Merete Storflor

Hva forsker du på?

Kolerabakterien kjennetegnes av eksplosive utbrudd. I fjor opplevde for eksempel Yemen 5 000 nye tilfeller per dag. I løpet av seks måneder var 600 000 mennesker smittet, hvorav 200 000 døde. Jeg ønsker å forstå hvordan kolerabakterien klarer å overleve overgangen fra miljøet og til mennesket, og hva dette har å si for selve infeksjonsprosessen. Mer spesifikt ser jeg på effekten av et signalmolekyl som er essensielt for at bakterier skal klare å beskytte seg. Ettersom dette signalmolekylet benyttes av de fleste bakterier, kan forskningen bidra til økt kunnskap om infeksjonsforløpet til flere sykdomsfremkallende bakterier og ikke bare kolerabakterien.

Hva er din motivasjon til å drive den forskningen du gjør?

I min verden handler alt om signaler; vi registrerer miljøet rundt oss og endrer på atferden vår. Hvis jeg ikke trives i regnet, går jeg innendørs eller tar på meg en jakke. Bakterier er likedan. De kan skjerme seg eller bevege seg vekk fra ugunstige miljøer, men sanseapparatet deres er fullstendig annerledes! Hvordan kan de vite om de må kle på seg eller ikke? Så for meg er det veldig spennende å finne ut hvordan dette skjer. Spesielt med henblikk på hva slags implikasjoner det har for en infeksjon. Hvordan kan en bakterie som normalt lever i vann sammen med plankton, overleve magesyren vår, etablere seg i tynntarmen og ende opp med å smitte 5 000 mennesker på én dag?

Finnes det en konkret hendelse, opplevelse eller inspirasjon som fikk deg til å bli interessert i fagfeltet?

Da jeg tok mastergraden fikk jeg muligheten til jobbe med et kraftig forstørrelsesglass og bittesmå lyspærer, eller retter sagt et mikroskop og fluoriserende proteiner. Da fikk jeg endelig sett alt som sto svart på hvitt i pensumboka. Samtidig trives jeg veldig godt med å leke med bakterier, så det er motiverende å kunne se hva som foregår på innsiden av noe så smått. Det er stilig å se hvordan de ulike komponentene jobber sammen inni bakterien for at den skal kunne overleve. I tillegg får jeg sett hvordan dette bidrar til at bakteriene fungerer sammen i form av et slags samfunn. Ved å bruke mikroskopet kan jeg bedre forstå hvordan bakterier kan registrerer nærmiljøet sitt og reagere på riktig måte, ved enten å beskytte seg eller flytte på seg.

Har du opplevd noen motstand eller tvil rundt din egen forskning fram til dit du har kommet i dag?

Ja, i begynnelsen. Da var jeg ofte i tvil de gangene noe ikke fungerte. Nå har jeg skjønt at det er en del av prosessen. Biologiske forsøk er veldig tilfeldig, man kan gjøre det samme hundre ganger og plutselig fungerer det ikke lenger. Det som er morsomt med dette er at de fleste av oss har tilegnet oss små ritualer, som å røre tre og en halv gang i begerglasset eller vende tuben to ganger før man forsetter. Helt meningsløst, men funker det, så funker det!