Denne sykdommen tar 2-3000 liv i Norge hvert år

Vener er blodårer som fører blodet fra kroppens ulike vev og organer tilbake til hjertet. Dyp venøs blodpropp som oppstår i kroppens dype vener, som regel i leggen, låret og/eller bekkenet. Illutstrasjonsfoto: TREC

– Venøs blodpropp er uten tvil undervurdert med tanke på hvor vanlig den er. Den er undervurdert med tanke på hvor alvorlig den er, sier professor John-Bjarne Hansen ved Institutt for klinisk medisin, UiT, til TV2.

Han har spesialisert seg på blodpropp, og leder K.G. Jebsen TREC – senter for tromboseforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet. Han mener helsevesenet kan alt for lite om denne typen blodpropp, som også kalles venøs blodpropp.

Oppstår i beina, føres til lungene

Venøs blodpropp oppstår som oftest i de dype samleårene i bena. På et eller annet tidspunkt kan hele eller deler løsne og gå via høyre hjertehalvdel og ut i arteriene til lungene.

Dette er en alvorlig tilstand og gir 2-3000 dødsfall i Norge hvert år.

Hansen mener antall dødsfall lett kan reduseres med blant annet folkeopplysning som får alarmen til å gå hos oss alle hvis man får vondt i foten og samtidig opplever pustebesvær og brystsmerter.

– Økt kunnskap i helsevesenet, og forskning rundt risikofaktorene for blodpropp, kan forebygge opp til 40 prosent av tilfellene. 

Åreforkalkning gir ikke økt risiko

Flere studier har vist at åreforkalkning kan være en risikofaktor for venøs blodpropp, men denne konklusjonen støtter ikke forskningsgruppen til John-Bjarne Hansen.

– Vi ønsket å undersøke hvorvidt slik åreforkalkning også øker risikoen for venøs trombose i den generelle befolkningen. Vi undersøkte derfor 6257 deltagere bosatt i Tromsø kommune som hadde deltatt i den fjerde Tromsøundersøkelsen, og som hadde fått undersøkt høyre halspulsåre med ultralyd, forteller TREC på sine hjemmesider.

De fant ingen assosiasjon mellom åreforkalkning og risiko for venøs trombose da de undersøkte personene med høye verdier av plakkareal og karveggtykkelse mot de med lavest verdier. Heller ikke da de så på gradvis økende verdier av plakkareal og karveggtykkelse som risikofaktorer, fant de en sammenheng

Les også: Stor kropp gir blodpropp

Les også: Blodpropp er morderen vi ikke kjenner