Mannen, myten, legenden: Et dypdykk i John-Bjarne Hansens karriere innen forskning

Med en grunnfilosofi som forskningssenteret er bygd på og 70 timers arbeidsuker har det som startet med en mann og en skjorte blitt et forskningsimperium. Hva har han ofret og er det noe han angrer på? Senterleder og professor John-Bjarne Hansen deler hemmeligheten til sin suksess i forskningens verden og gir oss et innblikk i hans forskningskarriere.

Av Dana Meknas, journalist ved TREC

Med en grunnfilosofi som forskningssenteret er bygd på og 70 timers arbeidsuker har det som startet med en mann og en skjorte blitt et forskningsimperium. Hva har han ofret og er det noe han angrer på? Senterleder og professor John-Bjarne Hansen deler hemmeligheten til sin suksess i forskningens verden og gir oss et innblikk i hans forskningskarriere.

Året er 1982 og John-Bjarne Hansen forlater sin hjemplass, Mosjøen, for å studere medisin ved Universitetet i Tromsø. Det ble starten på det som skulle bli en lang rekke oppnåelser og en stor forskningskarriere for John-Bjarne.

– Jeg har bodd i Tromsø mer eller mindre siden den gang, utenom et opphold i klinikken i Mosjøen og et forskningsopphold i San Diego på nesten to år.

Tidlig interessert i forskning

Underveis i medisinstudiet fikk John-Bjarne et studentstipend via Norges forskningsråd og tok et år permisjon fra studiene for å forske. Han var allerede da interessert i det som siden skulle vise seg å bli hans store forskningskjærlighet: Blodproppmekanismer og venøs blodpropp.

– Interessen for hemostase og trombose begynte vel allerede da, og siden har det vært min hovedinteresse både forskningsmessig og klinisk. Det var grunnen til at jeg ble hematolog. Det sto mellom kardiologi og hematologi, men venøs blodpropp hører hjemme i hematologien, så da ble det hematolog av meg, forteller John-Bjarne.

Han har jobbet i full stilling klinikken som hematolog fra 1995 til 2006, og deretter fra 2006 til 2014 i en noe mindre, men fortsatt betydelig, stilling. Siden 2014 har det vært fullt fokus på forskningen.

Hva er grunnen til at du er så interessert i venøs blodpropp?
– Det er et utrolig spennende fagområde med komplekse mekanismer for initiering som inkluderer kaskadesystemer i blodet (f.eks. koagulasjonssystemet) og samspillet mellom ulike blodceller. Det er ikke enkelt å forstå, og det som er vanskelig å forstå, det er utfordrende. Jeg liker utfordring.

Og resten er historie… I alle fall for alle som kjenner til John-Bjarnes livsverk.

Dette forskningsåret var altså starten på det hele. Hvorfor fortsatte du med forskning?
– Fordi jeg er nysgjerrig. Jeg liker å forstå. Jeg har en kreativ hjerne som jobber best når den stiller spørsmål og som blir motivert av det ukjente. Det er det som er forskning – å prøve å forstå det vi ikke forstår.

Savner du klinikken?
– Ja, savner å jobbe med pasienter. Det er givende arbeid med mye kortsiktig tilfredsstillelse i at det er fortløpende problemløsning med resultater i løpet av en dag eller en uke. I forskningens verden er tidsperspektivet mye lengre enn som så. Det er flere dype daler, men også flere spisse topper med store høydepunkter i forskningen.

Hvordan TREC ble til

I 1997 tok John-Bjarne doktorgrad, et arbeid som var basalt orientert som omhandlet regulering av blodproppmekanismer gjennom tissue factor pathway inhibitor. Da han fikk mulighet til å gå videre med forskningen, var det et naturlig neste steg.

– Professor Arne Nordøy, som var sjefen min i lang tid, begynte å bli voksen, og han ga meg mer og mer ansvar, og etter hvert fikk jeg lede flere prosjekt. Han var en viktig inspirator og læremester for meg. Bjarne Østerud var også del av det. De har begge vært viktige personer for at jeg har blitt den jeg er.

I perioden 2002-2009 etablerte og utviklet John-Bjarne forskningsgruppen CART – Center for Atherothrombotic Research in Tromsø. Deretter ble gruppen omdøpt til HERG – Hematological Research Group. Den drev han i fem år, og 20. juni 2014 ble TREC – Thrombosis Research and Expertise Center – dannet som den forskningsgruppen vi kjenner i dag med sin fulle tittel K.G. Jebsen TREC – senter for tromboseforskning.

– TREC og HERG har hatt samme forskningsfokus – å identifisere risikofaktorer og forstå molekylære mekanismer for venøs blodpropp. Før det var forskningsfokuset bredere, da var det både arteriell og venøs trombose.

I dag er han både senterleder for TREC og professor i indremedisin – eller i hematologi, som egentlig er den riktige termen.

Arbeidsinnsats som kjennetegn

En av John-Bjarnes langtidskollegaer er professor Bjarne Østerud. De to har jobbet sammen siden midten av 80-tallet og kjenner hverandre etter hvert svært godt.

– Det som særpreger John-Bjarne er hans evne til å se muligheter og utnytte de maksimalt. Til det kreves et skarpt forskningsinstinkt, men også en ekstrem arbeidsinnsats, noe som har vært “kjennetegnet” til John-Bjarne. Hans store arbeidskapasitet, evne til å skape samarbeid med tallrike nasjonale og internasjonale forskningsgrupper av høy rang og hvordan han har satt sammen og driftet en så stor forskningsgruppe med så godt faglig og sosialt miljø er tegn på hans dyktighet.

Bjarne mener valget av forskningsfelt også sier noe om John-Bjarnes evner.

– Å velge seg til forskningsfeltet koagulasjon, og mer spesifikt venøs blodpropp, er noe mange ville ha vegret seg for da det er et svært komplisert felt. Men John-Bjarne så det fantastiske potensialet som lå i Tromsøundersøkelsen, og det har gitt resultater, blant annet i form av mange gode publikasjoner og mange flotte PhD-kandidater. Det er hard konkurranse om forskningsmidler, men TREC har klart seg godt og konkurrerer stadig om anerkjente tildelinger. Det er få eller ingen som har oppnådd lignende på Universitetet i Tromsø på så kort tid. Det har også brakt internasjonal anerkjennelse til TREC og til John-Bjarne, som anses som en stor og viktig ressurs.

Som eksempel fikk John-Bjarne og TREC i fjor tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utvikle en metode som skal forutsi hvem som har høy risiko for å få venøs blodpropp.

Hardt arbeid ligger til grunn

Hvor mange timer jobber du i løpet av en uke?
– He-he, ja… I snitt jobber jeg sikkert 70 timer i uka. I travle perioder mer. Kanskje mellom 60 og 100 timer.

Hvordan er det mulig?
– Jeg sover nok mindre enn de fleste. Jeg sover fem timer i døgnet.

Er det nok?
– Det må nesten andre vurdere, sier John-Bjarne, med et glimt i øyet. – Det må bli sånn, for det er så mye å gjøre. Jeg har fri av og til, men det er generelt sett lite. Og det er helt greit for meg.

Det fortelles historier om at det har hendt at du har fått tilsendt en artikkel klokka 22.00 på kvelden, og klokka 08.00 neste morgen har du sendt den i retur etter å ha lest, korrigert og skrevet tilbakemeldinger. Er det sant?
– Ja, det stemmer at det har skjedd. Jeg lærte av Arne Nordøy at når folk har jobbet med noe og leverer det fra seg, så er de spente, de er interesserte i tilbakemelding – arbeidet er ferskvare. Får man rask tilbakemelding, opprettholder man den entusiasmen. Hvis det går lang tid, blir man demotivert. Nordøy var alltid så rask og god på å gi tilbakemelding, så det har jeg i ettertid forsøkt å etterleve.

Han fortsetter:

– Jeg har også «fått kjeft» av og til for at jeg er for rask – kandidaten så liksom for seg at han eller hun skulle få en fridag eller to, men det fikk de altså ikke.

TREC har med årene ekspandert og har i dag rundt 40 medlemmer. Balansen har endret seg med tiden – noe som har vært tilsiktet – i form av at det har kommet til flere erfarne forskere, blant annet i postdoktor-stillinger.

Men John-Bjarne har ikke alltid hatt et forskningsmiljø av slike dimensjoner rundt seg.

– Da jeg begynte var vi svært få. Vi hadde imidlertid stor entusiasme og klare mål, noe som gjorde at vi vokste raskt. Det har lært meg at den største gleden ved dette, er å skape folk rundt deg som er flinke – like flinke som deg selv, eller flinkere, gjerne på det viset at de har andre ferdigheter og kvaliteter enn det en selv har. I starten var forskningsgruppa mye avhengig av meg. I dag i mindre grad, og det er en stor styrke. Alt stopper ikke opp hvis jeg har en fridag.

Filosofien som ligger til grunn

Det må jo kreves en voldsom motivasjon for å få til alt det du har fått til. Hva driver deg?
– Ikke noe annet enn alle andre. Det har med enkle ting å gjøre: Mestringsglede, det å få ting til. Jeg tror det er så enkelt. Jeg har en sterk tro på at lagarbeid og det å bygge et godt arbeidsmiljø gjennom trygghet, trivsel og identitet er viktig. Sammen kan vi flytte fjell – «excellence through team work». Det er ting jeg tror på. Og jeg vil at folk skal akseptere og internalisere disse verdiene. Hvis du har disse verdiene, er du åpen for å bli stilt krav til, du forstår at det er forventet fremdrift og du tåler konstruktiv kritikk.

Og det er ingen statshemmelighet at John-Bjarne har hatt store mål og ambisjoner for TREC. Det er kjent for alle som jobber på forskningssenteret, men også utad.

– Med ambisjoner om å være et verdensledende forskningssenter må vi kunne stille krav, forventninger og gi konstruktiv kritikk. Men det forutsetter et godt arbeidsmiljø, med tillit og respekt, og det har vært hele grunnfilosofien for det jeg har gjort. Det er noe jeg føler vi har fått til.

TREC publiserer mellom 50 og 70 artikler i året – hvert år. Det er mye. Målet er å publisere jevnt med høy kvalitet. Selv har John-Bjarne publisert nesten 300 originale arbeider så langt i sin forskningskarriere, og han har veiledet 32 ferdigdisputerte doktorgradskandidater som hovedveileder siden 2008. Hele 24 av disse har vært i TREC, det vil si siden 2014. For senterlederen er veiledning av studenter og stipendiater givende, spennende og utfordrende.

På de seks årene TREC har eksistert, har forskningsgruppen hatt budsjett på over 100 millioner kroner i ekstern finansiering – det kommer ikke av seg selv. I 2019 fikk gruppa tilslag på 6/10 søknader. Det er ikke bare en konsekvens av gode søknader og flaks, mener John-Bjarne, men også et resultat av at gruppa har mye å vise til av tidligere suksessfulle prosjekter.

Er det noe spesielt du har lyst til å trekke frem fra forskningskarrieren din?
– Jeg tenker vi har gjort mange ting som er spennende og har bidratt vesentlig på det å forstå risikofaktorer og mekanismer for venøs blodpropp. Vi leverer viktige bidrag i snitt annenhver uke. Noen arbeider er selvsagt større og viktigere enn andre. Men det dreier seg om mange ting vi har fått til.

Et kvalitetsstempel

Sameline Grimsgaard er leder av Tromsøundersøkelsen, som store deler av den epidemiologiske forskningen på TREC baserer seg på. Hun mener det forskningssenteret har fått til er både imponerende og inspirerende.

– Med utgangspunkt i Tromsøundersøkelsen har John-Bjarne bygget opp en meget sterk og fokusert forskningsgruppe. De henter inn tung ekstern forskningsfinansiering, har sterke internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere, publiserer i høyt rangerte tidsskrifter og PhD-kandidatene disputerer på løpende bånd. I tillegg har de det gøy sammen på TREC! Kombinasjonen av høy vitenskapelig aktivitet og produksjon og et godt sosialt miljø er kanskje det som imponerer og inspirerer meg mest. Jeg må også få trekke frem Sigrid Brækkan, hun har vært og er helt sentral i oppbyggingen av TREC, de to fremstår som et “dream team”, sier Sameline.

Hun mener forskningen som John-Bjarne har stått i spissen for er av stor betydning.

– TREC har fått finansiering og status som et K. G. Jebsen-senter, noe som er meget synlig og viktig merkevarebygging for det helsevitenskapelige fakultetet og for universitet. Denne konkurransearenaen er spesielt hard og det er kun de aller beste forskningsgruppene som kan nå opp her. «Alle» vet at dette et solid kvalitetsstempel. For andre UiT-forskere er det veldig inspirerende!

Verdensledende, ifølge prodekanen

Prodekan for forskning og innovasjon ved det helsevitenskapelige fakultetet på UiT, Johanna Ericson Sollid, mener senteret er verdensledende på området.

– Fagmiljøet ved TREC, under ledelse av John-Bjarne Hansen, er fremragende og har etablert verdensledende forskning på venøs blodpropp. Med utgangspunkt i populasjonsbasert epidemiologisk forskning basert på blant annet Tromsøundersøkelsen har TREC satt fakultetet og UiT på verdenskartet for venøs trombose-forskning. Nå stilles det store forventninger om de nye aksene med laboratorieforskning og pasientorientert forskning, som skal løfte kunnskapen om venøs blodpropp til et nytt nivå, sier prodekanen.

Forskning er dynamisk

John-Bjarne er overbevist om at mange av de internasjonale mulighetene han har fått, har kommet forskningsgruppa til gode. Blant de som er spesielt verdt å nevne er konferansene og møtene som både professor Hansen selv, og forskningsgruppa, har deltatt på. Senterlederen deltar på 3-4 store konferanser i året, men har også sittet i styringsgrupper som har vært ansvarlige for det faglige på programmet på mange av de store konferansene med opptil 15.000 deltakere innenfor forskningsfeltet.

For senterlederen er det en klar sak at forskning er dynamisk.

– Du er med på å legge små puslebrikker, som i seg selv er vesentlige, men det er bildet du lager som betyr noe. Vi er med på å legge mange puslebrikker, og arbeidet vi gjør bidrar til at vi forstår biomarkører og mekanismer for venøs blodpropp bedre. Jeg tror vi kan gjøre en forskjell.

Nøkkelen til suksess

Hva er hemmeligheten eller nøkkelen til din personlige suksess?
– Nysgjerrigheten, entusiasmen, og at det du holder på med er ikke bare er jobb, men kombinasjon av jobb og hobby.

Hva er hemmeligheten bak TRECs suksess?
– TRECs suksess er produktet av mange entusiastiske sjeler som har etterlevd filosofien vi har. Filosofien baserer seg som nevnt på trivsel, trygghet og respekt, som er grobunnen for å bygge et godt arbeidsmiljø – derfor greier vi å være produktive. Vi har også vært velorganisert, hatt et strukturert utdanningsprogram og helt konkrete faglige og sosiale tiltak med et tydelig opplegg for å ivareta miljøet.

Hvordan holder du føttene på bakken?
– Jeg synes de tingene som var viktig i starten fortsatt er like viktig. Jeg har sett mange eksempler på at noen ledere fjerner seg litt fra eget miljø når de blir store, så de bor for eksempel på hotell med de store guttene når de er på tur, og ikke med egen forskningsgruppe. Sånne ting har jeg prøvd å være bevisst på. Jeg trives best med de jeg jobber sammen med.

Vil du beskrive deg selv som en rockestjerne?
– Nei. Jeg er en lagkaptein.

Hva setter du mest pris på i forskningen?
– Den største gleden for meg er at TREC lykkes og at folk rundt meg er glad og fornøyd. Jeg vil være med på å bidra til at folk lykkes og bidra til at de får oppleve mestringsglede.

Utfordringene 

Hva har vært det vanskeligste?
– Det er en slags forsakelse i det, det å jobbe så mye, fordi det betyr at det er noen som ser mindre til deg enn de setter pris på. Det er en forsakelse som av og til kan oppleves som krevende.

Hva har du ofret?
– Jeg har ikke ofret noe, for jeg har gjort det jeg har lyst til. Det er en slags egoisme i det, for på en måte ofrer og forsaker du de samme tingene.

Angrer du?
– Nei, det er få ting jeg angrer på i livet. Jeg har god evne til å finne mening med det meste, også det dumme jeg har gjort. Jeg gjør mange ting som ikke fungerer og har hatt min kvote av dumme avgjørelser, men det er også en lærdom som gjør deg klokere og som jeg har brukt til forbedring og utvikling. Så jeg vil ikke si at de uheldige prioriteringene og valgene er bortkastet – tvert imot.

Den største frykten

Er det noe du er spesielt stolt av?
– Min største frykt er å ha skapt noe som slutter med meg. Jeg håper jeg har skapt noe bestandig, noe som har etterliv og som lever videre og ikke stopper med meg når jeg går av med pensjon. Da er jeg fornøyd.

Det er en kjent sak at du har et godt sammensatt kollegium i TREC. Hvordan velger du ut folk til gruppa?
– Det handler om å ha talent og så må de ha lyst. Det går også på personlige egenskaper og sosiale ferdigheter siden vi har fokus på å bygge et godt arbeidsmiljø. Man må være villig til å dele. Om man bare bryr seg om seg selv og har spisse albuer, fungerer det ikke. Forskerlinjestudentene er selvrekrutterende. De som er her har oppsøkt gruppa, og de kjenner til oss fra før, så vi selger ikke. I alle samtaler vektlegger jeg at dersom man er nysgjerrig og har lyst til å jobbe hardt, så har man kommet på rett plass. For jeg vet at her vil de trives, de vil bli sett og de vil få utfordringer.

Om samarbeidet med Sigrid Brækkan

Si litt om samarbeidet med Sigrid Brækkan, som ble professor i 2019 og er nestleder på TREC, og betydningen av det.
– Vi ble kjent da jeg veiledet henne på mastergraden som hun tok i 2006. Jeg lærte henne å kjenne som en veldig hyggelig, ærgjerrig, arbeidsom og målrettet ung kvinne. Etter hvert begynte vi å dele faginteressen og hun har utviklet faglig spisskompetanse på svært høyt nivå. Nå synes jeg vi utfyller hverandres kompetanse veldig bra. Det har resultert i veldig mange og gode felles prosjekter. Hun er min høyre hånd og en sentral del av gruppa. Jeg er sikker på at hvis jeg dør i morgen, så går ikke skuta under, sier John-Bjarne med et smil.

Og Sigrid har selv mange lovord å si om det skutas kaptein og det fruktbare samarbeidet de har hatt:

– John-Bjarne er trivelig, positiv, entusiastisk og ekstremt hardtarbeidende. Han har et brennende engasjement for fag og forskning, og han er enormt kunnskapsrik. Han er en tydelig leder for TREC, som er opptatt av trivsel, godt arbeidsmiljø, og at forskning er lagarbeid. Han inspirerer og motiverer, og er et forbilde for andre forskere.

Hun beskriver John-Bjarne som en bauta innenfor tromboseforskning.

– Han har bygget opp TREC til å bli et internasjonalt translasjonsmedisinsk forskningssenter i Tromsø gjennom mange års hardt arbeid, og har virkelig satt Tromsø på kartet som et internasjonalt senter innen tromboseforskning. Tromsøundersøkelsen er unik i verdenssammenheng, og etableringen av tromboseforskning i Tromsøundersøkelsen har gitt enestående muligheter for å undersøke risikofaktorer og biomarkører for fremtidig blodpropp. I TREC har vi tatt i bruk svært avanserte metoder, som bidrar til å utvikle feltet og flytte grensene for hva som er mulig å få til, for å avdekke hittil ukjente biter av det store puslespillet om sykdomsmekanismer, og vi har klart å fremstille mer kunnskap ved å kombinere befolkningsundersøkelser, kliniske studier og laboratorieforskning, sier Sigrid.

Hun trekker frem at både John-Bjarne og andre medlemmer i TREC har vunnet priser for sin forskning, og at TREC har et stort internasjonalt nettverk og samarbeid med andre verdensledende forskere innen fagfeltet.

Hovedmålet med forskningen

John-Bjarne er opptatt av at forskningen i seg selv er svært viktig for samfunnet for å fremskaffe ny kunnskap. Han mener det også er klinisk relevant og dermed nyttig for pasientene.

– Drivkraften vår er jo at vi ønsker å avdekke risikofaktorer og molekylære mekanismer knyttet til venøs blodpropp for å utvikle bedre presisjonsmedisin, forebygge sykdom og til slutt forbedre behandlingen.

Hva var målet da du startet TREC?
– Det langsiktige målet er å bidra til at den høye forekomsten av venøs blodpropp, som har vært gradvis stigende over flere år, skal få en knekk og gå ned. Det er en sykdom med en stor byrde både i form lidelse for pasientene, for helsetjenesten, og i form av store økonomiske kostnader for samfunnet. På lengre sikt er målet å generere kunnskap som skal tippe kurven og utgjøre en forskjell. Da kan jeg gå av med pensjon.

– Så har vi selvsagt mange mindre mål på veien, som hver doktorgrad, hver publikasjon i et høyt rangert internasjonalt tidsskrift, og så videre – det er også seire.

For han er en del av skjønnheten med forskning at det store målet vil man egentlig aldri nå – for det finnes alltid mer å avdekke.

Hvordan ser veien videre ut i tiden fremover?
– TREC har finansiering fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ut 2020, men vi har jo også finansiering fra andre kilder, som UiT, Helse Nord, EU og Forskningsrådet, så vi vil ha et godt etterliv. De neste årene har vi forskningsmidler på om lag 64 millioner, så foreløpig er vi i en god finansiell situasjon.

Hvordan opplever du konkurranse kontra samarbeid som forsker?
– Det skal være et element av konkurranse i forskning – det er sunt. Men: Det har endret seg med tiden, før var det mye mer kompetitivt. Nå forstår alle at god forskning krever samarbeid. Vi konkurrerer ikke internt, og vi må ha samarbeid med andre grupper for å lykkes. Samtidig er vi selektive, både på hvem vi samarbeider med om hva vi samarbeider om. Man må ha fokus, og man må klare å si nei også, ikke bare ja.

Fortell noe om deg selv som de fleste ikke vet…
– Jeg er egentlig en sportsidiot. Ellers tror jeg alle vet de meste om meg.

Har du noen hobbyer?
– Generelt har jeg liten tid til hobbyer. Men jeg sykler og går turer i fjellet i perioder.

John-Bjarne Hansen er 59 år gammel i år, men forskningskarrieren er ikke over enda. Det eneste som er helt sikkert, er at det er mye spennende i vente i fremtiden. 

Fire kjappe:
En ting du ikke klarer deg uten?
– Pepsi Max.
Den beste dagen i uka og hvorfor?
– Alle dager i uka er gode. Hver dag er spennende. Stort sett.
Et godt råd du har fått som har hjulpet deg?
– Gjør det du har lyst til, ikke det du tror andre vil du skal gjøre.
En ting du er skikkelig dårlig til:
– Å synge – det er jeg utrolig dårlig på, sannsynligvis den dårligste i nord.



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 16.06.2020 18:30