Hedersbevisning til Olav Helge Førde

Professor Olav Helge Førde ble nylig utnevnt som æresmedlem i Norsk forening for epidemiologi (NOFE).

Olav Helge Førde med æresprisen som gir han fri inngang til kongresser i regi av Norsk forening for epidemiologi (NOFE). Foto: Renate Alsén Øvergård

Prisen ble overrakt på konferansen for norsk epidemiologi i Bergen i slutten av august, og er en ren ærespris.

– Jeg tenkte først at det måtte være en feil. Det er lenge siden jeg var aktiv innen epidemiologi. Jeg har stort sett holdt meg til helsetjenesteforskning siden slutten av 80-tallet, sier Olav Helge Førde som arbeider ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Tromsøundersøkelsen

Begrunnelsen for prisen omfattet blant annet at han var leder for den første programsatsinga i epidemiologi i det daværende Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd (NAVF). Men oppstarten av Tromsøundersøkelsen bidro også sterkt. Undersøkelsen var unik i sitt slag da den startet opp i 1974, og Førde dro den i gang sammen med Dag Thelle (tidligere ansatt ved UiT, nå professor emeritus ved UiO, red.anm). Siden har den blitt gjennomført seks ganger, og har resultert i et 50-talls doktoravhandlinger.

– Den har tatt av fra å være en spesiell aktivitet på et institutt til å bli en sentral kilde for forskning, både for Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og basalfagene ved Det helsevitenskapelige fakultet. Først og fremst har den vært en kilde til å utdanne svært mange forskere og å bygge forskerkompetanse. Svært mange av disse folkene er nå aktive ved ISM, andre institutt eller UNN, sier han.

Les også: Forskningspris til Tromsøundersøkelsen.

Se Tromsøundersøkelsens hjemmeside

Resultater fra Tromsøundersøkelsen

Selv har han vært med på flere forskningsprosjekt i kjølvannet av Tromsøundersøkelsen.

– Det førte til at vi ramlet borti det gode kolesterolet; det såkalte HDL-kolesterolet. Dette kolesterolet er det en fordel å ha for mye av da det beskytter mot infarkt, forteller Førde.

Forskninga resulterte i en artikkel som vakte stor oppsikt internasjonalt. Det var også gjennom Tromsøundersøkelsen at han oppdaget en sammenheng mellom kokekaffe og kolesterol. Og da ikke av det positive slaget.

– Hvis du koker kaffe på komfyren eller over bål og lar den stå en stund, så ser du at det blir en blålig farge på toppen. Dette er ørsmå mengder med fettstoffer som vil sette seg i filteret når du lager traktekaffe. Disse fettstoffene slår altså negativt ut for kolesterolet, forteller Førde.

Les også: Sunt å være kaffekjerring

Fra lederverv til forskning

Selv om helsetjenesteforskning er faget Førde helst har viet seg til de siste tiårene, har han fått brukt sitt gamle fag epidemiologi her også.

– Blant annet har vi sett på om det er noen forskjeller i bruken av helsetjenester mellom geografiske områder og befolkningen. Vi har målsetninger om likeverd i dette landet, men vi har funnet ut at det er stor variasjon av henvisningsrate mellom ulike leger i forhold til størrelsen på pasientlista og i forbruksrater ved sykehus. Det er ofte enkeltlegers og sykehusenes praksis som slår ut. Å vise hvordan helsetjenestene er fordelt har blitt en viktig aktivitet for oss, forteller Førde.

Fram til 1990-tallet var Førde tungt inne i forskningen, men gikk så over til ledelsesstillinger. Han har blant annet vært områdestyreleder for medisin og helse i Norges forskningsråd, og første styreleder i Helse Nord. Han har også vært dekan ved Det medisinske fakultet i perioden like før det gikk over til å bli Det helsevitenskapelige fakultet høsten 2009.

– Jeg har hatt relativt tunge verv og forskningen har nok kommet i andre rekke i disse årene. Men etter at jeg gikk av som dekan har jeg drevet aktivt med forskning igjen. Nå er det koblingen mellom epidemiologi og helsetjenesteforskning som interesserer meg, avslutter Førde.

Les også: Hardhausen fra Vestlandet

 



Ansvarlig for siden: Renate Alsén Øvergård
Sist oppdatert: 02.10.2018 13:31