Trivsel i Tromsø 2

Trivsel i Tromsø 2

Covid-19s betydning for elevrelasjoner, trivsel, mental helse og livskvalitet.

Videohilsen med informasjon om utfylling av spørreskjema til elevene som skal delta i Trivsel i Tromsø 2.

Nettskjema 4.-7. klasse.

Nettskjema 8.-10. klasse.

Informasjon om Trivsel i Tromsø-prosjektet:

Skolen en viktig livsarena for barn og unge, og barnas opplevelser i skolehverdagen har stor betydning for deres sosiale utvikling. Mer spesifikk kunnskap om hvordan ulike trivselsfaktorer faktisk spiller inn vil, ved siden av å være av interesse i seg selv, være av grunnleggende betydning for tiltak og forandringer. Prosjektet fokuserer generelt på elevenes sosiale relasjoner i barne- og ungdomsskolen. Her undersøkes mønstre i den sosial atferd mellom elevene, inklusive mobbing og digital mobbing.

Både elever i 4.-10. klasse, deres foreldre og deres lærere har deltatt i Trivsel i Tromsø. Prosjektet har fått en lang historie . Pilotfasen av prosjektet ble gjennomført i 2012/13. Hovedprosjektet startet i 2013 med 6 skoler og ble høsten 2015 utvidet til 7 skoler (Bjerkaker, Sommerlyst, Slettelva, Storelva, Workinnmarka, Gyllenborg og Fagereng). Skolene er tilknyttet universitetsskoleprosjektet i Tromsø. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø har stått ansvarlig for prosjektet og samarbeider med Senter for Fremragende Lærerutdanning (ProTed). Professor John A. Rønning var faglig ansvarlig for prosjektet i 2012-2018, med professor Steinar Thorvaldsen som prosjektleder.
Alle data som ble samlet inn er tilgjengelig ved UiT Open Research Data.

Trivsel i Tromsø 2
Våren 2021 ble prosjektet utvidet til fase 2, der det samles inn nye data for å undersøke betydningen av Covid-19 for elevrelasjon, trivsel og livskvalitet. I denne datainnsamlingen deltar kun elevene. 

For nærmere opplysninger ta kontakt med

June T. Forsberg, june.t.forsberg@uit.no
Steinar Thorvaldsen, steinar.thorvaldsen@uit.no

Vitenskapelige meritter fra Trivsel i Tromsø:

PhD

Gunstein Egeberg (2016): The measurement of traditional and cyber forms of bullying and harassment. Addressing challenges with prevalence and impact estimation based on data from the Norwegian study ‘Well-being in Tromsø’.

Se ellers omtale i Skolemagasinet for april 2017.

Mastergrader
Anna-Maria Stenseth (2015): Being bullied, quality of life and gender. A quantitative study of students at lower secondary school on bullying and self-perceived quality of life.

Kari Jeanette Langseth Hjelmen (2015): Peer-harassment prevalence in self-reports by primary and lower secondary school students. Statistical comparisons of samples from years 2000 and 2013, investigating traditional and cyber-harassment.

Bodil Bakkelund Westgren (2016): "Det er fint å bli spurt". En kvantitativ studie av sammenhengen mellom psykisk helse og mobbing hos barn og ungdom.

Hilde Aders (2017): Digital mobbing - hva er det?

Karl Tobias Hansen (2021): Weathering the storm: Children`s resilience against bullying and harassment

Monica Irene Lagesen (2022): Hvordan har Covid-19 pandemien påvirket elevrelasjoner, skoletrivsel og mobbing hos skoleelever i Tromsø? En kvantitativ undersøkelse basert på rådata fra "Trivsel i Tromsø 1 og 2".

Forskningspublikasjoner
Cyber Harassment and Quality of Life.  I Digital Expectations and Experiences in Education (red. E.Elstad), kap 10, 2016.

The Impact of Cyberbullying and Cyber Harassment on Academic Achievement. I Digital Expectations and Experiences in Education (red. E.Elstad), kap 11, 2016.

Well-Being in an Artic City. Designing a Longitudinal Study on Student Relationships and Perceived Quality of Life. I The Interconnected Arctic, (red .K. Latola, Kirsti & H. Savela), kap 19, 2017.

Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Tidsskriftet Norges Barnevern nr 2/3 2018.

The severe impact of the COVID-19 pandemic on bullying victizatioan, mental health indicators and quality of life. Scientific Reports, 12, 2022.




Ansvarlig for siden: Forsberg, June Thorvaldsen
Sist oppdatert: 09.01.2023 09:44