Hjerneslag-pasienter har høy risiko for venøs blodpropp den første tiden etter slaget

Mens hjerteinfarkt og hjerneslag skyldes en arteriell blodpropp, er lungeemboli og dyp venetrombose resultatet av en blodpropp i venene. Nå viser nye resultater fra Tromsøundersøkelsen at pasienter med hjerneslag har økt risiko for å få venøs blodpropp, spesielt de første tre månedene etter slaget.

I den nye studien som ble publisert i tidsskriftet Journal of the American Heart Association (JAHA), ble over 30 000 deltakere fra Tromsøundersøkelsen fulgt fra de deltok i sin første Tromsøundersøkelse og frem til 2010, og alle hendelser av både hjerneslag og venøs trombose blant deltakerne ble registrert. I studieperioden fikk 1 360 personer hjerneslag og 57 av disse fikk i tillegg venøs trombose (10.3 per 1000 per år). Til sammenligning ble det registrert 665 venøse tromboser blant de resterende 28 000 deltakerne som ikke fikk hjerneslag (1.8 per 1000 per år).

Resultatene viste at selv om man tok hensyn til andre faktorer som alder, kjønn, røyking, overvekt, diabetes, fysisk aktivitet og utdanningsnivå, hadde slagpasienter en 3 ganger økt risiko for å få venøs trombose sammenlignet med den generelle befolkningen. Videre viste studien at risikoen for å få venøs trombose var klart høyest de første månedene etter slaget. Den aller første måneden var risikoen omlag 20 ganger økt, mens i perioden fra én til tre måneder etter slaget var risikoen 10 ganger økt sammenlignet med resten av befolkningen. Etter de første tre månedene var risikoen ikke lenger spesielt økt.

Disse funnene tyder på at det er en disponerende faktor som oppstår i etterkant av slaget som gir den økte blodpropprisikoen. En sannsynlig forklaring er at slagpasienter ofte blir sengeliggende og er i lite aktivitet de første månedene. Immobilitet er en viktig risikofaktor for venøs trombose, og undersøkelser viser at nesten halvparten av alle tilfellene av venøs trombose hos slagpasienter kommer i etterkant av sterk immobilisering. I den generelle befolkningen er kun én femtedel av venøs trombose-tilfellene assosiert med immobilisering.

Funnene fra den nye studien tyder på at man i enda større grad bør drive forebyggende behandling av venøs trombose hos slagpasienter. Dette kan gjøres gjennom bedre forebyggende medikamentell behandling av pasienter som har sterkt nedsatt bevegelighet i etterkant av slaget, samtidig som det er viktig å ha et enda større fokus på å få slagpasienter opp av sengen og i aktivitet så fort som mulig etter slaget.

Les om artikkelen på nettsiden til JAHA: http://jaha.ahajournals.org/content/5/11/e00431

Av Ludvig B. Rinde, forskerlinjestudent



Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 14.11.2016 09:46
Skip to main content