Det koster å komme fram til de store svarene

– Vi har fremdeles for lite penger til å gjøre alt vi burde gjøre, forteller Tromsøundersøkelsens prosjektleder Heidi Johansen, som har et håp om økte bevilgninger.

 

Inger Njølstad, Heidi Johansen, Sameline Grimsgaard flankert av politikerne Tove Karoline Knutsen og Martin Henriksen. og Foto: Johanne Røe Mathisen

Nylig inviterte Tromsøundersøkelsen politikere og andre gode støttespillere til et møte på UiT for å takke for støtten i forbindelse med at undersøkelsen er kommet på statsbudsjettet. I møtet ble det presentert resultater fra undersøkelsen og helt ferske tall fra den siste og sjuende runden.

 

Politikerne fikk også en omvisning i den nye biobanken, som ble åpnet samme dag. Her finner vi mangfoldige frysere med blod, spytt og urin fra de som har deltatt opp i forskjellige befolkningsundersøkelser gjennom årene. Kanskje er det nettopp her svarene som vil bidra til bedre folkehelse for de kommende generasjoner befinner seg?

Skulle gjerne hatt mer penger

Også økonomi var i fokus på møtet mellom Tromsøundersøkelsen og våre folkevalgte politikere.

Tromsøundersøkelsen startet opp allerede i 1974, men først i 2016 ble den inkludert i statsbudsjettet. Fremdeles er det ikke så lett å få pengene til å strekke til.

– Det er kjempeflott at vi har kommet inn på statsbudsjettet. Men vi skulle gjerne hatt større tilskudd, for vi har fremdeles for lite penger til alt vi gjerne vil oppnå. Våre samarbeidspartnere i Trøndelag, HUNT-undersøkelsen, mottar det dobbelte i bevilgninger som oss, og vi skulle gjerne kommet opp på samme nivå, mener prosjektleder av Tromsø 7, Heidi Johansen.

Nasjonal ressurs

– Møtet med politikerne var veldig oppløftende, og det er tydelig at de ser verdien i det vi gjør. Vi fikk tydelig tilbakemelding på at vi er en viktig nasjonal ressurs, og ble oppfordret til å være tettere på politikere for å vise hva vi gjør. Vi ble faktisk oppfordret til å søke om mer penger fra statsbudsjettet siden posten vi ligger inne med i dag er relativt liten. Dette er en tillitserklæring, og en mulighet som vi må ta vare på. Det forteller oss at vi har lyktes med å få fram hva vi bidrar med, og hvilket potensiale det er i Tromsøundersøkelsen, forteller Johansen.

Startet med hjertet

At kokekaffen kan skade deg er fremdeles ett av Tromsøundersøkelsens mest kjente funn. Illustrasjon: Colourbox

Tromsøundersøkelsen startet på bakgrunn av den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Nord-Norge. På 70-tallet var nordnorske menn overrepresentert i denne statistikken. Kolesterolet og blodtrykket i landsdelen var høyere, og det befant seg flere røykere her enn landsgjennomsnittet, men det var ingen som tenkte over at kaffen man drakk kunne ha noe å si.

 

I alle fall ikke før Tromsøundersøkelsen kom på banen. Resultatene fra de tidlige rundene viste at kokekaffen medvirket til høyere kolesterol. Dette er kanskje Tromsøundersøkelsens mest kjente funn, og startet debatter verden over. Etter at dette funnet ble kjent, har kokekaffe-drikkingen gått kraftig ned, og det er ikke lengre sånn at nordnorske menn dør oftere enn sine sørlige landsmenn.

Siden den gang har Tromsøundersøkelsen stadig blitt utvidet til å omfatte nye områder, og det er ikke lengre kun hjerte- og karsykdommer som er i fokus. Det som stadig er temaet er imidlertid helse.

Se filmen om hjertesykdom og kokekaffe!

Kommer befolkningen til gode

I disse fryserne finner du mange av de biologiske prøvene fra blant annet Tromsøundersøkelsen Foto: Johanne Røe Mathisen

Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse. Mer enn 45 000 personer deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene som har blitt gjennomført siden 70-tallet. Folk stiller villig opp, og gjennom årene har det blitt bygd en sterk allianse mellom befolkningen og Tromsøundersøkelsen.

– Dette er veldig viktig da det slår ut i høyt oppmøte og dermed god kvalitet på helsedataene, forteller Johansen.

– Det er mange som drar nytte av resultatene våre. De kommer hele befolkningen til gode. Vi leverer betydelige helsedata både til helsemyndigheter og forskere, verden over. Det er stor etterspørsel etter dataene våre og det hviler et stort samfunnsansvar på oss for å sørge for at dataene kommer helsemyndigheter og til syvende og sist befolkningen til gode gjennom gode, forebyggende tiltak og gode helsetjenester, mener hun.

– Vår store styrke ligger i omfanget av helsedata, og tidsaksen de er samlet inn gjennom. Det finnes ikke tilsvarende i verden. Dette, sammen med nærmere 1 million blodprøver i biobanken vår, er gull verdt for forskere verden over, sier Johansen.

Les også: Rekordtidlig ferdigstilling av data fra Tromsøundersøkelsen: – nå gleder vi oss til å starte forskningen!

Les også: Tromsøundersøkelsen: Underfinansiert gull for folkehelsa

Les også: 7 millioner kroner til Tromsøundersøkelsen

 



Ansvarlig for siden: Torgunn Wærås
Sist oppdatert: 26.10.2018 14:00