Kreft og blodpropp; Hvem bør få blodfortynnende behandling?

Risiko for venøs blodpropp er 4-7 ganger økt som følge av kreft, og kreftrelatert blodpropp er den nest hyppigste dødsårsaken hos kreftpasienter, etter kreften i seg selv. Blodfortynnende behandling kan forhindre blodpropp, men øker samtidig blødningsrisikoen, særlig hos kreftpasienter. Det er per i dag uklart hvem som bør få forebyggende behandling med blodfortynnende. En gruppe amerikanske forskere har nylig belyst viktige tidsperioder og faktorer forbundet med økt risiko for kreftrelatert blodpropp.

Av Håkon Sandbukt Johnsen, stipendiat ved TREC

Å identifisere kreftpasienter med økt risiko for blodpropp er en forutsetning for å kunne gi målrettet forebyggende behandling, og å minimere risiko for blødning. Av denne grunn satte en gruppe forskere fra Vermont i USA seg som mål å finne risikofaktorer for kreftrelatert blodpropp [1]. Deres teori var at kjente risikofaktorer for venøs blodpropp (alder, kjønn og tidligere blodpropp) også ville være risikofaktorer for kreftrelatert blodpropp.

Forskerne gjorde en studie hvor de inkluderte alle kreftpasienter eldre enn 18 år som startet cellegiftbehandling i deres klinikk mellom 2012 og 2014. Diagnosekoder ble brukt for å finne de som fikk kreftrelatert blodpropp, og ytterligere informasjon fra journalen ble brukt til å bekrefte blodproppen. De gjorde en kortsiktig analyse (inntil 6 måneder), en langsiktig analyse (hele oppfølgingstiden) og en tredje analyse hvor de registrerte sykehusinnleggelser og tiden etter innleggelse som risikoperioder.

Uavhengig av tidligere kjente risikofaktorer for blodpropp, vurdert ved hjelp av scoringsverktøyet «Khorana score», fant forskerne at mannlig kjønn og tidligere blodpropp var langsiktige (2 år) risikofaktorer for kreftrelatert blodpropp, men at disse faktorene var mindre viktige de første 6 månedene. Forskerne konkluderte også med at risikoen er økt i perioder etter sykehusinnleggelse, og at det dermed kan være behov for å gjøre gjentatte risikovurderinger av kreftpasienter etter oppstart av cellegiftbehandling. Til sin overraskelse fant de ingen sammenheng mellom alder og kreftrelatert blodpropp i noen av analysene, mens mannlig kjønn og tidligere blodpropp var forbundet med henholdsvis 1.5 og 2 ganger økt 2-års risiko. Risikoen for kreftrelatert blodpropp viste seg også å være nesten 3 ganger forhøyet i perioden 1-3 måneder etter sykehusinnleggelser, men ikke under selve innleggelsen.

Ifølge forskerne bak studien, tyder funnene på at risiko for kreftrelatert blodpropp endrer seg over tid, er relatert til sykehusinnleggelser, og krever en dynamisk tilnærming til risiko. Målrettet behandling vil kunne være aktuelt og fordelaktig i perioder med høy risiko. Spørsmålet er kanskje altså ikke bare til hvem, men også når forebyggende behandling burde gis.

1 Douce DR, Holmes CE, Cushman M, MacLean CD, Ades S, Zakai NA. Risk factors for cancer-associated venous thromboembolism: The venous thromboembolism prevention in the ambulatory cancer clinic (VTE-PACC) study. J Thromb Haemost. 2019.



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 20.11.2019 23:04