Måldokument for Barnehagefaglig forskergruppe 2014 - 2016

Visjoner

  • Skape stort engasjement og økt forståelse for betydningen av en styrket barnehagelærerutdanning lokalt ved ILP, i regionen og nasjonalt i Norge

  • Være en kunnskapsprodusent for en styrket barnehagelærerutdanning gjennom å bidra til økt kunnskap om barn, barnehager, egen lærerutdanningsvirksomhet og samarbeid mellom aktørene

  • Deltakelse i gruppa skal være kunnskapsberikende, genere ny innsikt, ny kunnskap, føre til kompetanseheving og være samlende for miljøet

  • Gruppas arbeid skal bidra til å utvikle fremragende profesjonsrettet undervisning

 

Overordnet mål
Gruppen bidrar til profesjonsutviklende forskning gjennom:

  • å skape ny kunnskap relevant for barnehagelærerutdanningen
  • å aktualisere kunnskap om barn, barnehage og lærerutdanning for lærerutdannere, studenter og barnehagelærere

 

Profil for arbeidet Mål for kompetanseutvikling
Mål for innholdet Kriterier for og forventninger til deltakelse i gruppa          
Aktuelle tema for fou-virksomheten i gruppa    Om barnehagefaglig forskergruppe - deltakere

 

Profil for arbeidet

Barnehagefaglig forskergruppe er en interdisiplinær gruppe som arbeider med kunnskapsutvikling og kompetanseutvikling knyttet til tema innenfor barnehagelærerutdanningen (BLU). Prioriterte undertema samsvarer både med Universitet i Tromsø – Norges Arktiske Universitets forskningsprioriteringer (UIT), Institutt for lærerutdanning og pedagogikks (ILP) strategiplaner og oppfølgingsplaner for implementering av BLU. Profilen for arbeidet kan spisses i tråd med Norges forskningsråds utdanningsprogrammer.

Gruppa arbeider løpende gjennom seminarrekker. De varierer i form; tilbakemeldingsseminarer på tekst, leseseminarer over teori, begrep og metodelitteratur, analyseseminar med utgangspunkt i empiriske eksempler. Tidligere har gruppa arbeidet med tema som hva er barnehageforskning, hvordan utvikle gode design, hvordan gjøre feltarbeid i barnehage m.m.

I perioden 2014-2016 vil gruppa i tillegg til å følge opp dette, også arbeide med å utvikle kunnskap knyttet til de nye kunnskapsområdene i BLU og andre relevante tema knyttet til å utvikle barnehagelærerutdanningen. Her vil gruppa arbeide teoretisk og metodisk med tanke på egne innsikter og overskridelser som kan skje i et interdisiplinært miljø. Lærerutdannerens og barnehagelærerens samfunnsoppdrag vil løpende bli drøftet. Demokratiaspektet i barnehagens samfunnsoppdrag gjør deltakingsbegrepet sentralt i denne sammenheng; hva innebærer det i barnehagen? For forskeren? I undervisning?

Gruppa vil også arbeide med å styrke forståelsen for forholdet mellom barnehagepolitikk, barnehagepraksis og en profesjonsrettet lærerutdanning ved å arrangere leseseminarer knyttet til styringsdokumenter og dokumentanalyse.

Gruppa vil arbeide for å styrke samarbeidet mellom de to campusene i Tromsø og Alta og styrke sitt samarbeid med andre lærerutdanningsinstitusjoner som driver forskning knyttet til barnehage og barnehagelærerutdanning i Nord-Norge. Forskergruppa vil også samarbeide med Høgskolen i Bergen sitt forskningsmiljø knyttet til sekretariatet for følgeforskning for BLU. Forskergruppa vil arbeide for at miljøet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, kan være vertskap for et forskerseminar med forskere fra andre lærerutdanningsmiljøer i Norge innen utgangen av perioden.


Mål for innholdet

Gruppa styrker den nye barnehagelærerutdanningen gjennom:

  • å utvikle fagdidaktisk kunnskap for utvalgte kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen
  • å utvikle kunnskap om barn, sammen med barn og om vilkår for barn i barnehagen
  • å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom politikk og barnehagepraksis
  • å utvikle barnehagerelevant kunnskap om og vilkår for ledelse og veiledning

 

Gruppa forsker på og med:

a)   lærerutdannere og studenter i undervisning, eksempelvis ett eller flere kunnskapsområder, overordnete og løpende tema eller på barnehagen som praksisarena.

b)   lærerutdanning som virksomhet, eksempelvis organisering, implementering og oppdrag 

c)   profesjonsrelevant kunnskap i barnehagen, eksempelvis om barn, barnehagelærere, barnehageledelse, faglig praksis og politikk

Aktuelle tema for fou–virksomheten i gruppa

De tema som nevnes her er knyttet til mål for barnehagelærerutdanningen. De er tentative og ikke bindende. Noen av disse tar utgangspunkt i pågående arbeider i gruppen og noen åpner opp for nye prosjekter. Forskerne i gruppa kan arbeide alene eller sammen med andre i gruppa. Det oppfordres til å samarbeide med forskere på andre institusjoner og sammen med praksisfeltet. Forskerne utformer andre, mer spissete forskningsspørsmål med utgangspunkt i de nevnte temaene under. Temaene er ment som eksempler innenfor gruppas prioriterte tematiske områder, og forskerne tillates en romslig tolkning av de tematiske rammene for gruppa.

  • Utdanningen skal bidra til å fremme forståelse av bærekraftig utvikling, menneskeverd, mangfold og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning i tråd med verdigrunnlaget i barnehageloven.

Hvordan studere medvirkning med de yngste barna? Hvordan implementeres kunnskap om de yngste barna i barnehagen i de ulike fagområdene? Hvilken kunnskap implementeres?  Hvilket syn på barn framtrer? Hva karakteriserer de didaktiske tilnærmingene? Hvordan skjer undervisningen i lærerutdanningen(e)? I barnehagene?

Hva betyr og hva vil lærerutdanningsinstitusjonene at barnehagens verdigrunnlag skal bety for barnehagelærerutdanningen? Hva betyr og innebærer begrepene likeverd, mangfold, solidaritet og bærekraftig utvikling for barnehager og lærerutdanningene?

Hva betyr og innebærer barns rettigheter og andre internasjonale dokumenter barnehagens lovverk er forpliktet på?

  • Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur som en del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan implementeres dette i de ulike lærerutdanningene? Hvilke kulturbegrep brukes? Hvilke forståelser av det samiske er i spill i lærerutdanningen(e)? I barnehagene?

  • Utdanningen skal være forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær.

Hvordan undervises det for å oppfylle disse målene? Hvordan trer dette fram/trer dette ikke fram i emneplaner? I litteraturlister? I vurderingsformer?

  • En viktig side ved profesjonskunnskapen til en barnehagelærer er kompetansen til å bruke digitale medier på kreative og reflekterte måter.

Hvordan utvikle denne siden ved undervisningen i lærerutdanningen? Hvilke gode kasus kan utvikles i de ulike fagområdene? Hvilke nye innsikter og problematikker kan studier reise fra utforskning og utprøving av medier i barnehagen og i undervisningen av lærerstudenter?

  • I kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utvikling vektlegges forståelse av hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena og sikre et likeverdig og inkluderende fellesskap for barn, foresatte og personale. Veiledning og ledelse av barns og medarbeideres læringsprosesser har en sentral plass, samt bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid.

Hvordan foregår dette i feltet? Hvordan undervises det i dette? Hva er studenters læringsutbytte? Hva skjer i praksis? Hva er vanskelig for studenter og lærerutdannere i praksis og på lærerutdanningsinstitusjonene?

  • I kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk vektlegges barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene ses i relasjon til barns lek og læring og de framheves som avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn.

Hvordan foregår arbeidet med flerspråklighet i barnehagen og i utdanningen? Hvilke kontekstuelle og relasjonelle aspekter påvirker tospråklige barns språkutvikling? Hva kan dette ha med identitet å gjøre? Hvilket innhold og hvilke metoder blir tatt i bruk for barns utvikling av situasjonsuavhengig språk? Hvordan forbereder utdanningen studentene på den virkeligheten som identifiseres? Hvordan foregår arbeidet med matematikk i barnehagen? Hvilke nye muligheter gir medieteknologi i barnehagen og utdanningen?

Mål for kompetanseutvikling

Miljøet trenger kompetanseheving på alle nivå; førstekompetanse (førstelektor/førsteamanuensis), så vel som toppkompetanse (professor/dosent). NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen slo i 2010 fast at alle lærerutdanningsmiljøer i Norge trengte kompetanseheving og oppfordrer alle institusjoner til å prioritere arbeidet med å støtte prosesser for økt kompetanse. Det er særdeles viktig at toppnivået styrkes i gruppa. Aktiv deltakelse i gruppa vil kunne gi gode forutsetninger for å styrke deltakernes realkompetanse i vid forstand. Å delta i en interdisiplinær forskergruppe vil kunne bidra til en mer sammensatt forståelse av samfunnsoppdraget og dermed styrke vilkårene for å forske og undervise i en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning. Gruppa vil legge til rette for å støtte gjennomføring for deltakere som viser vilje og har ambisjoner om kompetanseheving.

 

Mer konkret vil mål for kompetanseheving i miljøet i perioden være:

  • fullføring eller i avslutningsfasen av 3 igangsatte PhD: Marit Sundelin, Anja Pesch og Inger Lise Johannesen
  • i midtfasen for PhD; Evelyn Eriksen
  • 1-2 nye PHD stillinger
  • i avslutningsfasen for minst en toppstilling: Anne Myrstad (forutsetter kvalifiseringsstipend)
  • Førstestillingskompetanse for universitetslektorer med kvalifiseringsstipend (Marte Liset, Kirsten Worum Sivertsen Geir Olaf Pettersen,)
  • Kvalifiseringsstipend for 1. stillingskompetanse for universitetslektorer (Monica Volden, Helge Habbestad, Betty Steinsvik, Maria Dardanou)
  • Uformell kompetansehevning for alle deltakerne
  • Stegvis formell kompetanseheving ved at gruppen prioriterer å delta i PHD kurs og annet tilrettelagt FoU arbeid.

 

Kriterier for og forventninger til deltakelse i gruppa

  • Alle har et ansvar for å bidra inn i gruppa og drive forskningen og miljøet framover gjennom gjensidig deltakelse og kollegial forpliktelse
  • Stille forberedt til forskningsgruppemøtene
  • Deltakerne må ha definerte forskningsprosjekter og minimum 20 % FoU-tid
  • Forskningsgruppeaktivitet skal prioriteres på lik linje med undervisning


Om barnehagefaglig forskergruppe

Førstelektor: Toril Sverdrup og førstelektor Anne Myrstad (ledere)

Professor II: Elin Eriksen Ødegaard

Førsteamanuensis: Veronica Bergan

Stipendiater: Anja Pesch, Marit Sundelin, Inger Lise Johannesen, Evelyn Eriksen

Førstelektorkandidater: Kirsten Sivertsen Worum, Marte Liset, Geir Olaf Pettersen

Førstelektor: Torbjørn Isaksen, Ingrid Frenning

Universitetslektor: Monica Volden, Sidsel Boldermo, Helge Habbestad, Betty Steinsvik, Maria Dardanou