Sofia (26) kunne dødd av blodpropp i lungen – i dag forsker hun for å løse blodproppgåten

Sofia Öling var bare 23 år gammel da hun ble rammet av lungeemboli – en potensielt dødelig tilstand. Hvorfor hun, en ung og frisk kvinne uten noen åpenbare risikofaktorer, fikk blodpropp, fikk hun aldri svaret på.

Av Dana Meknas, journalist ved TREC

I oktober 2016, for akkurat tre år siden, ble Sofia Öling (26) rammet av lungeemboli – blodpropp i lungen. Hun kommer opprinnelig fra Maxmo, Finland, men var på det tidspunktet student ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm, der hun studerte bioteknologi. Hun og samboeren hadde akkurat kjøpt og flyttet inn i en leilighet sammen og holdt på med å pakke ned de siste tingene. Ellers levde hun et ganske normalt liv: Hun studerte, tilbrakte tid med venner og tok seg en løpetur av og til.

Men så skjedde det som hun aldri kunne forestilt seg skulle skje.

– Det var i perioden jeg leste til eksamen at jeg merket at jeg var mer tungpustet. Jeg ble liksom tvunget til å gå litt saktere til universitetet, som lå i en liten oppoverbakke. Jeg måtte stoppe opp og hente meg inn fordi jeg var så sliten. Men jeg tenkte ikke mer på det, jeg antok at det var stressrelatert siden jeg hadde eksamen, forteller Sofia.

Så da eksamensdagen kom, gjennomførte hun og dro hjem for å forberede seg til den neste, som hun hadde dagen etterpå.

– Dagen etterpå var en fredag. Jeg husker jeg kjente meg forkjølet, men jeg dro jo likevel til universitetet og tok den eksamenen også. Jeg tenkte ikke mer på symptomene.

– Jeg hadde det de kalte ”forkjølelsessymptomer”: Litt feber, frostanfall og vanskeligheter med å puste. Senere fikk jeg veldig, veldig vondt i venstre side av brystkassen. Det gjorde så vondt at jeg ikke kunne bevege armene mine eller bøye på overkroppen. Jeg måtte ta pause da jeg snakket fordi jeg hadde vanskelig for å puste.

Men symptomene ga seg ikke. Hun hadde da kjent seg pjusk en ukes tid.

– Da jeg dro hjem og la meg nedpå for å slappe av, ringte farmor for å høre hvordan det gikk med meg, og jeg husker jeg sa ”jeg har litt vondt når jeg puster, så det er litt vanskelig å snakke”. Det ble en kort telefonsamtale.

Samme natten våknet Sofia av fryktelige smerter i brystkassen.

– Jeg skrek og gråt så samboeren min fikk panikk. Han ringte ambulansen. Jeg insisterte på at han måtte hjelpe meg med å skifte klær fordi jeg ikke kunne bevege armene mine på grunn av smerten. Så fikk jeg mitt livs første ambulansetur akutt inn til Karolinska Sykehus kl. 02.00 natt til lørdag.

Vel fremme på sykehuset tok det nærmere 12 timer før Sofia fikk sin diagnose. Hun måtte gjennom mange ulike tester, blant annet ultralyd og flere røntgenbilder.

– Da jeg til slutt var gjennom en kontrastrøntgen, fikk de som så til meg det veldig travelt. Jeg fikk umiddelbart heparin, blodfortynnende medisin, og ble beordet om å ikke forlate sengen. De forklarte hva de mistenkte hadde skjedd, at jeg hadde blodpropper i den ene lungen, og jeg ble lagt inn på intensivavdelingen, sier Sofia, som altså hadde gått en hel uke med symptomer og gjennomført to eksamener med lungen full av blodpropper.

Økende forekomst

Dyp venetrombose (DVT) er blodpropp som oppstår i kroppens dype vener, som regel i leggen, låret og/eller bekkenet. Når venen blokkeres av en blodpropp, hindres tilbakestrømmen av blod, og det økte venetrykket gir hevelse og smerte i området nedenfor blodproppen. En bit av blodproppen kan løsne og følge blodstrømmen til den kiler seg fast i lungekretsløpet. Dette kalles lungeemboli, og kan medføre alvorlig pustebesvær, brystsmerter, hjertesvikt og død. Det var altså mange slike små blodpropper Sofia hadde.

Kjente risikofaktorer for slike blodpropper er blant annet høy alder, overvekt, kreft, tidligere blodpropper og nylig innleggelse på sykehus med immobilisering. Sofia hadde ingen av disse.

– Har du fått noen forklaring på hvorfor du fikk lungeemboli?

– Nei, egentlig ikke. Jeg brukte p-piller da jeg fikk blodproppen, men hadde brukt det i 6 år. Legene sa at p-piller var en risikofaktor, men at risikoen for dette hovedsakelig er de første 6 månedene. Det var dermed usannsynlig at det var forklaringen. De klarte likevel ikke finne noe annen forklaring.

Det var heller ingen i Sofias familie som hadde hatt en slik blodpropp tidligere.

– I senere tid har jeg fått vite at høye personer har høyere risiko for blodpropp, og jeg er jo ganske høy med mine 186 cm. Men så har jeg blodtype O, og det beskytter mot blodpropp, så det er jo egentlig ingen god forklaring på hvorfor jeg fikk det.

I Tromsø holder forskningsgruppen K.G. Jebsen TREC – senter for tromboseforskning til ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Det er et stort miljø der det drives mye forskning på venøs blodpropp og risikofaktorer for dette. Senterleder ved TREC, professor og lege innenfor blodsykdommer, John-Bjarne Hansen, kan bekrefte at risikofaktorene Sofia nevner stemmer.

– Vi var blant de første som viste at blodpropprisikoen øker med økende kroppshøyde. Dersom man i tillegg er overvektig, øker risikoen enda mer. Når det gjelder p-piller, vet man at risikoen for blodpropp er størst i tiden etter oppstart, det vil si det første året, og så går den ned, sier professor Hansen.

Til tross for at nesten 10.000 nordmenn får blodpropp hvert år, vet forskerne ennå ikke hva som forårsaker sykdommen. Og mens forekomsten av hjerteinfarkt er redusert med cirka 50 % de siste årene, øker forekomsten av venøs blodpropp.

For dårlig kjennskap til symptomer

Mens hun var innlagt, fikk Sofia heparindrypp intravenøst. Heparin er et såkalt blodfortynnende medikament som hindrer at blodet koagulerer og motvirker dannelse av blodpropp.

– Jeg var innlagt fire dager, og den siste dagen skulle jeg øve på å gi meg selv sprøyter i mageskinnet med blodfortynnende medisin. Jeg syntes tanken på det var så grusom at jeg fikk min samboer til å være med i fall jeg ikke skulle tørre å sette sprøytene.

Etter to uker med sprøytebehandling hjemme, gikk hun over til å ta tabletter: To stykker om dagen i seks måneder.

– Mens jeg tok tablettene måtte jeg bære med meg et smykke med en metallbrikke, i tilfelle en ulykke skulle skje. Da kunne man raskt se at jeg tok blodfortynnende medisiner og dermed hadde større risk for blødninger, som er en veldig kjent og potensielt alvorlig bivirkning av blodfortynnende medisiner.

Siden dette var første gang Sofia hadde hatt en blodpropp og hun ikke hadde noen nedarvede risikofaktorer, slapp hun livslang behandling. Skulle hun imidlertid få det igjen, blir behandlingen livslang. Hun vil aldri kunne bruke prevensjonsmidler som inneholder hormoner, for eksempel kombinasjonspiller, et forbud som gjelder for både henne og hennes to yngre søsken og må holdes livet ut på grunn av den økte risikoen det kan gi for å få en ny blodpropp. Dersom Sofia skulle bli gravid, eller skal på en flyreise som varer over 4 timer, må hun dessuten ha midlertidig behandling med blodfortynnende medisiner siden dette er to ting som også øker risikoen for å få blodpropp.

– Det var en fryktelig skremmende opplevelse. Og nå når jeg tenker tilbake og kjenner bedre til symptomene på blodpropp i lungene, så burde jeg nok dratt til sykehuset tidligere. Men det er lett å være etterpåklok, sier hun.

At det tok nærmere 12 timer før legene fant hva som feilet Sofia kan skyldes manglende fokus på tilstanden.

Ifølge senterleder Hansen er det for lite kunnskap om venøs blodpropp i befolkningen og for lite fokus på det blant helsepersonell, noe som dessverre kan føre til forsinket diagnostisering.

– Hver time rammes en nordmann av blodropp. Hver fjerde time dør en normann av blodpropp-relatert tilstand. Det er en sykdom som er så utbredt at man alltid bør ha det i bakhodet. Derfor er det viktig at det rettes fokus mot tilstanden slik at befolkningen kjenner til symptomene, og slik at helsepersonell alltid tenker tanken, selv om man har pasienter som tilsynelatende ellers er friske og ikke har noen åpenbare risikofaktorer, slik som Sofia.

Både Hansen og Öling er klare på at det er behov for å belyse blodproppgåten så man på alle plan blir mer bevisst på risikofaktorene.

Fra pasient til forsker

I dag har Sofia bosatt seg i Tromsø og jobber for TREC. Hun har vært del av forskningsgruppen siden april 2019 og har som mål å bidra til å løse blodproppgåten.

– Man kan vel kanskje kalle det en bivirkning av blodproppen min, sier Sofia, med et glimt i øyet.

– Da jeg fikk diagnosen, ble jeg spurt om å delta i en klinisk studie, og det takket jeg ja til. Jeg ble nysgjerrig og interessert i det de forsket på, og kontaktet leder for studien og spurte om han var interessert i en masterstudent. Det var han heldigvis. Jeg fikk gjøre et spennende arbeid der vi undersøkte sammenhengen mellom et visst antall gener og risiko for blodpropp. Etter masteroppgaven søkte jeg på en stipendiatstilling ved TREC i Tromsø, og her befinner jeg meg nå.

Som doktorgradsstudent jobber hun på labben, der hun blant annet forsker på genetikk og blodpropp. Håpet er at det skal kunne lede til at man finner en såkalt biomarkør – en markør i blodet – som kan si noe om hvor stor risiko en person har risiko for å rammes av blodpropp.

Sofia minnes den dag i dag ofte tilbake til det som kunne fått en katastrofal utgang den natten for tre år siden.

– Mange ganger når det for eksempel presenteres forskning om lungeemboli tenker jeg «det var det som skjedde med meg», «det kunne ha vært meg» og «for en flaks jeg hadde». Det gjør det også til et veldig viktig og personlig emne for meg å jobbe med.

Ny studie om p-piller og blodpropp

Ved forskningssenteret TREC skal det nå gjennomføres en studie som skal ta for seg nettopp sammenhengen mellom p-pille-bruk og risiko for venøs blodpropp.

– Det er et veldig aktuelt tema da det er mange som bruker p-piller, og det ofte er unge jenter som til tross for en lav risikoprofil i utgangspunktet, risikerer å få blodpropp, forteller professor Sigrid Brækkan, nestleder ved K.G. Jebsen TREC – senter for tromboseforskning.

Studien skal undersøke om endringer i bruk av p-piller, det vil si overgangen til p-pilletypene med lavere blodpropprisiko, har ført til en nedgang i antall blodpropptilfeller i Norge i perioden etter 2010.

– Vi skal også forske mer på risikofaktorer for p-pillerelatert blodpropp hos unge kvinner. Det vil forhåpentligvis gi oss noen flere svar, sier Brækkan.

Symptomer på blodpropp i lungene:

  • Plutselige, skarpe brystsmerter som starter eller forverres ved dyp innpusting eller ved hoste, ofte ledsaget av kortpusthet
  • Plutselig uforklarlig kortpusthet, eventuelt uten smerter
  • Hoste som kan føre til at du hoster opp blodflekkete oppspytt
  • Rask puls
  • Angst og betydelig svette


Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 25.10.2019 00:50