Forebyggende behandling mot blodpropp hos kreftpasienter

Kreftpasienter som får venøs blodpropp har økt dødelighet, sykelighet med forlenget opphold i sykehus og et ytterligere komplisert sykdomsbilde som blant annet kan forskyve oppstart av kirurgi og kjemoterapi. Behandling av blodpropp hos kreftpasienter gir større blødningsfare enn forebyggende behandling.  Det kan derfor være nyttig å anbefale forebyggende behandling til kreftpasienter med høy risiko for blodpropp.

Det foreligger mindre uenigheter mellom ulike instanser som har gitt anbefaling om forebyggende behandling mot venøs blodpropp hos kreft-pasienter som behandles poliklinisk.  De er imidlertid enig om en generell anbefaling mot rutinemessig bruk av medisinen tromboseprofylakse til alle kreftpasienter med unntak av pasienter med plasmacellekreft (myelomatose) som behandles med medisinene thalidomide, lenalidomide eller høye doser steroider.

Kreft gir 4-7 ganger økt risiko for venøs blodpropp sammenlignet med personer som ikke har kreft. Risikoen varierer mellom ulike typer kreft og øker ved aktiv kreftbehandling (kirurgi, kjemoterapi, stråling), arvelig risiko for blodpropp, og utbredelsen av kreftsykdommen (spredning til andre organer).

 Blodpropp er den nest vanligste årsaken til død hos pasienter med kreft etter kreftsykdommen selv.  Antallet kreftpasienter med blodpropp øker som følge av økt overlevelse, mer aggressiv kreftbehandling, aldrende befolkning og bedre diagnostiske muligheter.

I 2008 presenterte Professor Har Gobid Khorana ved Massachusetts Institute of Techology et skåringssystem for evaluering av risiko for blodpropp hos kreftpasienter i poliklinisk behandling. I modellen tas det hensyn til lokalisering av kreften (0-2 poeng), høyt blodplatetall (0-1 poeng), lavt hemoglobin-nivå (0-1 poeng), høy konsentrasjon av hvite blodlegemer (0-1 poeng) og fedme (0-1 poeng) før oppstart av behandling. Ved et totalskår på 3 eller mer anbefales bruk av forebyggende behandling.  

Man bør også vurdere bruk av forebyggende antitrombotisk behandling ved tilstedeværelse av andre risikofaktorer for venøs blodpropp som langvarig immobilisering, behandling med hormoner eller angiogenesehemmere, tidligere historie med venøs blodpropp, kompresjon av blodårer og arvelige risikofaktorer. 

Det er publisert to større kliniske studier som har evaluert nytten av antitrombotisk behandling for å forebygge venøs blodpropp hos kreftpasienter i poliklinisk behandling.  I begge studiene fant man en signifikant reduksjon i frekvensen av blodpropp hos pasienter som fikk forebyggende behandling.  Effekten av forebyggende antitrombotisk behandling på sykelighet og død av kreft er imidlertid ikke skikkelig studert.

Blødningsfaren er lik for de forskjellige krefttyper, med unntak av blodkreft som har økt risiko for blødninger forårsaket av lave platetall, enten forårsaket av sykdommen selv eller som en følge av behandlingen.  

Det er ikke vist sikker økning i forekomsten av alvorlige blødninger ved forebyggende antitrombotisk behandling. Likeledes er håndteringen av en blødning grunnet forebyggende behandling (lave doser) betydelig enklere enn blødning forårsaket av terapeutiske doser (høye doser) med antitrombotisk behandling.

Artikkelen er publisert i New England Journal of Medicine

Referanse: Jean M, Connors JM. Prophylaxis against venous thromboembolism in ambulatory patients with cancer. DOI:  10.1056/NEJMra1401468



Ansvarlig for siden: Helle Jørgensen
Sist oppdatert: 15.09.2014 10:34