Mangfoldsprosjektet

Studieåret 2014-2015 ble det gjennomført et felles FoU-prosjekt innen ramma av Kompetanse for mangfold. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nesna (HiN) og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH). 

Bakgrunn

En overordna målsetning i det norske utdanningssystemet er å tilby god opplæring til alle barn, unge og voksne som deltar i opplæringa, og dette inkluderer selvsagt også alle med innvandrerbakgrunn. 1. januar 2014 var ca. 15 % (altså i underkant av 760 000 personer) av det totale folketallet innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i Norge (Statistisk sentralbyrå 2014). Det er Oslo som har flest innbyggere fra disse to gruppene, men vi finner innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Dette betyr at alle barnehager og skoler i Norge trolig har eller vil få barnehagebarn, elever og foreldre med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn inn i sin virksomhet. Hvor stor denne innvandrerbefolkninga er, og hvordan den er sammensatt, varierer fra sted til sted. Og selv om fokus i den nasjonale satsinga Kompetanse for mangfold er på innvandrerbefolkninga, er det viktig å være oppmerksom på at i Midt-Norge og Nord-Norge vil denne nye befolkninga møte representanter for den norske majoriteten, men også de tradisjonelle minoritetene, det vil si sørsamer, lulesamer, nordsamer og kvener som har en lang historisk tilstedeværelse i denne delen av landet. Dette kulturelle mangfoldet vil ha innflytelse på barnehage- og skolehverdagen ikke bare for de nyankomne, men også for de som har lang tilhørighet til stedet.

En viktig motivasjon for den nasjonale satsinga Kompetanse for mangfold er å styrke skolens rolle i arbeidet med å bedre skoleprestasjonene til elever med innvandrerbakgrunn. I denne sammenheng er også barnehagen en viktig aktør. En stor del av innvandrerbefolkninga har lav sosioøkonomisk status, og i Norge har barn som kommer fra familier lavt i det sosioøkonomiske hierarkiet, dårligere resultater på skolen. Bakken og Elstad (2012) viser eksempelvis at grunnskoleelever med innvandrerbakgrunn har dårligere resultater enn majoritetselevene, for eksempel målt ut fra karakterer etter 10. klasse. Det er likevel en positiv utvikling å spore, og for noen av innvandrergruppene har det over tid blitt mindre forskjeller mellom «minoritetselever» og «majoritetselever». Selv om bildet er sammensatt, er det grunn til optimisme når det gjelder barnehagenes og skolenes rolle i arbeidet med å bidra til en positiv læringsprosess for elever med innvandrerbakgrunn, noe som i neste omgang kan få positiv innvirkning senere i livet for den enkelte elev.

Med denne korte bakgrunnsbeskrivelsen in mente er det viktig for hele utdanningssektoren å utvikle stadig bedre praksiser for alle barn, unge og voksne som deltar i utdanningsløpet. 

Målsetting

I mangfoldsprosjektet er den overordna målsettinga å utforske nærmere hvordan barnehager og skoler ivaretar kulturelt og språklig mangfold. For å belyse dette temaet blir det lagt vekt på å dokumentere praksiser og refleksjoner i barnehager og skoler som allerede har erfaring med dette mangfoldet, blant anna for å kunne bidra til å analysere og videreformidle erfarne aktørers innsikter. Prosjektet har i første omgang fokus på innsamling av data som i neste omgang skal danne grunnlag for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling. 

Teoretiske perspektiv

I dette prosjektet er interkulturell kompetanse, altså en opplæring som vektlegger kulturelt og språklig mangfold som ressurs heller enn som problem. Østberg (2013:19) definerer begrepet interkulturell kompetanse som en «handlingskompetanse som er basert på kunnskap om og innsikt i mangfold generelt og kulturelt mangfold spesielt.» Østberg presiserer at interkulturell kompetanse ikke er «en kompetanse for å håndtere et ’problem’, men en kompetanse som skal bidra til godt læringsutbytte for den enkelte og en berikelse for samfunnet.» Det Østberg her argumenterer for, representerer en dreining i tenkningen rundt kulturelt og språklig mangfold i utdanningssammenheng, altså en dreining bort fra problemorientert til en ressursorientert praksis. En lignende argumentasjon finner vi i Edwards (2010), som blant anna problematiserer begreper som «linguistic deprivation and deficit» og hvordan disse og lignende begreper er grunnleggende misvisende når det gjelder det å forstå og handle adekvat i et kulturelt og språklig mangfoldig klasserom. Det er også verd å føye til at interkulturell kompetanse ikke bare har innvandrerelevene i fokus; interkulturell kompetanse handler om å se helhetlig på barne- og elevgruppene.

Problemstilling

Om den dreiningen Østberg (2013) beskriver har fått gjennomslag i barnehage- og skolesektoren i Norge, gjenstår å se. Fokuset i dette prosjektet er imidlertid ikke å studere denne dreiningen i seg selv, men å utforske kjennetegn på interkulturell kompetanse i praksiser og refleksjoner hos pedagoger/lærere og ledere i barnehager og skoler. For å avgrense prosjektet vil vi spørre hvordan barnehager/skoler legger til rette for språklæring og norsklæring og hvordan de arbeider for å utvikle flerkulturell forståelse i barnehagen/skolen. Ved å ha fokus på dilemma som kan oppstå i hverdagen, ønsker vi å gi informantene rom for refleksjon over egne erfaringer. For hvert spørsmål om hvordan barnehagene og skolene arbeider og organiserer sine sentrale oppgaver, er det viktig å spørre hvorfor de gjør som de gjør.

Data

Februar-mars 2015 ble det gjennomført et felles feltarbeid på et utvalg steder i Trøndelag og Nord-Norge. I løpet av feltarbeidet ble det samla inn intervju med styrere, rektorer, pedagogiske ledere og lærere. I tillegg er det samla inn sentrale dokumenter fra barnehagene/skolene, det ble tatt bilder, det er skrevet feltnotater og gjort korte observasjoner i barnehage-/skolehverdagen. Forskningsdesignet er inspirert av blant anna Blackledge & Creeses (2010) studie av «complementary education» i England der en forskergruppe har gjennomført et feltarbeid på ulike steder og klasserom, men med samme teoretiske grunnlag og i samme tidsperiode. Til forskjell fra Blackledge & Creeses (2010) ekstensive etnografiske feltarbeid, er hovedideen i mangfoldsprosjektet å samle inn data et utvalg barnehager og skoler i de fem fylkene på samme tidspunkt, nemlig i løpet av februar-mars 2015. 

For å gjøre det mulig å sammenligne data ble det lagt opp til et felles design på datainnsamlinga, og det er noen felles spørsmål i hele prosjektet. 

Referanser

Bakken, Anders og Jon Ivar Elstad 2012. For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer, NOVA Rapport 7/2012, Oslo: NOVA.

Blackledge, Adrian & Angela Creese 2010. Multilingualism. A Critical Perspective, London/New York: Continuum.

Edwards, John 2010. Language Diversity in the Classroom. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual Matters. 

Statistisk sentralbyrå 2014: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2014, http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef, lest 19.06.2014.

Østberg, Sissel 2013: Interkulturell kompetanse, i Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård & Finn Aarsæther (red.): Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom, Oslo: Gyldendal, s. 17-35.

Prosjektgruppa

Carola Kleemann (UiT)

Elena Mertzliakova (UiT)

Anne Myrstad (UiT)

Hilde Sollid (UiT, prosjektleder)

Reidun Bottenvann (Nord)

Kristin Ø. Fløtten (Nord)

Margrete Regine Hartman (Nord)       

Lisbeth Flatraaker (Nord)

Karianne Franck (DMMH)

Berit Groven (DMMH)

Monica Seland (DMMH)

 

Omtale av prosjektet

Utdanning 4/2015, s. 22