Første tannpleiere fra UiT
I juni uteksamineres de aller første tannpleierne noensinne fra Universitetet i Tromsø. Dette er også det første kullet som har en treårig utdanning bak seg.
Tannpleierutdanningen ble en del av UiTs utdanningstilbud 1. januar i fjor, da Universitetet og Høgskolen i Tromsø fusjonerte. Nå er både tannpleierutdanningen og tannlegeutdanningen en del av Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Det helsevitenskapelige fakultet.
 |
| Utdanningen i Tromsø er tilpasset nordnorske forhold hvor det en del steder bare er tannpleier tilgjengelig. Tannpleiere skal ha nødvendig kompetanse for å kunne avhjelpe under blant annet akuttsituasjoner inntil pasienten kommer under behandling hos en tannlege. Illustrasjonsfoto: UiT |
Godt kvalifisert personell
Det første kullet på 11 studenter med en treårig tannpleierutdanning vil få sine vitnemål på avslutningsseremonien 16. juni, og med det får landsdelen godt kvalifisert personell til både offentlig og privat tannhelsetjeneste.
- Tannpleierutdanningen er gammel i Norge, den første kom i gang i Oslo i 1925 som en ettårig utdanning, forteller universitetslektor Randi Gilje. Hun er leder for tannpleier-utdanningen ved IKO.
- Først i 1971 ble utdanningen i Oslo gjort to-
årig. I 1975 ble utdanningen i Bergen gjort to-
årig. Tromsø fikk toårig tannpleierutdanning i 1994. I 2003 ble utdanningen i Oslo og Bergen gjort treårig. Tromsø fulgte etter med treårig utdanning i 2007, og det er dette kullet som nå uteksamineres som det første kullet tannpleiere fra Universitetet i Tromsø, fortsetter Gilje.
Begrunnelsen for en treårig utdanning er å gi studentene en kompetanse som samfunnet har bruk for når det gjelder det helsefremmende og det sykdomsforebyggende arbeid som en tann-
pleier har som hovedmål og hovedarena.
- Utfordringene innen tannhelse har økt siden stadig flere eldre har egne tenner i behold, noe som krever mere tannhelseressurser. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før proteser var langt mer vanlig blant folk enn nå. Dette gir også en utdanningsmessig utfordring, siden folk har en annen tannsituasjon i dag enn de hadde før, forteller Randi Gilje videre.
Hovedvekt på forebygging
- Tannpleierutdanningen tar særlig sikte på å gi kompetanse innen forebygging. I den forbindelse kan nevnes at den offentlige tannhelse-tjenesten innkaller alle treåringer til sin første tannkontroll. En særlig utfordring her er mange av de nye landsmenn vi har fått og som ikke er vant til de innkallingsrutiner vi har. Det er viktig med god og informativ opplysningsvirksomhet både i forhold til rengjøring og ikke minst kosthold for å gjøre både barn, ungdom og voksne i stand til å ta vare på sine egne tenner, fortelle og prøve å få folk til å få forståelse av viktigheten av å ha egne tenner, siden dette har både med språk, tyggefunksjon, helhetlig helsetenkning, og også fravær av smerte å gjøre. Disse forhold reflekteres også i den utdanningen tannpleierne får.
Den forebyggende delen av tannhelsen er i tillegg et satsningsområde fra departementets side. Man så at den toårige utdanningen var komprimert og tettpakket og ga lite rom for videre-
utvikling av den gode refleksjonstenkning. Så det å få utvidet studiet til tre år har vært avgjørende.
Tilpasset nordnorske forhold
Under arbeidet med å få til en treårig tannpleierutdanning her i Tromsø prøvde man å møte de spesielle utfordringer man har her i Nord-Norge, som at det var mangel på tannleger i lands-
delen. På mange mindre steder har man bare tannpleier, ikke tannlege.
Utdanningen i Tromsø ble derfor lagt opp slik at tannpleierne skal ha nødvendig kompetanse for å kunne avhjelpe under blant annet akuttsituasjoner inntil pasienten kommer under behandling hos en tannlege.
Tannpleieren kan diagnostisere, ta røntgenbilder, finne ut om det er hull eller andre forhold som krever behandling. Hvis man ikke har en tannlege tilgjengelig, kan en tannpleier legge i noe midlertidig som gir noe lindring inntil behandling kan bli foretatt. Men bore opp og legge fyllinger gjør ikke tannpleierne.
Diagnostisere - ikke reparere
Det er viktig å være klar over grensene mellom de arbeidsoppgaver som tannpleier og tannlege utfører. En tannpleier har vesentlig helsefremmende arbeid som sitt hovedområde. De er lært opp til å kunne skille det syke fra det friske og henvise det syke til tannlege, eventuelt spesialist hvis det er behov for det. Hovedskillet går på at tannlegen holder på med det reparative mens tannpleieren har kompetanse til å kunne forsyne tannlegen med det som skal repareres.
Når det gjelder sykdom i tennenes festeapparat er tannpleier en meget viktig ressurs av teamarbeidet mellom f. eks. tannpleier/pasient, spesialist/tannpleier. Tannpleierne utfører aldri operasjoner, men kan ta sting etter f. eks. en operasjon. Vi setter bedøvelse, og dette kan være nødvendig når man holder på med tannrens siden noe av dette kan være smertefullt. Tann-
pleierne har også nødvendig undervisning i oral patologi, for eksempel i forbindelse med slim-
hinnelidelser, og skal kunne skille den friske slimhinnen fra den syke, og være klar over når det er nødvendig med videre henvisning.
Jobber i det offentlige
De fleste tannpleierne, i alle fall her nord, er ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten. I Sør-Norge er flere ansatt hos private tannleger og denne tendensen er også økende i Nord-
Norge. Det er ikke så mange år siden det bare var en tannpleier ansatt i privat praksis i Tromsø. Nå er det flere.
Gode jobbmuligheter
- Når det gjelder jobbmuligheter for de tannpleierne som nå uteksamineres fra Universitetet i Tromsø så er det ganske gode. Alle kan nok ikke regne med å få jobb der de helst ønsket, men trolig får alle jobb. Noen har allerede vært på jobbintervju, og vi har også hatt besøk fra offentlig tannhelsetjeneste i landsdelen som har behov for tannpleiere. De har fortalt om arbeidsplassen og arbeidsstedet. Også private tannleger har vært innom og fortalt at de har ledige jobber, og fortalt om hvor de holder til, om sin praksis og om pasientgrunnlaget, forteller Gilje.
Mange tannpleiere ønsker å gå inn i den offentlige tannhelsetjenesten først for å få et bedre praksisgrunnlag før de eventuelt går over i privat virksomhet. Tannpleierne har dessuten autorisasjon og har derfor tillatelse til å starte egen praksis.
Undervisningsklinikk med topp kvalitet
Dette første kullet som har treårig utdanning og som nå går ut som første universitetskull av tannpleiere, ble tatt opp i 2007 som høgskolestudenter.
- Etter fusjonen med universitetet kunne vi flytte inn i nytt bygg, Tannbygget. I bygget er det litt sparsommelig med rene undervisningslokaler, men vi har en fantastisk fin og moderne universitetstannklinikk og simuleringsklinikk, hvor studentene får øve seg i praksis på sine oppgaver, enten på modeller eller på pasienter. Og disse klinikkene er trolig noe av det beste som finnes, sier Randi Gilje til slutt.
Det tas opp 12 studenter hvert år, og søkningen til studiet i Tromsø har vært svært god i nesten alle de år det har vært tannpleierutdanning i Tromsø.
