I verdenstoppen på grønn IT

UiT blir verdensledende på “grønn” IT ved å gjenvinne varme fra maskinhall til oppvarming av bygningsmassen på campus.

Øvergård, Renate Alsén
Publisert: 06.12.13 00:00 Oppdatert: 17.12.13 09:53

Svenn A. Hanssen (t.v.) og Roy Dragseth i Denver, USA. Foto: Privat

Med denne investeringen kan strømforbruket ved campus reduseres med opptil 80 prosent. Dette anslår seksjonsleder for tjenester og applikasjoner (STAR) ved IT-avdelingen, Svenn A. Hanssen.

Nylig har han og gruppeleder for tungregning, Roy Dragseth, vært i USA for å se på en ny superdatamaskin som er spesialbygd for å gjenvinne varme. Maskinen ”Peregrine” ved National Renewable Energy Labs (NREL) i Denver, Colorado er den første i sitt slag i verden, og UiT er neste ut med å skaffe seg denne “grønne” maskinen.

– Over lang tid har vi sett at strømforbruket har gått opp på maskinhalldrift. Spesielt når det gjelder vitenskapelige beregninger. Maskinene er blitt kraftigere og dermed suger de til seg mere strøm. Strømmen kommer ut av maskinene som varme, og den varmekilden ønsker vi å benytte oss av, forteller Hanssen.

Ny supermaskin

Den nye datamaskinhallen i Teknologibygget som er under oppføring i Breivika skal bygges på en grønn miljøvennlig plattform. Tanken er å utnytte varmen maskinhallen genererer til oppvarming av byggene på campus. Lunket vann blir kjørt inn i maskinen, og man får varmt vann ut som går inn i radiatorene. Vannet som går inn i maskinen holder 17 grader, mens det som kommer ut holder 40 grader celsius.

– På det meste har de vært oppe i 48 grader, men det er nok i overkant av hva man kan forvente, sier Hanssen.

For å få dette til må de fremtidige supermaskinene til UiT enten være spesialbygget fra starten av eller bygges om i ettertid. En slik spesialbygget maskin fra Hewlett-Packard er allerede bestilt, basert på samme system som er installert hos NREL i Denver. I tillegg vil en del av det eksisterende anlegget bygges om. Også denne løsningen fikk Hanssen og Dragseth demonstrert i Denver.

– Da vi begynte å planlegge dette i 2010 visste vi ingenting om hvordan fremtiden ville se ut. Vi antok at det ville være mulig med varmtvannskjøling når neste periode av det nasjonale tungregneprogrammet starter for fullt i 2016. Nå er vi allerede på plass med løsningene i 2013. Det har gått litt fort i svingene men dersom alt går etter planen så skal 2/3 av STALLO være ferdig utstyrt med varmtvannskjøling når vi flytter inn i Teknologibygget høsten 2014. Kun den eldste delen av anlegget som ble kjøpt inn i 2012 vil være basert på tradisjonell kjøling.

– Dette blir spennende. Vi ønsker at dette skal gi oss et forsprang nasjonalt dersom det blir snakk om å samlokalisere maskinparkene i landet. Hvis vi skal ta en større nasjonal rolle, så må vi basere oss på teknologi som gir oss et konkurransefortrinn, sier Hanssen.

Stallo er en supercomputer og var på et tidspunkt den største regneressursen tilgjengelig for akademisk bruk i Norge. Den har 704 regnenoder (servere), som til sammen har 5632 prosessorkjerner. Stallo veier 16 tonn og bor i kjelleren på UiT. Foto: Thilo Bubek

Store strømutgifter

Dagens tungregningsanlegg krever nærmere to millioner kroner i strøm hvert år. Den forrige maskinen kostet 26 millioner i innkjøp. Etter fire år er driften av maskinen oppe i åtte millioner kroner, og utgjør nesten 25 prosent av de totale kostnadene for maskinen.

– Det er en stor kostnad, og vi ønsket å tenke nytt rundt dette. Det relativt kjølige klimaet i Tromsø blir vårt konkurransefortrinn i denne sammenhengen. Når temperaturen kryper under 12 grader ute så må byggene på campus varmes opp. Med en gjennomsnittstemperatur i året på 4,4 grader, så må vi bruke mye strøm bare til oppvarming. Tanken om å utnytte varme fra datasenteret til oppvarming av bygg er ikke ny, men med god hjelp av Avdeling for bygg og eiendom (BEA) har vi greid å sette det i system, sier han.

Hanssen anslår at man kan gjenbruke 80 prosent av strømutgiftene til maskinhallen. Det vil gi et utslag i besparelser på flere millioner kroner i året. Han mener dette burde vært gjort i stor skala i Tromsø.

– Det er et enormt potensiale for kommersielle maskinhaller i Tromsø. Tenk på hvor mye varme som kunne vært levert til for eksempel oppvarming av rullebanen på Tromsø Lufthavn, eller et badeland på Templarheimen.

Han påpeker at det er mange som bruker vann til kjøling av anlegg, men svært få har muligheter til å utnytte varmen som produseres av dette. Den pumpes ofte ut i havet eller i atmosfæren.

– For å kunne utnytte restvarmen fra datasenteret må man ha en sivil infrastruktur i nærheten som har behov for oppvarming.  Da kan man ikke legge datasenteret inn i en fjellhall på et øde sted, eller langt “ute i de finske skoger”, sier Hanssen. Dessverre tenker ikke Google og Microsoft i disse baner. De ser kun på byggekostnader og strømpriser. De kunne spart mange millioner i året på å legge datasentrene sine i Tromsø eller Alta, fremfor i Finland og Sverige.

UiT har som mål å være verdensledende innen ”grønn maskinhalldrift”. Så langt ligger alt til rette for at dette skal være oppnåelig.

Øvergård, Renate Alsén
Publisert: 06.12.13 00:00 Oppdatert: 17.12.13 09:53
Vi anbefaler