Bruker strøm for å fjerne miljøgifter fra havnebasseng i Arktis
 |
| Kristine Bondo Pedersen viser her frem instrumentet hun brukte i sine analyser av bunnslam fra havnebasseng i Arktis. |
Arktiske områder er særlig utsatt for akkumulering av miljøgifter fordi lave temperaturer, isdekke og mangel på sollys gjør at degradering av miljøgifter går saktere enn i varme strøk. I tillegg akkumuleres tungmetaller som ikke vil brytes ned i naturen. Økt menneskelig aktivitet i sårbare områder i nord fører også til stadig mer forurensing. Dette krever økt fokus på ny teknologi og bevisstgjøring for å ivareta miljøet.
Bondo Pedersen har i sin doktorgrad jobbet med utvikling av en metode for å fjerne miljøgifter fra forurensede havnesedimenter fra arktiske strøk i Nord-Norge, Grønland og Russland.
– Havnebasseng vil helt typisk kunne bli kraftig forurenset fordi man både har avfall fra on-shore aktiviteter, kloakkutslipp fra skip og fra land, avrenning av industriaktiviteter på land og illegal dumping i havna, sier Bondo Pedersen.
Hun kan fortelle at det over mange år har vært kartlagt forurensing av ulike havnebasseng, men at det har vært begrenset med forskning på håndtering av problemene.
 |
| De tre havnebassengene Bondo Pedersen undersøkte på Grønland, i Norge og Russland er markert med røde punkter. |
Bunnslam fra Hammerfest, Sisimut og Krasnoe ble tatt opp fra havnene med grabb (en kjempespade) og sendt til Tromsø der Bondo Pedersen har utført sine analyser. I forsøkene benyttet hun en beholder med 1 liter volum der en elektrode i hver ende av beholderen sørget for å gjøre løsningen strømførende, en såkalt elektrodialysisk opprenskningsmetode.
– Tungmetaller har gjerne en svak positiv ladning i løsning og vil bli trukket mot den negative elektroden. I mitt arbeid har jeg blant annet optimalisert bruken av strøm for fjerning av ulike miljøgifter, forklarer hun.
Grad av opprensing viste seg være avhengig av type sediment og det ble vist at kjemisk sammensetning av miljøgift, kornstørrelse og hvordan miljøgiftene var bundet i sedimentet var blant de viktigste egenskapene for rensing.
 |
| Kartet viser havnebassenget i Hammerfest, fra 5 steder i havna ble bunnprøver analysert og forsøkt renset med den nye elektrodialysemetoden. |
Forskerne fant at de ulike miljøgiftene viste seg å kreve ulike betingelser for effektiv rensing; for eksempel var strømstyrke, tid, omrøring og temperatur viktig for tungmetaller, mens omrøring, lys og temperatur var viktige for TBT* og andre organiske miljøgifter. Bondo Pedersen konkluderer med at det er mulig å fjerne tungmetaller, PCB* og TBT til akseptable nivåer og mener elektrodialysiske metoder har potensiale for fremtidig sanering av havnesedimenter.
Kristine er opprinnelig fra Danmark, men hennes interesse for teknologi og miljø førte henne i 2010 til Tromsø og UiT.
Veileder Tore Lejon kan fortelle at Pedersen produserte rekordmange artikler i løpet av sin doktorgradsperiode, hele 9 vitenskapelige artikler. Bondo Pedersen jobber nå på Akvaplan Niva i Tromsø.
Bondo Pedersen forsvarte sin avhandling 13. mars 2015. Tittel på avhandlingen er “Anvendelse av multivariate analyse for utvikling av elektrodialytisk opprenskning av forurensede havnesedimenter fra arktiske strøk’”. Hun ble veiledet av Tore Lejon, Institutt for kjemi, Pernille E. Jensen og Lisbeth M. Ottosen, Technical University of Danmark
TBT*=Tributyltinn (brukt i stort omfang i bunnstoff til skip og båter, nå er stoffet forbudt)
PCB*=Polyklorerte bifenyler (brukt i elektrisk utstyr, bygningsmaterialer, fugemasse og maling, forbudt i 1980)
Kilde: miljøstatus.no
