Kan genene til kreftpasienter si noe om risiko for blodpropp?

Ny TREC studie har sett på om man kan forutsi risikoen for blodpropp ved å se på gener

Kreft er en kjent risikofaktor for å utvikle blodpropp (trombose), og opptil 25% av alle venøse blodpropper forekommer hos kreftpasienter. Familie- og tvillingstudier har vist at nesten to tredeler av risikoen for blodpropp skyldes genetiske faktorer. SNP, uttalt “snipps”, er små feil som skjer under kopiering av DNA, nesten som små skrivefeil. Nyere studier har vist at om man har slike SNPer, kan dette øke risikoen for blodpropp. Vi har sett på betydningen av to forskjellige SNPer (F5 rs6025 og F5 rs4524) og blodpropprisiko hos kreftpasienter.

Deltakerne i studien ble rekruttert fra Tromsøundersøkelsen. Vi gjennomførte en case-kohorte studie som inkluderte 660 pasienter med blodpropp (cases) og 1793 deltakere på samme alder uten blodpropp (subkohorte). DNA ble analysert i blod for å se om de to SNPene var til stede. Våre data ble koblet opp mot Kreftregisteret, og vi fant at 461 av våre studiedeltakere var diagnostisert med kreft i løpet av studieperioden på maksimalt 18 år.

Vi fant at disse to SNPene økte faren for blodpropp hos individer uten kreft. Imidlertid hadde kreftpasienter med de samme typene SNPer en enda høyere risiko. Kombinasjonen av kreft og disse SNPene hadde faktisk en synergistisk effekt på risiko for å utvikle blodpropp. Synergi kan forklares som at to komponenter kan samarbeide for å lage en effekt som er større enn summen av de individuelle komponentene (1+1=3!). Kreftpasienter med disse SNPene hadde en to- (F5 rs6025) og fire-ganger (F5 rs4524) økt risiko for blodpropp enn kreftpasienter uten SNPene.

Vi fant også at risikoen for blodpropp hos kreftpasienter med disse SNPene økte mest det første halvåret etter at de fikk kreftdiagnosen. Dette er sannsynligvis fordi kreftbehandling som cellegift og kirurgi i seg selv øker risikoen for blodpropp, og at disse behandlingene ofte blir iverksatt i løpet av det første halvåret. Tilstedeværelse av flere, samtidige risikofaktorer kan gi en spesielt høy risiko for blodpropp. Siden risikoen for blodpropp hos disse pasientene øker etter en kreftdiagnose, kan vi i fremtiden undersøke om pasienter har disse SNP etter at kreft er diagnostisert. Dette kan da hjelpe oss å identifisere pasienter med høy risiko for å utvikle blodpropp for å potensielt behandle dem med forebyggende, blodfortynnende medisiner (antikoagulerende medisiner). Det trengs imidlertid mer forskning på dette feltet for å se om en slik strategi kan være nyttig.

referanse:

Gran, O.V., et al., Joint effects of cancer and variants in the factor 5 gene on the risk of venous thromboembolism. Haematologica, 2016. 101(9): p. 1046-1053.



Ansvarlig for siden: Olga Vikhammer Gran
Sist oppdatert: 20.03.2017 13:23