Blogg

Her legges det sporadisk ut blogginnlegg om aktiviteter i lesegruppene, workshoper, konferanser og annet.

 

Leseseminar over kvinner i filosofiens historie høsten 2019

FemPhil ønsker alle velkommen tilbake til et nytt semester, og inviterer med dette på nytt til leseseminarer over kvinner i filosofiens historie. Teksten er også dette semesteret Mary Ellen Waithe (red.) sitt firebindsverk A History of Women Philosophers, og planen er å fullføre fjerde bind dette semesteret. Det betyr at vi vil ta for oss kvinnelige filosofer fra 1900-tallet, nærmere bestemt de antakelig mest kjente kvinnelige tenkerne i filosofiens historie. Vi vil dessuten vise tre filmer i løpet av semesteret.

 

Ayn Rand

Vi begynner semesteret med den amerikanske filosofen og forfatterinnen Ayn Rand (1929-1982). Rands verk har fått stor oppmerksomhet etter at de kom ut og hennes roman Atlas Shrugged hevdes å være den nest mest populære boken ved biblioteket i den amerikanske kongressen, bare overgått av Bibelen. Rand arbeidet særlig med etikk og politisk filosofi. Innenfor etikk forfekter hun en form for etisk egoisme, mens hun i politisk filosofi forsvarer en variant av laissez-faire kapitalisme. Mandag 3. september vil vi vise dokumentarfilmen Ayn Rand – A Sense of Life med innledning av Heine Holmen.

 

Edith Stein

Vi skal også ta opp den tysk-jødiske fenomenologen Edith Stein (1891-1942) og denne dagen, 25. september, er vi så heldige at vi får besøk av Elin Svenneby, tidligere førsteamanuensis i filosofi ved UiT og kjent fra Studio Sokrates og Verdibørsen på NRK P2, som har flere publikasjoner om Stein. Stein ble forøvrig helligkåret av den katolske kirken i 1998 med hellignavnet Teresa Bendicta av Korset. Opprinnelig var hun jøde, men konverterte til katolisismen etter å ha lest den katolske mystikeren Theresa av Avilia. Filosofisk arbeidet hun særlig med fenomenologi og religionsfilosofi. Stein studerte under fenomenologen Edmund Husserl og arbeidet en tid som hans assistent. Hun døde i tysk konsentrasjonsleir i 1942.

 

Hannah Arendt

Vi avslutter seminarrekken over kvinner i filosofiens historie med seminarer over de to mest kjente kvinnelige filosofene gjennom tidene, Hannah Arendt (1906-1975) og Simone de Beauvoir (1908-1986). Arendt er fremfor alt kjent som politisk filosof og hennes viktigste arbeider handler om opprinnelsen til totalitarisme. Hun arbeidet som reporter under rettsaken mot Adolf Eichmann og utga i ettertid verket Eichmann i Jerusalem hvor hun utviklet det viktige begrep om ondskapens banalitet. Vi vil i denne forbindelse vise spillefilmen Hannah Arendt som nettopp tar for seg hennes dekning av rettssaken mot Eichmann. Arendt har dessuten skrevet en interessant fremstilling av viljebegrepet hvor hun lokaliserer dette begrepets opprinnelse hos Augustin. Beauvoir skrev, som kjent, det trolig viktigste verket som noen gang er skrevet om forholdet mellom kvinner og menn, nemlig Det Annet Kjønn. I dette verket lanserer hun den berømte tesen om at ingen er født kvinne, men at kvinne er noe man blir. Avgjørende for denne tesen står skillet mellom biologisk (sex) og sosialt kjønn (gender). Beauvoir var i sin tenkning sterkt influert av Jean-Paul Sartres eksistensialisme. I forbindelse med Beauvoir vil vi vise den franske filmen Violette.

Utover de nevnte filosofene vil vi også ta opp logikeren Lizzie Susan Stebbing (1885-1943), fenomenologen Gerda Walter (1897-1977), antikkekseperten Cornelia Johanna de Vogel (1905-1986) og mystikeren Simone Weil (1909-1943). Leseseminarene over Waithes verk begynte i september 2017 og avsluttes etter planen i november 2019. Vi håper at dette siste semesteret blir minst like bra og innholdsrikt som de foregående.

Av Fredrik Nilsen

Leseseminar over kvinner i filosofiens historie våren 2019

FemPhil ønsker alle riktig godt nytt år, og inviterer med dette til et nytt semester med leseseminarer over kvinner i filosofiens historie. Vi har nå (nesten) nådd frem til siste bind av Mary Ellen Waithe (red.) sitt firebindsverk A History of Women Philosophers. Det betyr at vi dette semesteret vil ta for oss kvinnelige filosofer fra 1900-tallet.

 

Vi begynner imidlertid semesteret med det ene kapittelet fra bind 3 som vi ikke fikk diskutert forrige semester, nemlig kapittelet om den franske filosofen med det lange navnet Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil du Châtelet-Lomont (1706-1749). du Châtelet tilhørte kretsen til Voltaire og arbeidet særlig med metafysikk og naturfilosofi. Hun er kanskje mest kjent for at hun oversatte Newtons Principia Mathematica til fransk. Voltaire skal ha uttalt at «du Châtelet er en stor mann [les: tenker], hvis eneste feil er at hun er kvinne». Også Kant lot seg begeistre av hennes intellekt og omtalte henne i rosende, om enn kjønnsdiskriminerende, ordelag. I det førkritiske skriftet Iakttakelser angående Følelsen av det Skjønne og det Sublime skriver han nemlig “Laborious learning or painful grubbing, even if a woman could get very far with them, destroy the merits that are proper to her sex, and on account of their rarity may well make her into an object of a cold admiration, but at the same time they will weaken the charms by means of which she exercises her great power over the opposite sex. A woman who has a head full of Greek, like Mme. Dacier, or who conducts thorough disputations about mechanics, like the Marquise du Châtelet, might as well also wear a beard; for that might perhaps better express the mien of depth for which they strive” (Kant, Iakttakelser angående Følelsen av det Skjønne og det Sublime, 2:229).

 

I bind 4 møter vi blant annet Edith Stein (1891-1942). Stein ble helligkåret av den katolske kirken i 1998 med hellignavnet Teresa Bendicta av Korset. Opprinnelig var hun jøde, men konverterte til katolisismen etter å ha lest den katolske mystikeren Theresa av Avilia. Filosofisk arbeidet hun særlig med fenomenologi og religionsfilosofi. Stein studerte under fenomenologen Edmund Husserl og arbeidet en tid som hans assistent. Hun døde i tysk konsentrasjonsleir i 1942.

 

Dessuten møter vi den amerikanske filosofen og forfatterinnen Ayn Rand (1929-1982). Rands verk har fått stor oppmerksomhet etter at de kom ut og hennes roman Atlas Shrugged hevdes å være den nest mest populære boken ved biblioteket i den amerikanske kongressen, bare overgått av Bibelen. Rand arbeidet særlig med etikk og politisk filosofi. Innenfor etikk forfekter hun en form for etisk egoisme, mens hun i politisk filosofi forsvarer en variant av laissez-faire kapitalisme.

 

Vi avslutter seminarrekken over kvinner i filosofiens historie med seminarer over de to mest kjente kvinnelige filosofene gjennom tidene, Hannah Arendt (1906-1975) og Simone de Beauvoir (1908-1986). Arendt er fremfor alt kjent som politisk filosof og hennes viktigste arbeider handler om opprinnelsen til totalitarisme. Hun arbeidet som reporter under rettsaken mot Adolf Eichmann og utga i ettertid verket Eichmann i Jerusalem hvor hun utviklet det viktige begrep om ondskapens banalitet. Arendt har dessuten skrevet en interessant fremstilling av viljebegrepet hvor hun lokaliserer dette begrepets opprinnelse hos Augustin. Beauvoir skrev, som kjent, det trolig viktigste verket som noen gang er skrevet om forholdet mellom kvinner og menn, nemlig Det Annet Kjønn. I dette verket lanserer hun den berømte tesen om at ingen er født kvinne, men at kvinne er noe man blir. Avgjørende for denne tesen står skillet mellom biologisk (sex) og sosialt kjønn (gender). Beauvoir var i sin tenkning sterkt influert av Jean-Paul Sartres eksistensialisme.

 Av Fredrik Nilsen

 

Spesialnummer av Norsk Filosofisk Tidsskrift om glemte kvinnelige pionerer

Norsk Filosofisk Tidsskrift er ute med et spesialnummer (02/03-2018) om kvinner i filosofihistorien (Filosofihistoriens Glemte Kvinnelige Pionerer). Gjesteredaktør for spesialnummeret er Hilde Vinje ved Universitetet i Oslo. Nummeret rommer seks artikler foruten to oversettelser og tre bokomtaler. Her er et lite innblikk i tre av artiklene.

Den første artikkelen i nummeret, som er skrevet av Kristin Sampson, handler om den egyptiske filosofen og matematikeren Hypatia (355-415 e. Kr.). Sampson er opptatt av å få frem at vi kan tale om to Hypatia-er, nemlig legendenes kjente og filosofiens glemte Hypatia. Den kjente Hypatia er den berømte kvinnelige filosofen som har blitt kalt den femte mest betydelige greske filosofen etter Sokrates, Platon, Aristoteles og Pythagoras. Hun er ikke minst kjent for den brutale måten hun ble drept på. Ifølge Sampson bidrar denne og andre legendariske historier om henne til å tildekke den mer interessante filosofiske Hypatia. I likhet med Sokrates kjenner vi ikke noe skrift fra Hypatia, men der hvor Sokrates sin tenkning har overlevd ved at andre betydelige personer har skrevet om ham, nemlig Platon, Xenofon og Aristofanes, finnes det ikke noen tilsvarende beretning om Hypatias filosofi. Vi vet derfor lite om hennes faktiske filosofi, rent bortsett fra at hun mest sannsynlig forsvarte en nyplatonisme i tradisjonen fra Plotin og Porfyrios.

Hege Dypedokk Johnsen har skrevet om Anne Conway (1631-1679). Johnsen vektlegger måten Conways teori, slik hun presenterer den i sitt verk Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy, forholder seg til Descartes, Spinoza og Hobbes sin tenkning. Conway forfekter så vel en vitalisme og rasjonalisme som en hierarkisk og radikal metafysikk, og hun søker å finne sin egen plass blant sine mannlige kolleger. Ifølge Conway må vi skille mellom tre substanser, nemlig Gud, Kristus og skaperverket. Kristus fungerer som en slags formidler mellom skaperen og skaperverket. Johnsen diskuterer også måten Conway kan sies å ha inspirert Leibniz på. Leibniz var kjent med Conways tenkning og ble inspirert til monadebegrepet av henne.

FemPhil er representert i nummeret ved Fredrik Nilsen som har skrevet en artikkel om Elisabeth av Böhmen (1618-1680). Nilsen viser hvordan Elisabeth i brevvekslingen med Descartes kritiserer den kartesianske dualismen mellom sjelen (res cogitans) og legemet (res extensa). Særlig viktig for Elisabeth er Descartes sin manglende forklaring på samvirket mellom de to substansene i Meditasjoner, og hun lanserer et løsningsforslag som går ut på at sjelen må innrømmes utstrekning. På denne måten kan samvirket mellom de to substansene forklares mekanistisk ved at et utstrakt legeme virket på et annet. Descartes godtar ikke denne løsningen, men ifølge Nilsen bidro innvendingene fra Elisabeth til at Descartes i Sjelens Pasjoner så seg nødt for å lansere sin teori om konglekjertelen som en forklaring på foreningen av sjel og legeme. En oversettelse av de fem første brevene i korrespondansen, som er de brevene hvor sinn-kropp-problemet diskuteres, er også tatt med i spesialnummeret. Brevene er oversatte av Åsne Dorthea Grøgaard, som også har skrevet en kort innledning til oversettelsen.

I tillegg inneholder nummeret artikler om Moderata Fonte (1555-1592), skrevet av Unn Falkeid, Mary Wollstonecraft (1759-1797), skrevet av Martina Reuter, og Hedwig Conrad_Martinus (1888-1966), skrevet av Alexander Myklebust.

FemPhil gratulerer Vinje med utgivelsen og håper dette betyr større oppmerksomhet rundt kvinnelige filosofer slik at det i fremtiden kommer flere artikler om dem i så vel Norsk Filosofisk Tidsskrift som annetsteds. I forlengelsen av utgivelsen har Norsk filosofisk Tidsskrift og Salongen inngått et samarbeid om en foredragsserie på Litteraturhuset i Oslo over kvinnelige filosofer. Programmet finner dere her:

http://www.salongen.no/?p=15017

Av: Fredrik Nilsen

 

Leseseminar over kvinner i filosofiens historie høsten 2018 

Christine de Pisan Foto: xxx

FemPhil inviterer på nytt til leseseminar over kvinner i filosofiens historie høsten 2018. Vi er nå (nesten) kommet frem til bind 3 i Mary Ellen Waithes firebindsverk A History of Women Philosophers, et bind som tar for seg perioden 1600 til 1900. Vi begynner imidlertid med å ta opp Christine de Pisan (1364-1430), som omtales kort i siste kapittel i bind 2. Det passer godt å starte semesteret med de Pisan, for i Det Annet Kjønn omtaler Simone de Beauvoir henne som historiens første feminist. I og med at Pisan er behandlet svært kortfattet hos Waithe, vil vi også lese Else Marie Lingass sin artikkel om Pisan fra Salongen («Feminisme i Middelalderen»). Lingaas sin artikkel er et bokessay over den norske oversettelsen av det som nok representerer Pisans hovedverk, Om Damenes By.

 

Dronning Christina av Sverige Foto: xxx

Fra 1600-tallet vil vi blant annet møte Margareth Cavendish (1623-1673), Dronning Christina av Sverige (1626-1689) og Anne Conway (1631-1679). De kan alle leses som kritikere av rasjonalismen generelt og Descartes spesielt. Cavendish er først og fremst kjent for at hun utviklet sin egen naturfilosofi og kan nok på mange måter sies å forfekte en form for reduksjonistisk materialisme hvor intelligens forstås som en form for materie. Dronning Christina hadde som kjent Descartes som privatlærer i Stockholm de siste månedene av hans liv, og trolig har forholdet mellom religiøs tro og filosofi vært et viktig tema i undervisningen og diskusjonen mellom dem. I The Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy kritiserer Conway Descartes sin substansdualisme fra et vitalistisk perspektiv og stiller spørsmål ved om det egentlig er mulig å behandle sjel og kropp som to distinkte substanser.

 

Mary Wollstonecraft Foto: xxx

Fra 1700-tallet vil vi blant annet møte Mary Wollstonecraft (1759-1797). I sitt hovedverk A Vindication of the Rights of Woman argumenterer Wollstonecraft for en likestilling mellom kjønnene, og hun angriper særlig den tradisjonelle forestillingen om at kvinner er mindre intelligente enn menn. Denne forestillingen representerer en myte slik Wollstonecraft ser det, da grunnen til at kvinner kanskje fremstår som mindre intelligente er at de ikke har hatt de samme mulighetene for utdannelse som menn og følgelig har vært frarøvet muligheten for å utvikle sitt potensiale for rasjonalitet. Forskjellen i intelligens mellom kvinner og menn er altså kulturelt skapt og skyldes ikke naturen. På seminaret om Wollstonecraft vil vi i tillegg til kapittelet hos Waithe lese en artikkel av FemPhils egen Wollstonecraft-ekspert Kjersti Fjørtoft (Mary Wollstonecraft – The Call for a Revolution of Female Manners).

 

Emilie du Châtelet Foto: xxx

I kapittel 8 møter vi den kvinnelige filosofen med det lange vakre navnet Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil, marquise du Châtelet (1706-1749). du Châtelet tilhørte kretsen til Voltaire og arbeidet særlig med metafysikk og naturfilosofi. Hun er kanskje mest kjent for at hun oversatte Newtons Principia Mathematica til fransk. Voltaire skal ha uttalt at «du Châtelet er en stor mann [les: tenker], hvis eneste feil er at hun er kvinne». Også Kant lot seg begeistre av hennes intellekt og omtalte henne i rosende, dog kjønnsdiskriminerende, ordelag. I det førkritiske skriftet Iakttakelser angående Følelsen av det Skjønne og det Sublime skriver han nemlig:

“Laborious learning or painful grubbing, even if a woman could get very far with them, destroy the merits that are proper to her sex, and on account of their rarity may well make her into an object of a cold admiration, but at the same time they will weaken the charms by means of which she exercises her great power over the opposite sex. A woman who has a head full of Greek, like Mme. Dacier, or who conducts thorough disputations about mechanics, like the Marquise du Châtelet, might as well also wear a beard; for that might perhaps better express the mien of depth for which they strive” (Kant, Iakttakelser angående Følelsen av det Skjønne og det Sublime, 2:229).

 (Den andre kvinnen Kant nevner, Anna Dacier (1654-1720) var en klassiskfilolog som oversatte Homers Iliaden og Odysseen til fransk). På leseseminaret vil vi konsentrere oss om du Châtelets originale bidrag til naturfilosofi og metafysikk, samt hvordan hun fremholder menneskets frie vilje som et problem for Newtons fysikk.

 

Sophie Charlotte og Leibniz Foto: xxx

Semesteret avsluttes med at vi leser artikkelen «The Three Princesses» av Beatrice Zedler om trekløveret Elisabeth av Böhmen (1618-1680), Sophie av Hannover (1630-1714) og Sophie Charlotte av Preussen (1668-1705). Elisabeth brevvekslet med Descartes hvor de blant annet diskuterer Descartes sin substansdualisme, hva som karakteriserer det lykkelige livet med utgangspunkt i Senecas De Vita Beata, samt det politiske livets karakter med utgangspunkt i Machiavellis Fyrsten. Elisabeths søster Sophie giftet seg med kurfysten av Hannover og kom således i kontakt med Leibniz som arbeidet som bibliotekar ved kurfyrstens hoff. Også mellom Sophie og Leibniz finnes det flere brev hvor de blant annet diskuterer forholdet mellom sjel og legeme med utgangspunkt i Leibniz sin monadologi. Leibniz skal dessuten ha vært avgjørende for at Sophie krevde retten til den britiske tronen og hadde hun levd to måneder lengere enn hun gjorde, ville hun ha blitt dronning av England. I stedet var det hennes sønn George som overtok som konge, noe som gjør at dagens engelske kongefamilie kan føre sin slekt tilbake til Sophie. Sophies datter Sophie Charlotte likte også å diskutere med Leibniz. Hun giftet seg med kong Fredrik I av Preussen og flyttet til slottet Lützenburg utenfor Berlin. Leibniz besøkte henne der flere ganger og skal ha trivdes godt, selv om han klaget noe over at det tidvis ble lite søvn, da Sophie Charlotte hadde en forkjærlighet for å diskutere filosofi og politikk med sine gjester langt utover de sene nattetimer. Det fortelles at kong Fredrik ofte hadde stått opp og påbegynt arbeidsdagen før Sophie Charlotte gikk til sengs. Det var særlig det såkalte teodiké-problemet, altså spørsmålet om Guds rettferdighet og spesielt hvordan ondskap i verden kan rettferdiggjøres, som opptok Sophie Charlotte i diskusjonene med Leibniz, og det sies at hun skal ha spilt en helt avgjørende rolle for at Leibniz utga sitt verk om dette problemet, det eneste verket han utgav i sin levetid. Sophie Charlotte døde ung, og etter sin død ble Lützenburg omdøpt til Charlottenburg, som den dag i dag er navnet på bydelen i Berlin hvor slottet Charlottenburg ligger.

Av: Fredrik Nilsen

 

Likestillingsprisen 2018

På «Rektors Sommerfest» onsdag 20. juni ble universitetets sentrale priser for 2018 delt ut, deriblant likestillingsprisen. FemPhil var nominert til prisen, men dessverre gikk det ikke vår vei denne gang. Vinner ble Kathrin Helen Hopmann, f. aman. ved institutt for kjemi. Hopmann arbeider innenfor teoretisk kjemi, hvilket er et svært mannsdominert forskningsfelt. I tillegg er Hopmann en av iniativtakerne til opprettelsen av «UiT - Academy for Women in Research and Arts (AWoRA)» som skal arbeide for å fremme synligheten av kvinner i vitenskap og kunst, nominere kvinner til priser som lyses ut ved UiT, nasjonalt og internasjonalt, samt arrangere workshops og andre aktiviteter om for eksempel «implicit bias» eller framsnakk. FemPhil er overveldet over å ha blitt nominert og ønsker å gratulere Hopmann med prisen, samt ønske lykke til med opprettelsen av og arbeidet i AWoRA.

Av: Fredrik Nilsen

 

 

Likestillingskonferanse i Kristiansand

Univsersitetet i Agder, avdeling Kristiansand Foto: Fredrik Nilsen

Ved Universitetet i Agder ble det 6.-7. juni 2018 arrangert en likestillingskonferanse med tittelen «ikonferansen: likestilling i går, i dag, i morgen». Anledningen var 10årsjubileet til «Senter for Likestilling» som er lokalisert i Kristiansand. Det var ikke bare akademikere som deltok, men også representanter fra ulike organisasjoner, foreninger, samfunns- og kulturliv var tilstede. Konferansen ble innledet med et foredrag av statssekretær i Barne- og Likestillingsdepartementet, Tom Erlend Skaug, som trakk frem regjeringens satsninger på likestilling, blant annet for å rekruttere flere kvinner til teknologifag og flere menn til helse- og omsorgsyrker. Dessuten tok Skaug til orde for en holdningsendring med henhold til å få flere kvinner inn i topplederstillinger, noe som er en særskilt utfordring i Agder som befinner seg nederst på likestillingsstatistikker i Norge.

 

Likestillingsdebatt Foto: Fredrik Nilsen

Etter denne innledningen ble selve konferansens tema illustrert med foredrag av Knut Dørum, professor i historie ved Universitetet i Agder, som belyste likestillingsarbeidet «i går». Dørum trakk frem kampene om kvinners stemmerett og retten til selvbestemt abort som særlig viktige i norsk sammenheng. Deretter belyste Amalie Nilssen, teatersjef ved Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand, likestillingsarbeidet «i dag», blant annet ved å vektlegge de positive konsekvensene av et mer likestilt samfunn. Endelig belyste Nora Mehsen, kriminolog, feminist og spaltist i Morgenbladet, likestillingsarbeidet «i morgen». Mehsen var særlig opptatt av at kampen for likestilling ikke må bli en kamp som samtidig fremmer polarisering. Særlig gjelder dette kampen for like rettigheter for innvandrere. Det er viktig å finne møteplasser hvor mennesker av ulik bakgrunn kan møtes og diskutere utfordringer samfunnet er konfrontert med. «Kanskje er det slik at like barn leker best, men i fremtiden må ulike barn leke enda bedre», konkluderte Mehsen. Etter disse foredragene var det invitert til en likestillingsdebatt mellom de tre.

 

Shabana Rehmann Foto: Fredrik Nilsen

Andre foredragsholdere den første dagen av konferansen var blant annet Shabana Rehmann, kjent komiker og nå nyvalgt leder av organisasjonen «født fri». Denne organisasjonen arbeider særlig for innvandrerkvinners rettigheter, frihet og selvbestemmelsesrett. Dessuten holdt Johan Adolfsson, kommunikasjonssjef i Gävle kommune i Sverige, et foredrag om betydningen av en mer inkluderende billedbruk på kommunens nettside og annet informasjonsmateriell. FemPhil’s representant var bare tilstede første dag av konferansen, men på dag to var det blant annet foredrag av Beatrice Fihn, leder av ICAN og vinner av Nobels fredspris i 2017, og Linda Marie Rustad, direktør for Kilden kjønnsforskning.no. FemPhil gratulerer Senter for Likestilling med jubileet!

Av: Fredrik Nilsen

 

Elisabeth av Böhmen 400 år

Ved «Senter for kvinnelige filosofer og vitenskapskvinner gjennom historien» ved Universitetet i Paderborn ble 400-årsjubileet for den tyske filosofen Elisabeth av Böhmen (også: Elisabeth von der Pfalz) markert 17.-20. mai 2018.

Byste av Elisabeth i Herford Foto: Fredrik Nilsen

Elisabeth er intellektuelt kjent for sin korrespondanse med den franske filosofen René Descartes, og det finnes i alt 62 overleverte brev mellom dem fra perioden 1643 til 1649. Hun ble født i Heidelberg i 1618. Som datter av Elizabeth Stuart og kong Fredrik den V av Pfalz, den såkalte «Vinterkongen», var Elisabeth prinsesse, men ble aldri dronning. Som følge av farens nederlag i slaget ved Det Hvite Berg utenfor Praha i begynnelsen av Trettiårskrigen, flyktet familien til Haag i Nederland hvor Elisabeth vokste opp. Størstedelen av sitt liv levde hun imidlertid i Tyskland, og de siste 20 årene tilbrakte hun i byen Herford. Her ble hun tatt opp som abbedisse ved det protestantiske klosteret, og det var også her hun i 1680 døde med filosofen Gottfried Willhelm Leibniz ved sin side. Elisabeth har også blitt kjent for at hun som abbedisse, på oppfordring fra sin gode venninne fra oppveksten i Nederland, universalgeniet Anna Maria van Schürmann, ga asyl og beskyttelse til forfulgte labadister og kvekere.

 

Labadistenhaus i Herford Foto: Fredrik Nilsen

400-årsjubileet ble markert med en workshop for yngre forskere 17. mai, etterfulgt av en tredagers konferanse 18.-20. mai. Den ene av konferansedagene ble avholdt i Herford hvor borgermesteren tok imot deltakerne i rådhuset og åpnet konferansen. Her holdt professor Dominik Perler ved Humboldt-Universitetet i Berlin sitt konferanseforedrag med tittelen «Is our happiness up to us? Elisabeth of Bohemia and the limits of internalism». I tillegg ble historiens første Elisabeth av Böhmen-pris ble delt ut, en av de første priser knyttet til en kvinnelig filosof. Vinneren av prisen ble professor Lisa Shapiro ved Simon Frazer Universitetet i Vancouver. Hun fikk prisen for sin engelskspråklige oversettelse av korrespondansen mellom Elisabeth og Descartes, en oversettelse som har bidratt sterkt til den økte internasjonale interessen for Elisabeth de siste årene. Deltakerne ble dessuten tatt med på en vandring rundt i Herford hvor de blant annet fikk se «Labadistenhaus», huset hvor Elisabeth innlosjerte labadister og kvekere som hun innvilget asyl, en byste av Elisabeth, og endelig Elisabeth sin grav, lokalisert inne i en av de mange kirkene i byen, den såkalte «Münsterkirche».

 

Elisabeths grav i Münsterkirche i Herford Foto: Fredrik Nilsen

De to andre konferansedagene ble tilbragt ved Universitetet i Paderborn. Foruten nevnte Lisa Shapiro var de mest prominente foredragsholdere Sarah Hutton fra Universitetet i York, Denis Kambouchner fra Universitet 1 i Paris, og Gianni Paganini ved Universitetet del Piemonte, Vercelli. Dessuten var Norden godt representert ved Lilli Alanen (Universitetet i Uppsala), Martina Reuter (Universitetet i Jyväskylä), Susanna Åkerman (Universitetet i Stockholm) og Sabrina Ebbersmeyer (Universitetet i København). Også UiT – Norges Arktiske Universitetet og forskningsgruppen i feministisk filosofi var tilstede ved Fredrik Nilsen som deltok på workshopen for yngre forskere. Temaene som ble tatt opp var alle knyttet til Elisabeth, hennes intellektuelle krets og korrespondansen med Descartes, som for eksempel forholdet mellom sinn og kropp med utgangspunkt i Descartes sin substansdualisme, spørsmålet om hva det lykkelige liv består i med utgangspunkt i Elisabeth og Descartes sin diskusjon av Senecas etikk, samt det politiske livets karakter med utgangspunkt i deres diskusjon av Machiavellis politiske filosofi.

Av: Fredrik Nilsen