Forskningsgruppe for barnevern og sosialt arbeid

Fra 1.mars  2015 har Institutt for barnevern og sosialt arbeid delt seg i 3 ulike forskergrupper:
Mangfold og marginalisering.
Profesjoner og velferdssamfunn.
SAMPRO.

Hensikten med å etablere en forskergruppe innen barnevern og sosialt arbeid er å styrke både kvalitet og omfang på forskning og utviklingsarbeid innen barnevern og sosialt arbeid ved UIT.  ISF omtaler seg også som Sosialhøgskolen i Nord. Det betyr at vi har et spesielt ansvar for kunnskapsutvikling og formidling innen sosialfag og barnevern, sosialfagenes og profesjonenes rolle i velferdssamfunnet og med et særlig fokus på nordområdene. ISF har et nasjonalt ansvar for å utdanne sosialarbeidere som også skal serve det nordsamiske bosettingsområdet som et flerspråklig område, preget av historiske møter mellom tre stammer, ikke- fortalte og kanskje traumatiske fortellinger om fornorskning, evakuering og andre verdenskrig. Begreper som postkolonialisme, marginalisering, kategorisering, stigmatisering, dekonstruksjon er viktige, men også anerkjennelse, medvirkning, forsoning, og rekonstruksjon.  Slike analyser knyttes ikke bare til etniske kategorier, men også til andre kulturelle kategorier som kjønn, alder, livssyklus, bosted, seksuell preferanse etc. samt også til klientifiseringsprosesser innen sosialt arbeid/barnevern. Med vårt primære nedslagsområde og beliggenhet i arktisk, kjennetegnet bl.a. rurale samfunn, lange avstander, ressurskrevende reiser, vil kunnskap om fleksibilisering, IKT og avstandsoverskridende løsninger også være et viktig fou område.

For å oppnå dette, ser vi nødvendigheten for bl.a å:

  • utvikle og etablere en kultur for forskning og forskningssamarbeid, både innad i gruppa og i forhold til andre samarbeidspartnere.
  • utvikle en faglig plattform for publisering av poenggivende artikler og bøker
  • utvikle et miljø forakkvisasjon og gjennomføring av forskningsprosjekter.
  • utvikle et system som til enhver tid gir oss en oversikt over aktuell forskningsfinansiering både regionalt, nasjonalt og internasjonalt
  • etablere rutiner for å delta på forskerkonferanser og knytte gruppa til nasjonale og  internasjonale nettverk.
  • etablere en kultur for at forskningen formidles både som pensum og via forelesninger på våre bachelor- og masterutdanninger.
  • utvikle et fagmiljø som virker rekrutterende for studenter og ansatte innen sosialfag og barnevern.

Aktuelle måter å gjennomføre dette på vil bl.a være:

  • 1 – 2 årlige plenumssamlinger/forskerseminarer
  • jevnlige møter der forskningsarbeider legges frem og diskuteres
  • enkeltmedlemmer eller en gruppe deltar med poster, abstract eller workshop på nasjonale og internasjonale konferanser
  • veiledning fra professor 2 og førsteamanuensis 2 .
  • Informasjonsutveksling på hjemmeside, via email og lukket facebookgruppe
  • Inspirere, motivere, anerkjenne hverandre og skape et klima der alle bidrar 

Rammer for møter der medlemmer legger frem egen arbeider:

  1. Alle medlemmene  anmodes om fortløpende å ta kontakt med gruppeleder med tanke på å legge frem egne arbeider.
  2. Hensikten med  møtene er å hjelpe hverandre i de ulike delene av forskningsprosessen frem mot publisering/gradoppnåelse.
  3. Som kollegaer har vi forskjellige kunnskapsområder og  har ulike måter å kommentere på.  Forskjellene er vår styrke, så lenge vi vet at gruppa følger Maturanas 3 betingelser for kunnskap:
    1. Kjærlighet ( respekt og omsorg dvs.  anerkjennelse av den annens rett til å eksistere med sine synspunkter, følelser og ideer)
    2. Passelig konstruktiv  forstyrrelse utenifra (unngå kritikk og mistenkeliggjøring)
    3. Den lærende organisme ( skal være alene i perioder, ha tid til refleksjon og prøvesmaking)
  4. Det bør avsettes  ca. 1,5 time  til slike møter slik at de som  frivillig påtar seg jobben med å kommentere, får gjort det.
  5. Det bør være en hovedkommentator og eventuelt en bikommentator og det bør også være tid til  kommentarer fra øvrige deltagere.
  6. At teksten som skal kommenteres skal være angitt ( artikkel, abstract, prosjektbeskrivelec etc) slik at deltagerne er enig om  grunnlaget for merknadene.
  7. Teksten bør være sendt ut på forhånd og innledningen til forfatterbegrenes derfor til  maks. 10 minutter. Forfatter kan gjerne allerede ved utsendelsen invitere deltagerne til å kommentere særlige forhold i teksten.

Skip to main content