Sammenligner hjertehelse i Norge og Russland

Prosjektet «Heart to Heart» gransker årsakene til de voldsomme forskjellene mellom Norge og Russland på hjertesykdom. Svarene som nå begynner å tikke inn er av stor internasjonal interesse.


Internasjonale forskere samlet i Tromsø for å studere forskjellene på hjertehelsen i Norge og Russland. Foto: Mathias Bruvoll

Russland har ett av verdens høyeste nivå av hjerte- og kardødelighet. Sammenlignet med Norge, er dødeligheten fire ganger høyere. Blant voksne i arbeidsdyktig alder, er dødeligheten hele syv ganger høyere. Hjerte- og kardødelighet er en av nøkkelfaktorene for å forklare den store forskjellen i levealder mellom Norge og Russland. I 2014, var levealderen for menn 15 år lavere i Russland (65 år) sammenlignet med Norge (80 år). For kvinner, var levealderen åtte år høyere i Norge (84 år) enn i Russland (76 år). 

Russland underpresterer på helse

Det er data fra den syvende Tromsøundersøkelsen og studien «Kjenn ditt hjerte» ii Novosibirsk og Arkhangelsk (IPCDR) som ble presentert på «Heart to Heart»-symposiet i Tromsø 25. – 26. oktober. Professor ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, David Leon, leder den russiske delen av «Heart to Heart». Han mener hjertedødeligheten er urovekkende høy i Russland.                                                               

For å bedre folkehelsen i begge land, må man fortsette arbeidet med å få folk til å slutte å røyke. Alkoholforbruket må ned. BMI i begge land er stigende, noe som er urovekkende og en utvikling vi må snu. Diagnostiseringen og behandlingen av høyt blodtrykk må forbedres i begge land. Professor David Leon

 

David Leon mener resultatene fra prosjektet kan endre rutiner og behandling av hjertelidelser Foto: Mathias Bruvoll

– På verdensbasis ser vi en sammenheng mellom nasjoners levealder og bruttonasjonalprodukt. Her ser vi at Russland underpresterer, noe vi gjennom dette prosjektet prøver å finne årsakene til. En årsak kan være at man bruker mindre andel av de offentlige budsjettene på helse. Vi har også sett på hvordan midlene blir brukt og hvilke andre faktorer som forårsaker tidlig død.

Høy kvalitet på forskningsarbeidet 

Seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Vibeke Gundersen, sier «Heart to Heart» er en av de største satsingene under departementets tilskuddsordning til helsesamarbeid med Russland.

–  Ved departementets vurdering, ble det i tillegg til det rent faglige innholdet, lagt vekt på den store egeninnsatsen som norske og russiske partnere bidrar med inn i prosjektet. Det var også viktig at man gjennom prosjektet kunne bygge på, og videreutvikle det gode faglige samarbeidet som er etablert mellom partene. Det har vært spennende å følge presentasjonene og se hvor mange som er involvert og hvilke resultater man har fått.

Fv: Seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet Vibeke Gundersen og Seniorkonsulent Inger Garstad sier «Heart to Heart» er en av de største satsingene under departementets tilskuddsordning til helsesamarbeid med Russland. Foto: Mathias Bruvoll

Seniorkonsulent Inger Garstad i HOD, legger til at det er positivt at man kan bruke dataene fra Tromsøundersøkelsen inn i prosjektet og slik skape synergier med undersøkelsen i Russland. 

– Vi er et lite land, og derfor er det spesielt gunstig å samarbeide internasjonalt. Vi ser allerede at dette er et samarbeid som er til nytte for begge parter. 

Farlig høyt blodtrykk 

Det høye blodtrykket til russiske menn er en av årsakene til de mange tidlige dødsfallene i Russland. Men det er et puslespill som må settes sammen for å kunne forstå de ulike årsakene til tidlige dødsfall, forklarer Leon.

– Russiske menn har mye høyere blodtrykk enn norske menn, selv om de ikke har høyere BMI. Det kan forklares med mye høyere andel røykere og høyere alkoholkonsum. Russiske kvinner røyker betraktelig mindre enn russiske menn, men har samtidig høyere BMI enn norske kvinner. 

Det er spesielt metodene for å behandle høyt blodtrykk som kan forbedre folkehelsen i Norge og Russland på kort sikt, sier Leon.

– I Russland kan man kjøpe blant annet blodtrykksmedisin fra apotek uten resept. Mange kjøper derfor disse medisinene på anbefaling fra venner og familie, uten å gå til lege først. De får derfor ingen råd, oppfølging eller etterkontroll – og risikerer å bruke feil type medisiner og feil doser. Her ser vi helt klart et endringspotensial som kan gi gunstige helseeffekter, kommenterer professoren.

I Norge er det også alvorlige utfordringer knyttet til høyt blodtrykk, sier Leon.

– Vi fant at eldre norske kvinner har overraskende høyt blodtrykk som i høy grad ikke er behandlet. I Norge vil det derfor gi stor helsegevinst å undersøke flere, slik at man kan sette i gang riktig behandling.

 

 
David Leon er bekymret for ubehandlet høyt blodtrykk blant eldre, norske kvinner. Foto: Mathias Bruvoll

Økt fokus på folkehelse i Russland 

Forsker Alexander V. Kudryavtsev har ledet datainnsamlingen i Arkhangelsk. Tromsøundersøkelsen er godt kjent hos befolkningen i Tromsø, og har hatt veldig godt oppmøte. Ifølge Kudryavtsev, ble det gjort en stor jobb for å få russerne til å møte opp i like stort omfang.

–  I Russland er det et stadig større fokus på å forbedre folkehelsen. President Putin har uttalt at jobben med å øke levealderen i landet har høyeste prioritet hos myndighetene. Med støtte fra ordførere og øvrige myndigheter, har vi kjørt en omfattende mediekampanje for å rekruttere befolkningen til undersøkelsen. Blant annet fikk vi gratis veggreklamer og store rabatter på TV-reklame. Oppmøtet har vært godt, og vi har også fått veldig mange henvendelser fra folk som ikke var blant de som ble trukket ut tilfeldig til å være med. De mente de burde være med siden det var tilfeldig at de ringte oss, humrer Kudryavtsev.

 

Alexander V. Kudryavtsev mener prosjektet vil få stor betydning for pasientbehandlingen i det russiske helsevesenet. Foto: Mathias Bruvoll

Like metoder i Norge og Russland 

For å få sammenlignbare tall, var det viktig at undersøkelsene i Norge og Russland ble gjort med like metoder, forklarer Kudryavtsev. 

– Vi undersøkte blant annet mental helse, nyresykdom, fysisk funksjon, overvekt og diabetes, lungefunksjon, fysisk aktivitet, medisinbruk og sosiale ulikheter. Det er problematisk å sammenligne sosiale ulikheter i så forskjellige land som Norge og Russland. Statistisk er det også noen utfordringer, som at alkoholikere sjelden møter til undersøkelser. Vi må ta noen forbehold og gjøre kvalifiserte antakelser, men resultatet fra studiene i Russland kan sammenlignes med Tromsøundersøkelsen, sier Kudryavtsev.  

Sameline Grimsgaard la fram resultater fra Tromsøundersøkelsen under symposiet i Tromsø i oktober. Foto: Mathias Bruvoll

 

Finansiering av «Heart to Heart»:  

beløp er oppgitt i norske kroner

31 022 050: The Wellcome Trust 
10 000 000: Helse- og omsorgsdep.  
5 000 000: Folkehelseinstituttet 
4 250 000: Institute of Physico-Chemical Medicine, Moscow 
3 000 000 Helsefak, UiT 
2 000 000 UiT 

Enklere metoder og bedre rutiner 

Det er enorme mengder data som er samlet inn i undersøkelsene. Ved hjelp av konvensjonelle og banebrytende teknologier, har man kartlagt risikofaktorer og sykdom blant 4400 menn og kvinner i alderen 35 – 69 år bosatt i Arkhangelsk og Novosibirsk i årene 2015 til 2017, og 21 000 menn og kvinner i alderen 40 år og eldre som var bosatt i Tromsø i årene 2015 til 2016. Datainnsamlingen inkluderer biologiske prøver, kliniske undersøkelser, fysiske tester og intervjuer. Professor Leon påpeker at det meste av analysearbeidet ligger foran forskerne, men at de likevel kan trekke noen konklusjoner.

– For å bedre folkehelsen i begge land, må man fortsette arbeidet med å få folk til å slutte å røyke. Alkoholforbruket må ned. BMI i begge land er stigende, noe som er urovekkende og en utvikling vi må snu. Diagnostiseringen og behandlingen av høyt blodtrykk må forbedres i begge land. Her må vi finne enklere metoder for behandling og bedre rutiner for oppfølging og kontroll, slår professor Leon fast. 

Les mer:

Bakgrunnen for «Heart to Heart»-prosjektet i Tromsø, Novosibirsk og Arkhangelsk 

Hjemmeside til prosjektet «Heart to Heart» 

Les mer om Tromsøundersøkelsen her

Les om Regjerings tilskuddordning til helsesamarbeid med Russland
                                                        

Slik regner du ut BMI:

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, disse er ment å forene hensyn til alle typer av sykdom som har med vekt å gjøre og hensyn til individ og samfunn. Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking. 

BMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden. For eksempel vil en person som måler 1,60 m og som veier 55 kg få BMI på: 55 : (1,6 x 1,6) = 55 : 2,56 = 21,5 kg/m2. 

Eksempler: En person med høyde på 1,80 meter har ifølge WHOs grenser normalvekt i området 60 til 81 kg, overvekt i området 81-97 kg og fedme ved vekt over 97 kg. Tilsvarende vil en person med høyde 1,65 m ha normalvekt i området fra 50 til 68 kg, overvekt i området 68-82 kg og fedme hvis vekten er over 82 kg. 

Ifølge BMI-klassifiseringene, er man undervekting ved BMI 18,4 eller lavere, normalvektig i spennet 18,5-24,9, og overvektig ved 25-29,9. BMI over 30, regnes som fedme. Kilde: Folkehelseinstituttet



Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 11.06.2019 20:31