Hva kjennetegner matematisk kreative elever?

Per Øystein Haavold har undersøkt om elever som får gode karakterer i matematikk på skolen er gode til å løse ukjente problemstillinger, eller om de bare er flinke til å følge “oppskriften”.

Os, Vibeke
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Vibeke Os
Publisert: 20.12.13 00:00 Oppdatert: 07.07.21 14:45

Resultatet av Haavolds forskning vil kunne være med på å forbedre matematikkundervisningen i skolen. Illustrasjon: Colourbox

Som lærer i den videregående skolen oppdaget Per Øystein Haavold at selv flinke elever i matematikk ble stående fast med oppgaver som ikke kjapt kunne la seg løse med å bruke kjente metoder. Dette selv om de hadde lært alt som skulle til for å kunne løse oppgaven. Det virket som om elevene var mest opptatt av å få svaret riktig, f.eks teste formler som kunne gi riktig svar og ikke nødvendigvis forstå hva de regnet ut. Haavold begynte derfor å interessere seg for om de elevene som klarte seg bra på skolen scoret høyt fordi de husket fra tidligere hvordan oppgaver skulle løses, at de var flinke i kjapp resonering og overfladisk anvendelse av metoder, eller om de faktisk forstod matematikken i det de hadde gjort.  Han begynte derfor arbeidet med å se på om matematisk kreativitet kunne gi en bedre angivelse av om eleven faktisk var flink i faget?

Testet over 300 elever i matematikk
Haavold begynte som stipendiat i matematikkdidaktikk i 2009 ved Institutt for matematikk og statistikk og forsvarte nylig sin avhandling. Han har sett på om elever med gode karakterer i matematikk, også var kreative i matematikk, og hva som i så fall kjennetegner de matematisk kreative elevene. Matematisk kreativitet er, i kontrast til overfladisk gjenkjennelse og innøvde metoder, å kunne bruke matematisk kunnskap i nye situasjoner på en korrekt og hensiktsmessig måte.

Tittel på oppgaven var: “What are the characteristics of mathematical creativity? An empirical and theoretical investigation of mathematical creativity.” Studiet involverte dybdeintervju med 3 elever og en større studie der 190 elever fra 8 klasse og 118 elever fra 1 året på videregående skole fikk oppgavesett som ble evaluert.

Leter etter kjappeste løsning
Første del av studiet, der tre flinke elever ble gitt et uvant matematisk problem, viste at selv flinke elever med 5 og 6 i matematikk, løser oppgaver basert på overfladisk bruk av metoder og i liten grad utviser fleksibilitet i sin oppgaveløsing. God måloppnåelse i matematikk i skolen betyr derfor nødvendigvis ikke god matematisk kreativitet.

Blir mer kreative med mer kunnskap
De påfølgende undersøkelsene blant ungdomsskole- og videregående elever viste at elever i videregående skole var mer kreative i matematikk enn elever i ungdomsskolen. Resultatet indikerer at trening og erfaring gir større spillerom for kreativ løsning og at matematisk kunnskap er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig, kriterium for matematisk kreativitet. Det viser seg at dette påvirkes også av andre faktorer som indre motivasjon og interesse for matematikk.

Resultatet av Haavolds forskning vil kunne være med på å forbedre matematikkundervisningen i skolen. En bedre forståelse av matematisk kreativitet og spesielt hvordan dette henger sammen med måloppnåelse i faget kan hjelpe lærerne til større fokus på det i sin undervisning.

Os, Vibeke
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Vibeke Os
Publisert: 20.12.13 00:00 Oppdatert: 07.07.21 14:45
Vi anbefaler