The methodology of place – in between local tradition and the development of place in kindergartens for the future/Barnsted - fortid, nåtid og framtid

Oversikt over pågående og avsluttede prosjekter

 

 

Sted som medaktør i barnehagepraksiser  
Oppmerksomt nærvær og profesjonskompetanse i barnehagelærerutdanningen  
Blikk for vandring - etnografi til fots med de yngste barna  
Flerspråklige barns møte med norsk som andrespråk i en barnehagefaglig kontekst  
Early Childhood Education for Diversity and Social Sustainability. Small-stories on Migrant Children’s conditions for Belonging and Togetherness.  

 


Oppmerksomt nærvær og profesjonskompetanse i barnehagelærerutdanningen
Mindfulness and professional competence in early childhood teacher education 

Prosjektansvarlig: Veronica Bergan, førsteamanuensis i natur, helse og bevegelse Enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Telefon: 776 60466 E-post: veronica.bergan@uit.no  

Prosjektbeskrivelse Dette FoU-prosjektet har som mål å øke barnehagelærerstudentenes relasjonskompetanse til seg selv og andre gjennom ulike øvelser i oppmerksomt nærvær, dialog og refleksjon. I barnehagelæreryrket kreves en høy grad av oppmerksomhet og tilstedeværelse, både til barna, deres foreldre, samt kollegaer i barnehagen. I tillegg møter de en krevende jobb som hele tiden fordrer tydelig kommunikasjon, dialektisk relasjonsforståelse og støttende nærvær. I rammeplanen for barnehagen står det at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen (Kunnskapsdepartementet 2011). Omsorg, anerkjennelse og danning er kjerneverdier i rammeplanen som kan og bør kultiveres i barnehagelærerutdanningen. Øvelser i oppmerksomt nærvær vi kunne være et viktig bidrag til å øke studentenes personlige kompetanse, og skape en utdanning som kultiverer nærværende, empatiske og bevisste rollemodeller for fremtidens barn. 

Dette prosjektet vil prøve ut flere praktiske øvelser i oppmerksomt nærvær, dialog og refleksjon for studentene (og lærerne) på barnehagelærerutdanningen, samt kartlegge erfaringer som kan bidra til deres personlige utvikling, danning og profesjonskompetanse. I tillegg vil studentenes generelle helse være et mål for forskningen, siden øvelser i oppmerksomt nærvær er kjent å ha gunstig effekt på helsa (De Vibe 2003, Kabat-Zinn 2009, Mañas 2011). Barnehagelæreryrket har i flere år slitt med høyt sykefravær (Lyngmo 2013), derfor vil denne forskningen også ha en måldimensjon inn mot forebyggende helse. For det antas at personlig utvikling og ansvar er elementer som får ned sykefravær i barnehagen (Lyngmo 2012). Helsefremmende arbeid i barnehagen er sterkt forankret i studieplanen til barnehagelærerutdanningen under kunnskapsområdet «natur, helse og bevegelse» (Universitet 2013). Det å innføre øvelser i oppmerksomt nærvær, som et element i barnehagelærerutdanningen, vil derfor kunne bidra med helt ny kunnskap inn mot studentenes gryende profesjonskompetanse.

 

De Vibe, M. (2003). "Oppmerksomhetstrening - en metode for selvregulering av helse." Tidskrift for den norske legeforening 123: 3062-3063.               

Kabat-Zinn, J. (2009). Akkurat nå - Bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Oslo, Arneberg forlag.               

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.               

Lyngmo, I. (2012). "Sjekk den statistikken!". from http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2012/Juli/Sjekk-den-statistikken/ Lest 14.08.2014.               

Lyngmo, I. (2013). "Se hvem som sykemeldes mest." from http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2013/Oktober/Se-hvem-som-sykmelder-seg-mest/ Lest 14.08.2014.               

Mañas, I. M. J., Clemente Franco & Martínez, Eduardo Justo (2011). "Reducing levels of teacher stress and the days of sick leave in secondary school teachers through a mindfulness training programme." Clinical and Health; Clinica y Salud 22(22): 121-137.               

UiT - Norges Arktiske Universitet (2013). Studieplan for Bachelor i barnehagelærerutdanning.


 

Blikk for vandring – etnografi til fots med de yngste barna

Prosjektansvarlig: førstelektor Anne Myrstad og førstelektor Toril Sverdrup Enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Telefon Anne Myrstad: 776 60442, e-post: anne.myrstad@uit.no Telefon Toril Sverdrup: 776 60445, e-post: toril.sverdrup@uit.no   English Summary: Eye for walking – ethnography on foot with the youngest children

Our research focus is to identify and describe qualities in day care from the perspectives of the youngest children. The concept of walking will be explored both as a methodological approach and as a phenomenon in children’s life-world. Walking together with the children will be a way to explore the youngest children's experiences and involvement in day care. Micro-ethnography will be done in four different day care centers.  Research questions:  How can the method "walking along side" be applied to get access to the child's life-world? What characterizes the phenomenon of walking in Norwegian ECEC? Do we find any patterns? How is one-to two-year old’s walking influenced by the structure and organization in the Norwegian ECEC? Blikk for vandring – etnografi til fots med de yngste barna er et delprosjekt innenfor det NFR-finansierte forskningsprosjekt «Searching for Qualities. Relations – play – aestetic – learning  [1].Hovedprosjektet er forankret i forskningsprogrammet «Praksisrettet utdanningsforskning» (PRAKUT), og retter spesielt oppmerksomhet mot hvordan kvalitet i barnehagen påvirkes av endringer i sammensetningen av barnegruppene i barnehage. Endringene har skjedd i takt med en storstilt barnehageutbygging i løpet av de siste ti år; fra tradisjonelle smågrupper til mer fleksible grupper med økt antall barn.  

Hva innebærer det for de yngste barna å ha det bra i barnehagen?  

I delprosjektet Blikk for vandring har vi som mål å identifisere og beskrive ulike indikatorer på kvalitet i barnehagen ut fra ett- til toåringenes perspektiv. Vi ønsker å utvide forståelsen av hvordan barnehagehverdagen kan oppleves av barn i denne aldersgruppen. Dette er et forsøk på å løfte frem barnas egne uttrykk slik at barn i større grad kan bli premissleverandører i debatten om hva kvalitet i barnehagen innebærer. Hos ett- til toåringene er kroppslig kommunikasjon fremtredende. Det er gjennom kroppen – både gjennom bevegelser og verbale ytringer – at barn uttrykker tanker, følelser og intensjoner, samt skaper sin identitet og sosiale praksis. 

Vi retter oppmerksomhet mot barnas kroppslige forflytninger i barnehagen. Det er denne kroppslige forflytningen vi har valgt å benevne som vandring. Hensikten er å belyse hvordan vandring kan fortelle noe om de yngste barnas barnehageerfaringer. Gjennom kvalitative nærstudier ønsker vi å komme nær barns førstehåndserfaringer, som vi i dette studiet kaller første-fots-erfaringer. Begrepet første-fots-erfaringer anvendes for å tydeliggjøre hvordan barn erfarer og engasjerer seg i verden gjennom kropp og bevegelse, ved å krype eller gå. tanker, følelser og intensjoner, samt skaper sin identitet og sosiale praksis.  

Vi er inspirert av antropologene Tim Ingold og Jo Lee Vergunst[2] som løfter fram ulike aspekter ved det å vandre. De betrakter vandring som noe mennesker er, og ikke bare noe mennesker gjør. I deres forståelse fremstår vandring som et sosialt fenomen, hvor vandring handler om bevegelse og persepsjon i samspill med omgivelsene. Dette innebærer at vandring ikke betraktes som et isolert, individuelt fenomen, men som noe som føyer individet sammen med omgivelsene. Det er snakk om en helhetlig forståelse av vandring, som rommer både motoriske, sansemessige, følelsesmessige og sosiale aspekter.  Som en metodologisk inngang for å ta del i barns erfaringsverden, vil vi vektlegge det sosiale aspektet ved vandring. Ved å gå sammen med barn og inngå som en del av konteksten vandringen foregår i, ønsker vi å undersøke hvordan metoden “walking alongside» kan gi tilgang til barns erfaringsverden. Dette bygger på en erkjennelse av at forskeren er i verden som kroppssubjekt og at viten bygger på denne kroppslige tilstedeværelsen (Løkken, 2011, 2012; Pink, 2009).

 

Delprosjektets forskningsspørsmål er;

  • Hvordan kan vandring fortelle noe om de yngste barnas velbefinnende i barnehagen?
  • Hvordan påvirkes ett- til toåringenes vandring av barnehagens struktur og organisering?
  • Hvordan kan «walking alongside-metoden» anvendes og utvikles som inngang til barns livsverden?  

For å få innsikt i barnas vandring som et mangefasettert fenomen, gjennomfører vi mikroetnografiske feltarbeid i fire barnehager; to avdelingsbarnehager og to basebarnehager (ca. 30-50 timer pr. barnehage). Feltnotater og videoopptak brukes som innsamlingsverktøy.

For å få fram de ansattes opplevelser og erfaringer med ett- og toåringenes vandringer vil enkelte videoopptak videre bli brukt som utgangspunkt for fokusintervju. Fokusintervjuene kan sammen med feltnotater og videoopptak bidra til å belyse den “komplekse veven” barns vandring inngår i (Johansson, 2003) og gi grunnlag for å besvare delprosjektets forskningsspørsmål.

[1] Den norske tittelen på prosjektet er «Blikk for Barn - kvalitet i barnehagen for barn under 3 år. Lek-læring-estetikk-relasjoner»

[2] Ingold, T., J. L. Vergunst (red.) (2008): Ways of Walking. Ethnography and Practice on Foot  Hampshire: Ashgate Publishing Limited

Ingold, T., J. L. Vergunst (red.) (2008): Ways of Walking. Ethnography and Practice on Foot  Hampshire: Ashgate Publishing Limited

Ingold, T, Lee, J. (2006): Fieldwork on Foot: Perceiving, Routing, Sosializing. I: Coleman, S.

& Collins, P. (red): Locating the Field. Space, Place and Context in Anthropology. Oxford: Berg Publishers


Early Childhood Education for Diversity and Social Sustainability. Small-stories on Migrant Children’s conditions for Belonging and Togetherness.

Prosjektansvarlig: Ph.D stipendiat Sidsel Boldermo. Enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Telefon: 77644761 Epost: sidsel.boldermo@uit.no

Prosjektets varighet: 2016-2020.

Studien undersøker utdanning for bærekraftig utvikling barnehagen. Gjennom feltarbeid i barnehager i Tromsø utforskes hvordan barnehagen kan være en arena for utdanning for bærekraftig utvikling, med vekt på begrepene mangfold og tilhørighet. Studien trekker på et rammeverk som anerkjenner barnehagen som et system der kultur og språk, såvel som steder og menneskers erfaringer med felleskap, utgjør praksis. Kultur og praksis ses i denne studien som relasjonelt, der relasjonene mellom mennesker, steder og artefakter endres gjennom aktivitet.

Forskningsspørsmål som danner grunnlag for studien er følgende:

  1. Hvilke institusjonelle, sosiale, stedlige, kroppslige og materielle manifestasjoner gir vilkår for - og konstituerer tilhørighet i barnehagen?
  2. Hvilke materielt medierte manifestasjoner av tilhørighet er det mulig å identifisere ut fra barns bruk av steder og artefakter?
  3. Hvilke sosialt medierte manifestasjoner av tilhørighet er det mulig å identifisere ut fra barns interaksjoner med hverandre, og med ansatte i barnehagen?

Studien har foreløpig resultert i to publikasjoner:

Boldermo, & Ødegaard, E. E. (2019). What about the Migrant Children? The State-Of-The-Art in Research Claiming Social Sustainability. Sustainability, 11(2), 459.
This study aimed to investigate research articles that relate to education for sustainability, primarily in early childhood, in order to describe to what extent a holistic perspective on education for sustainability has been applied, and how the social dimension is conceptualized. The review comprised research articles in Nordic Journals of Education, International Journals of Early Childhood Education, and International Journals of Education/Environmental/Sustainability education. The findings disclosed that researchers within the field of education for sustainability acknowledged, to a large extent, environmental, economic, and social aspects, and thus applied a holistic perspective. This review shows, however, that even if the social dimension were conceptualized as strongly related to topics such as social justice, citizenship, and the building of stable societies, few articles have investigated diversity, multicultural perspectives, or migrant children’s situations in the context of early childhood education for sustainability. This review discloses that the concept of belonging is rarely used in connection to migrants and refugees in research on early childhood education for sustainability. A further argument encourages the inclusion of these aspects in further research which claims social sustainability.

Boldermo. (2019). Practicing Belonging in Kindergarten: Children’s use of Places and Artefacts. In S. Garvis, H.Harju-Lukkainen, S.Sheridan. (Ed.), Nordic Families, Children and Early Childhood Education: Springer Nature (Palgrave Macmilian).
Boldermo presents a summary of the relationship between early childhood education for social sustainability and migrant children’s negotiations of social identity and belonging in early childhood. Focusing on the football and the football pitch, the chapter draws attention to how children’s practices of belonging can be understood through their use of artefacts and places in the kindergarten. Fieldnotes, photographs and small stories from fieldwork in a multicultural kindergarten in Norway are the basis for this analysis of a migrant child’s use of the football and the football pitch. The analysis is conducted within a cultural-historical framework. The conclusion is that artefacts and places serve as tools for negotiating a social identity and practice belonging to a community.


Flerspråklige barns møte med norsk som andrespråk i en barnehagefaglig kontekst

Prosjektansvarlig: Marit Sundelin, stipendiat i pedagogikk Enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Telefon: 776 60587 E-post: marit.sundelin@uit.no

Prosjektbeskrivelse I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjorde gruppen minoritetsspråklige barn i 201212% av barna i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (heretter kalt Rammeplanen) slår fast at Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (KD 2011). Dette danner grunnlag for prosjektets tre forskningsspørsmål:

1) Hva er rekontekstualisert språk

2) Hvordan tar minoritetsspråklige barn i bruk et rekontekstualisert språk på andrespråket? 

3) Hvordan arbeider barnehagelærerutdanningen for å kvalifisere barnehagelærerstudentene til dette arbeidet?

Prosjektet avgrenses i del 1) utforske begrepet rekontekstualisert språk hos barnehagebarn, 2) til å se på hvilket innhold og hvilke metoder barnehagen bruker i andrespråkopplæringen for å sikre barna en god utvikling i retning av et rekontekstualisert (situasjonsuavhengig) språk. Prosjektet vil ha hovedfokus barnehagelærere og deres arbeid med barn som møter norsk som andrespråk når de er 3-5 år. 

Barns språklige utvikling utforskes gjennom et etnografisk studium i en barnehage. To fokusbarn følges gjennom ca. tre måneder i ulike aktiviteter, hvor målet er å forstå både fenomenet rekontekstualisert språk og hvordan barna tar i bruk denne språklige ferdigheten. Prosjektet vil ferdigstilles våren 2016.  

Resultatene fra prosjektet vil være interessant for pedagoger av ulike grunner. For det første slår Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fast at Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (KD 2011). Den norskspråklige kompetansen må også innebære å bruke språket som redskap for tanken, blant annet for å kunne lykkes med skolegang. Underveis vil prosjektet også fokusere på metodiske sider ved kartlegging av minoritetsspråklige barns språkkompetanse på norsk, og bidra til refleksjoner rundt dette. Et mål er også å kunne gjenkjenne nøkkelord og signaler som viser at rekontekstualisert språk tas i bruk, og vise hvordan pedagoger kan være oppmerksomme på slike signaler i egne observasjoner og refleksjoner om barns språk.


Sted som medaktør i barnehagepraksiser
Felles prosjekt for forskningsgruppa
Prosjektleder:
Anne Myrstad, førstelektor Enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Telefon: 776 60442, e-post: anne.myrstad@uit.no

Vi bor og lever i nord!  Hvilken betydning har en slik geografisk beliggenhet for ulike praksiser knyttet til barnehagen?  Hvordan skriver landsdelens beliggenhet, natur og kultur seg inn i ulike aktører og hvordan skriver ulike aktører seg inn i landsdelen? Hvilken betydning har eksempelvis generasjon, kjønn, etnisitet, sosial ulikhet, språk osv. for de lokale, stedlige og situasjonelle praksiser?  Hvordan bidrar sted og landskap til lokale, sosiokulturelle fellesskap? Hvilken betydning har stedet for aktivitet som framkommer i barnehagens praksiser?  Hvordan skaper barn sted i barnehager?

Dette er sentrale spørsmål i forskningsprosjektet «sted som medaktør i barnehagepraksiser», hvor et overordnet mål er utforske relasjonen mellom individ og omgivelse.  I denne utforskningen, har vi funnet det hensiktsmessig å se nærmere på nyere perspektiver av begrepet sted. Forståelse av sted har endret seg fra å være en passiv bakgrunnsramme for sosiale strukturer og prosesser, til en relasjonell forståelse av sted (2012, s. 33).  Vi vil ta utgangspunkt i en relasjonell stedsforståelse, hvor spesielt Doreen Massey har vært toneangivende. I hennes forståelse blir  steder forstått som åpne og dynamiske - en sammenkastning mellom fortid og nåtid, mellom geografi, mennesker og «ikke-mennesker» (Massey, 2005, s. 138-142). I en slik forståelse står mennesker og sted i gjensidige påvirkningsforhold og i gjensidig avhengighet (Hackett, Procter, & Seymour, 2015)

For å fange opp dynamikken mellom individ og omgivelser i barnehagepraksiser har vi valgt å ta utgangspunkt i Tim Ingold utdyping av et dewlling perspektiv (Tim Ingold, 1996; T Ingold, 2000; Tim Ingold, 2011).  Dette er et perspektiv som vektlegger hvordan mening skapes i interaksjonsfeltet mellom individet og omgivelsene. Ingold (2007) benevner omgivelsene som en sammenfiltring (domain of entanglement) av økologiske -, sosiokulturelle - og materielle relasjoner, hvor levende organismer blir betraktet som punkter i vekst og utvikling (points of growth).  Organismer og omgivelser blir sett på som en udelelig prosess som er sammenfiltret og virker sammen.  

Førde, A., Kramvig, B., Berg, N. G., & Dale, B. (2012). Å finne sted. Metodologiske perspektiver i stedsanalyser. Oslo: Akademiske Forlag.

Hackett, A., Procter, L., & Seymour, J. (2015). Children’s Spatialities - Embodiment, Emotion and Agency: Palgrave Macmillan Hampshire: UK.

Ingold, T. (1996). Key Debates in Anthropology. London: Routledge.

Ingold, T. (2000). The perception of the environment: Essays on livelihood, dwelling and Skill. London: Routledge.

Ingold, T. (2007). Lines : a brief history. London: Routledge.

Ingold, T. (2011). Being Alive : Essays on Movement, Knowledge and Description. Hoboken: Taylor and Francis.

Massey, D. (2005). For Space. London: Sage.

 

Deltakere i prosjektet Sted som medaktør i barnehagepraksiser

UiT Norges arktiske universitet, campus Tromsø:

Anne Myrstad, prosjektleder
Veronica Bergan
Pernille Bartnæs
Sidsel Boldermo
Ingrid Frenning
Maria Dardanou
Toril Sverdrup
Elin Eriksen Ødegård
 

UiT Norges arktiske universitet, campus Alta:
Mai Brit Helgesen
Carola Kleemann
Hanne Kirsten Nilsen 

Samisk høgskole, Kautokeino:
Solveig Joks og Ylva Nutti