Tromsø 2

Den andre Tromsøundersøkelsen (Tromsø 2) ble gjennomført i 1979-80 og omfattet menn i alderen 20-54 år (født i 1925-1959) og kvinner i alderen 20-49 år (født i 1930-1959). På denne måten ble menn som hadde vært innkalt i Tromsø 1, og som fremdeles bodde i Tromsø, innkalt på nytt. I tillegg ble menn som hadde fylt 20 år siden 1974 innkalt. Det var viktig å få oppfølgingsdata fra menn som hadde blitt undersøkt 5 år før, samt å få opplysninger om risikofaktornivå blant kvinner.

Deltagere
I alt deltok 8 477 menn og 8 143 kvinner i Tromsø 2, hvilket vil si 74 % av de innkalte.

Alder Inviterte menn Inviterte kvinner Møtte menn Møtte kvinner % menn % kvinner
20-24 1782 2000 1027 1383 57,6 69,1
25-29 2261 2286 1477 1734 65,3 75,9
30-34 2278 2087 1713 1784 75,2 85,5
35-39 1786 1539 1422 1376 79,6 89,4
40-44 1212 1088 1002 998 82,7 91,7
45-49 1077 958 912 868 84,7 90,6
50-54 1085 934 85,2
Totalt  11481 9958 8477 8143 73,8 81,8


Hvis man ikke regner med inviterte som hadde flyttet eller som døde før undersøkelsen, møtte 82 % av mennene og 88 % av kvinnene opp.

Undersøkelsesmetoder og målinger
Med innkallingen fulgte det et kort spørreskjema som var identisk med det som ble brukt i Tromsø 1. Det inkluderte spørsmål om bl.a. diagnostisert hjerte-karsykdom eller diabetes, symptomer på hjerte-karsykdom, røykevaner samt fysisk aktivitet i arbeid og fritid. Det ble foretatt måling av høyde, vekt og blodtrykk og det ble tatt en blodprøve for å måle bl.a. serum total kolesterol, HDL kolesterol, triglyserider og blodsukker. Personer som kom til undersøkelsen fikk dessuten utdelt et nytt spørreskjema som de skulle fylle ut og sende tilbake med posten.

Hva fant vi?
Det mest kjente resultatet som baserer seg på data fra Tromsø 2 er oppdagelsen av at kaffedrikking øker serum kolesterol. Et lite forsøk som ble gjennomført etter denne Tromsøundersøkelsen viste at det særlig var kokekaffe som hadde denne effekten på serum kolesterol.

Etter gjennomføringen av Tromsø 2 ble det bestemt at man ville gjøre et vitenskapelig forsøk (Familieintervensjonsprosjektet) for å undersøke om det er mulig å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom blant menn med høy risiko ved å påvirke hele familien.



Ansvarlig for siden: Kari Wagelid Grønn
Sist oppdatert: 05.09.2014 09:34
Skip to main content