at vi hodene våre ikke tålte å lære både norsk og kvensk. Fornorskingsprosessen var grusom, men siden pappa ikke kunne snakke særlig norsk, snakket alle kvensk med han. Og siden mamma snakket samisk med morfaren min, lærte jeg tre språk da jeg vokste opp: Norsk, kvensk og samisk, sier Oddvar Ørnebakk.

 

Blanding

Kvensk-mentoren er onkel til Nora Marie sin pappa, Reino Ollila. Siden pappa Ollila vokste opp i nærheten av Tornedalen i Finland, var det aldri noe spørsmål om å lære seg flere språk. Han snakket kvensk og norsk med sin nærmeste familie, og en blanding av kvensk og finsk på skolen.

– Jeg er ikke stødig på finsk, men kvensk kan jeg, og for meg har det vært viktig at Nora Marie og brødrene hennes skulle lære seg kvensk. Språk er en rikdom i seg selv, og kvensk er en viktig del av vår kultur, sier Reino Ollila. Da han kom tilbake til Norge for 30 år siden, møtte han en hverdag hvor de snakket kvensk kun innomhus i familien eller på fest.

– Mange bevarte språket gjennom å ta seg noen pils sammen, da slappet man av og kunne snakke fritt. Men i dag er det ikke mange som snakker kvensk lenger, sier 50-åringen.

 

2000

Professor Leena Niiranen ved Institutt for språkvitenskap, UiT, er svært fornøyd med å ha fått kvenske mentorer med i undervisningen. Foto: Stig Brøndbo

– Det er fortsatt mange som synes det er vanskelig med kvensk, og som kvier seg for å snakket språket de kan, mener Oddvar Ørnebakk. Av rundt 15.000 kvener i Norge, er det kun noen få tusen som har kjennskap til språket. Svært få kan lese og skrive det.

– Da jeg vokste opp var kvensk det hemmelige språket, det foreldrene våre tok i bruk da de snakket om sex, tyveri eller sykdom og ikke ville at ungene skulle forstå. Men vi skjønte jo etter hvert som vi lærte språket, sier Ørnebakk.– Det er fortsatt mange som synes det er vanskelig med kvensk, og som kvier seg for å snakket språket de kan, mener Oddvar Ørnebakk. Av rundt 15.000 kvener i Norge, er det kun noen få tusen som har kjennskap til språket. Svært få kan lese og skrive det.

 

Indianerspråk

– Vi er svært fornøyd med at Reino Ollila, Oddvar Ørnebakk og de andre mentorene har takket ja til å være med på å lære våre studenter mer om kvensk språk og kultur, sier Leena Niiranen, professor ved Institutt for språkvitenskap, UiT.

Mentormodellen ble først tatt i bruk i USA for å berge utdøende indianerspråk i California.

– Metoden har også vært brukt med stort hell i undervisning av enaresamisk, og modellen er også brukt i Sverige for å få flere til å snakke sørsamisk, sier Niiranen. Studentene ved UiT skal møte mentorene sine i cirka 100 timer fram mot sommeren 2016.

 

Kvensk ordbok

I fjor kom den første kvensk gramatikkboken noen sinne. Foto: Stig Brøndbo

Den første kvenske ordboken kom for et knapt når siden, 300 år etter at kvenene etablerte seg i Norge. Kvensk er nært beslektet med finsk, men det er store forskjeller i ordforråd og til dels også i grammatikk. Norge anerkjente kvensk som eget språk i april 2005, og det snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark.

 

Det språkteknologiske miljøet Giellatekno ved UiT Norges arktiske universitet lanserte i 2014 et nettsted med kvensk ordbok og muligheter for grammatiske analyser av språket.

 

UiT har flere studietilbud med kvensk.

Grunnkurs i kvensk 

Praktisk kvensk med grammatikk I 

Språklig tekstanalyse i kvensk    

Praktisk kvensk med grammatikk II  

Skriftkvensk med variasjoner 

Kvensk kultur og litteratur

Fordypning i kvensk kultur og historie 

 

FAKTA

  • Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra det som i dag er Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge.
  • Den første kvenske bosetningen er registret i skattemanntallet fra 1520-tallet, men de største bosetningene etablerte på 1700- og 1800-tallet.
  • I dag omfatter begrepet «kven» folk med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterkommere som kom til Nord-Norge før 1945.
  • Det anslås at det finnes mellom 10 000-15 000 kvener i Norge.
  • I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, på lik linje med jøder, rom, romanifolket og skogfinner.
  • I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.
Brøndbo, Stig
Publisert: 05.10.15 10:00 Oppdatert: 03.04.17 13:56
Vi anbefaler