Forebygging av blodpropp etter protesekirurgi – er et nytt legemiddel sikrere, men like effektivt som de vi bruker i dag?

Kirurgiske inngrep gir en midlertidig økt risiko for venøs blodpropp, og forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner brukes hos en del pasienter. En nylig publisert studie (FOXTROT-studien) har undersøkt et legemiddel med andre virkningsmekanismer enn de som brukes i dag, og resultatene tyder på at effekten og sikkerheten er omtrent lik.

Av Line Holtet Evensen, forsker ved TREC

Før et legemiddel kan godkjennes og brukes i pasientbehandling kreves det nøye testing. Kun de med et positivt nytte/risiko-forhold fra flere studier med høy vitenskapelig kvalitet godkjennes. FOXTROT-studien, som nylig ble publisert i JAMA, var en såkalt fase II-studie. Dette er det andre steget, av fire totalt, i eksperimentell testing av legemidler på mennesker. Formålet med en fase II-studie er å undersøke behandlingseffekt, risiko og å finne optimal dose i veldefinerte pasientgrupper. Studiene har relativt kort varighet, og inkluderer rundt 1000 pasienter. Det er etter det neste steget, de store fase III-studiene, at det kan søkes om markedsføringstillatelse (godkjenning) av et legemiddel. (Statens legemiddelverk).

Legemidlene som i dag brukes til forebygging og behandling av blodpropp er veldig effektive, men de har en viktig bivirkning, økt risiko for blødning. Store blødninger kan ha kritiske konsekvenser, og i verste fall være dødelige. Det er altså en hårfin balanse mellom effekten og risikoen ved bruk av slike legemidler. Av denne grunn så forskes det på nye legemidler som kan gi en like effektiv behandling, men med en lavere risiko for blødningskomplikasjoner. FOXTROT-studien sammenlignet ulike doser av det nye legemiddelet mot to etablerte legemidler. Disse var enoxaparin, som gis i sprøyteform, og apixaban, som gis i tablettform. Pasientgruppen som ble inkludert var voksne som skulle få innsatt kneprotese, og dermed hadde økt blodpropprisiko i en periode i etterkant av dette. Pasientene ble tilfeldig fordelt til en av gruppene og fikk enten osocimab, enoxaparin eller apixaban. Forskerne fulgte pasientene i 10-13 dager etter operasjon, og sammenlignet hvor mange som fikk blodpropp og hvor mange som fikk blødning i de ulike gruppene. Hovedmålet med studien var å undersøke om osocimab var like effektivt som enoxaparin.

Tilsammen 813 pasienter var inkludert i studien. Som nevnt er et av formålene i fase II-studier å finne optimal behandlingsdose. Det var derfor seks ulike osocimab-grupper i FOXTROT-studien: to ulike doser som ble gitt før operasjon og fire ulike doser som ble gitt etter operasjon. Resultatene viste at andelen pasienter som fikk blodpropp og blødning varierte mellom de ulike behandlingsgruppene. Blant de som fikk enoxaparin, fikk 26.3% blodpropp og 5.9% blødning i løpet av oppfølgingstiden. Blant de som fikk osocimab, varierte andelen som fikk blodpropp mellom 11.3% og 29.9%, og de som fikk blødning mellom 0% og 4.7%. I gruppen som fikk apixaban, så fikk 14.5% blodpropp og 2% blødning. Med unntak av den laveste dosen, så var osocimab ikke mindre effektivt i forebygging av blodpropp enn enoxaparin. Tallene viser imidlertid at osocimab ikke med var forbundet med en overbevisende lavere blødningsrisiko, sammenlignet med . Forskerne konkluderte med at det er behov for flere studier, og at to av osocimab-dosene gitt etter operasjon er mest aktuelle å ta med i videre studier av legemiddelet.

Studien må tolkes i lys av noen svakheter. Siden det var mange ulike grupper som ble sammenlignet så var det relativt få i hver gruppe, noe som gir lav statistisk styrke og en viss usikkerhet i resultatene. Videre så var ikke pasientene og forskerne «blindet», de visste altså hvilken behandling som ble gitt, noe som kan ha påvirket resultatene. Forskningen på osocimab og legemidler med liknende virkningsmekanismer er fortsatt i en tidlig fase, og det blir interessant å følge utviklingen videre. Kanskje leder det frem til mer effektive og tryggere alternativer enn de vi har i dag?

Referanse: Weltz et al. Effect of Osocimab in Preventing Venous Thromboembolism Among Patients Undergoing Knee Arthroplasty – The FOXTROT Randomized Clinical Trial. JAMA. 2020.



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 22.04.2020 13:20