Bakgrunn

Gjennom de siste 30 årene har flyttestrømmen fra distriktskommuner til byer vært økende i Norge. Senter for samisk helseforskning, i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Samisk høyskole i Kautokeino, har initiert en undersøkelse som skal gi bedre kunnskap om helse, kultur og levekår blant norsk bybefolkning som opprinnelig kommer fra distriktskommuner med samisk og norsk bosetning. Studiepopulasjonen er utflyttede individer bosatt i byer i Norge. Befolkningen i urbane strøk er en særdeles sammensatt gruppe, da de har røtter i forskjellige områder, med forskjellig kulturbakgrunn og historie. Erfaringer, holdninger og verdier til folk som har flyttet til byer vil naturlig være farget at deres familiebakgrunn og oppvekst, i tillegg til andre sosioøkonomiske faktorer som alder, kjønn, utdanning, yrke og inntekt.

Datadesign og metode

Studien består av to trinn:

Trinn 1 var en registeranalyse av flytting gjennom første del av voksenlivet, hvor vi har fulgt 25 årskull med oppvekst i samiske kommuner fra de var 15 år, til de ved inngangen til 2008 var i alder 33–57 år.  Vi har delt de 25 kullene, født 1950–74, inn i fem femårsgrupper, slik at vi har kunnet ta status ved utgangen av aldersfaser som avsluttes på henholdsvis 35-, 40-, 45-, 50- og 55-årsstadiet.

I trinn 2 ble et spørreskjema sendt per post til personer som har flyttet fra de utvalgte distriktskommunene og til  byer, og som fortsatt bor i by dag. I tillegg fikk også barn over 18 år av personer som har flyttet til by tilsendt spørreskjema. Disse dataene vil danne grunnlag for forskning på ulike temaer innen helse og levekår.

Geografisk område

Inviterte deltakere er oppvokst i distriktskommuner med både samisk og norsk befolkning, men som i dag bor i en bykommune Vi har satt søkelyset på utflyttingen fra sju samiske områder, bestående av 23 kommuner:

1. Indre Finnmark                      Karasjok og Kautokeino
2. Øst-Finnmark                         Nesseby, Tana, Porsanger, Gamvik
3. Vest-Finnmark                        Kvalsund, Loppa
4. Nord-Troms                            Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Kvænangen
5. Sør-Troms                               Evenes, Skånland, Gratangen, Lavangen
6. Nord i Nordland                     Hamarøy, Tysfjord
7. Sør i Nordland/Namdalen    Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa

51 byer i Norge er inkludert i studien, merket med rødt i Figur 1. De store bykommunene analyseres alene, mens mindre byer lokalisert i samme geografiske område slåes sammen etter følgende inndelinger:

-       Oslo
-       Bergen
-       Trondheim, Steinkjer, Namsos
-       Tromsø
-       Bodø
-       Vadsø, Kirkenes
-       Alta, Hammerfest
-       Harstad, Narvik
-       Rana, Vefsn, Brønnøy, Alstahaug
-       Byer i Sør-Norge ellers , totalt 27 kystbyer og 7 innlandsbyer
Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand,

Formål

Studiens overordnede formål er å se på hvordan demografiske, sosiale og kulturelle endringer påvirker individers evne til å beholde tilhørighet til sin kultur ved skifte av bosted og miljø. I tillegg vil undersøkelsen gi mer kunnskap om helse og levekårsrelaterte temaer i ei fleretnisk befolkning i byer i Norge. Undersøkelsen baseres på epidemiologisk forskningsmetodikk.

Fem hovedtemaer inngår i Fra bygd til by:

1) Flytting  2) Majoritet versus minoritet  3) Helse og levekår  4) Tilhørighet til sted og kultur 5) Språk

Funn fra registerstudien

Det er til sammen 22 997 personer født mellom 1950 og 1974 som bodde i en av de 23 samiske kommunene som 15-åring. Av disse bodde 8318, det vil si omtrent 36 %, i en by i 2008. Kvinnenes tendens til å flytte til en by er 39 %, mennenes tendens 33 %.

Spørreskjemaundersøkelsen

Vi inviterte alle som var født mellom 1950 og 1975, som ved 15 års alder bodde i en av de 23 utvalgte distriktskommunene og som i 2014 bodde i én av 51 byer. I tillegg ble deres barn over 18 år invitert. Det ble det sendt ut spørreskjema til 6033 førstegenerasjonsutflyttere, samt til 6197 andregenerasjonsutflyttere, dvs. barn av utflyttere. Totalt deltok 2058 (34 %) førstegenerasjonsutflyttere og 1168 (19 %) andregenerasjonsutflyttere. En av tre deltakere rapporterte samisk bakgrunn. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført mars–oktober 2014. Det er skrevet en artikkel som beskriver utvalget og hvordan datainnsamlingen ble gjennomført.

Videre planer

Studien gir et godt bilde av flyttemønsteret fra utvalgte distriktskommuner i Nord Norge. Videre vil studien bidra med forskningsbasert kunnskap om helse, levekår og tilhørighet i en bybefolkning med røtter i rurale områder i nord. To pågående forskningsprosjekter benytter data fra spørreskjemaundersøkelsen.

Publikasjoner

Sørlie K, Broderstad AR. Flytting til byer fra distriksområder med samisk bosetting – samarbeidsrapport NIBR/UIT og Senter for samisk helseforskning, 2011.

Broderstad A, Sørlie K. Bo- og flyttetrender i norsk-samiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting.  Samiske tall forteller 5, kommentert samisk statistikk 2012. Samiske tall forteller. 1/2012. Kautokeino, Norge: Samisk høgskole; 2012. s. 44-71.

Broderstad AR, Broderstad EG. Flytting og urbanisering: Sapmi i forandring. In: Nystø SR, Guhttor M, Pedersen S, editors. Sametinget 25 år. Karasjok, Norway: Sametinget; 2014. p. 153-70.

Melhus M, Eliassen BE, Broderstad AR. From rural to urban living – migration from Sami core areas to cities in Norway. Study design and sample characteristics, International Journal of Circumpolar Health 2020, 79:1. DOI: 10.1080/22423982.2020.1794456.

Melhus M, Eliassen BM, Broderstad AR. From Rural to Urban Living. A survey among internal migrants from Sami core areas to cities in Norway. Poster. Arctic Frontiers 2021.

Prosjektleder: Ann Ragnhild Broderstad

Databehandlingsansvarlig: UiT Norges arktiske universitet, ved universitetsdirektøren.