Birgit Småbrekke trår inn i stipendiatenes rekker

Fra forskerlinjestudent til stipendiat – etter å ha fullført medisinstudiet og forskerlinjen i vår, trår Birgit Småbrekke (26) nå inn i stipendiatenes rekker. Tromsø-jenta har vært del av TREC siden hun startet på forskerlinjen høsten 2014 og skal nå bruke et år på å ferdigstille doktorgradsarbeidet.

Birgit på ISTH-konferanse i Berlin sommeren 2017, der hun presenterte sin forskning både på poster og i en muntlig presentasjon. Foto: Dana Meknas

Av Dana Meknas, journalist ved TREC

Denne høsten begynte du som stipendiat i TREC! Hvordan har det vært så langt?
– Det har vært veldig fint å komme tilbake til gruppa på fulltid. Gruppa har et veldig godt samhold og arbeidsmiljø, også er det hyggelig å være tilbake i de gamle rutinene. Vi har ukentlig tirsdagsmøte, TRECxercise (TREC+exercise) ledet av sprekingene Sigrid og Ina, felles lunsjer og clottery (cake+lottery) organisert av lotterigeneral Isaksen.

Etter å ha hatt forskningsår i 2014/2015, fortsatte Birgit på medisinstudiet og drev med forskning ved siden av. Nå har hun et år som stipendiat der hun kan forske på fulltid. Planen er å bli klar til å ta doktorgrad i løpet av kommende vår.

Hva gjør du egentlig om dagen?
– Hittil i høst har jeg jobbet en del med den tredje og siste artikkelen. Da har det blitt litt arbeid med statistikkprogrammet STATA og en del skriving. I tillegg har jeg nå begynt på sammenskrivningen av doktorgradsavhandlingen. Forskning er et tidskrevende prosjekt med frustrasjonsbasert læring, så det blir mye skriving, redigering, sletting og ny skriving. To skritt frem og ett tilbake, men man kommer jo i mål til slutt! Ellers blir det litt nettaviser og litt mer kaffe.

Hvordan ser løpet ut for deg fremover?
– Vi skal ferdigstille den siste artikkelen og så skal jeg skrive ferdig avhandlingen. Jeg håper å få levert på nyåret og disputert i løpet av senvinteren/våren.

Hvilke forventninger har du til året?
– Jeg tror det blir veldig lærerikt og utfordrende å skrive sammen resultatene til en mer helhetlig oversikt og sette det i en litt større sammenheng. Det er en fin mulighet til å dykke litt dypere i metodologiske og medisinske problemstillinger. Samtidig merker jeg at forskning krever litt mer selvdisiplin og egeninnsats enn det å jobbe som kliniker, der arbeidsoppgavene bare blir kastet over deg. Men det tar jeg som en utfordring, og fremtidige tidsfrister gjør mye for effektiviteten og motivasjonen.

Natur og aktivitet er to ting Birgit liker - gjerne kombinert. Foto: Privat

Hvordan havnet du i TREC?
– Det var litt tilfeldig egentlig. Jeg ble vel på en måte rekruttert av en kompis, Ludvig, på 2. året på medisinstudiet. Han hadde allerede snakket med senterleder på TREC, John-Bjarne Hansen, om å søke på forskerlinjen og bli med i forskningsgruppa, og John-Bjarne ville gjerne ha to forskerlinjestudenter. Jeg har alltid vært strukturert, tålmodig og faglig nysgjerrig, så da Ludvig spurte om jeg var interessert i å bli med, satte jeg meg litt mer inn i hva forskerlinjen egentlig var. Vi snakket litt med tidligere forskerlinjestudenter, hadde møter med John-Bjarne og fikk være med på seminar på Sommarøy. Vi fant fort ut at dette var et spennende og solid opplegg, og jeg har aldri angret i ettertid.

Så takk, Ludvig!

Trives du?
– Jeg trives veldig godt i TREC! Det er en forskningsgruppe som har skjønt hvordan man skal kombinere faglige og sosiale opplegg for å fremme god forskning og godt arbeidsmiljø. Som forskerlinjestudent var det veldig trygt og fint å komme i en så inkluderende gruppe med personer i alle aldre og med forskjellig yrkesbakgrunn. Vi har blitt godt kjent via felles morgenkaffe og lunsj, samt sosiale happenings som trening, aktivitetsdager og fester. Samtidig må jeg skryte av det faglige miljøet med gode diskusjoner, ukentlige oppdateringer på ny forskning og nye prosjekter, samt tett og god oppfølging fra veiledere. Jeg er også svært takknemlig for at jeg har fått muligheten til å reise og være med på store konferanser med TREC. Vi har vært i Canada, Nederland og Tyskland, og jeg har presentert prosjektene mine via muntlige foredrag og postere. Det har gitt meg unik erfaring som jeg definitivt får bruk for senere i livet. Det har også gitt et tett samhold i gruppa.

Tur med gode venner er også noe Birgit liker å bruke fritiden sin på. Foto: Privat

Hva slags prosjekt er det du jobber med?
– Jeg bruker data fra Tromsøundersøkelsen til å se på felles risikofaktorer for arteriell og venøs blodpropp. Det viser seg at det de pasientene som har blodpropp i hjertet eller i hjernen har økt risiko for venøse blodpropper som oppstår i bena (oftest) og lungene, og vice versa! Dette var vi ikke klar over for 10-12 år siden, og vi er usikre på hva som er mekanismen bak denne sammenhengen. Jeg bruker tiden min på å undersøke om tilstandene har like risikofaktorer og om åreforkalkning kan gi venøs blodpropp.

Hva skal du gjøre etter at du er ferdig med doktorgraden?
– Jeg har akkurat søkt på stillinger som LIS1-lege (tidligere turnuslege) med oppstart i mars 2019. Forhåpentligvis får jeg jobb! På lang sikt ser jeg for meg en fremtid der jeg kan kombinere jobb som kliniker og forskning.

Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
– Strukturert og snill. Og potetgull-entusiast.

Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Jeg liker å være i aktivitet, men holder ikke på med noen organisert idrett. Jeg liker å gå på langrenn, topptur, fjelltur, klatre, løpe, spille squash og tennis. Ellers liker jeg balanse i livet, så man må jo bruke litt tid på å slappe av med venner, familie og kjæreste også!

Fem kjappe spørsmål
En ting du ikke klarer deg uten?
– Må dessverre si mobilen…

Hva er den beste dagen i uka og hvorfor?

– Fredag! Helg, og langt unna mandag.

Et godt råd du har fått som har hjulpet deg?
– Først yt, så nyt!

Noe du er skikkelig dårlig til?
– Å synge.

Et kjent eller ukjent sitat du liker:
– Det e alt for lite skåling! – Sigrid



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 26.09.2018 11:19