Samisk estetikk

Utvikling av samisk estetisk terminologi med utgangspunkt i tradisjonelle begreper på sør- og nordsamisk

Prosjektet har som mål å utvikle en estetisk terminologi på nord- og sørsamisk gjennom å ta i bruk og revitalisere tradisjonelle vurderingsformer innen joik og fortellerkunst til bruk i forskning og undervisning i samisk kultur og litteratur. Dette er et forskningsområde som er blitt ekstra aktuelt etter introduksjonen av urfolksmetodologi innen samisk forskning. Det har oppstått et behov for å utvikle vurderingskriterier som bygger på samisk estetisk praksis. Prosjektet er et grunnforskningsprosjekt innen et område der det tidligere ikke er gjort noe samisk forskning.

Prosjektet er begrenset til joik og fortellerkunst primært ut fra forskningsmessige årsaker, da en ønsker å holde seg innenfor de tiltenkte prosjektmedarbeidernes hovedkompetanseområde, men det ambisiøse målet er selvsagt at resultatene skal ha applikasjonsverdi for tilgrensende fag og for hele det vide forskningsfeltet som kalles samiske studier.

Motivasjonen er å bidra til å utvikle en samisk litteraturkritikk og gi analytisk innhold til tradisjonelle begreper, gjerne som alternativer til begrepet estetikk, som her er valgt primært for å gi en pekepinn på i hvilken retning en ønsker å lede den umiddelbare faglige assosiasjonen. Begrepet vil bli problematisert, og muligens erstattet, men resonnementet er at det vil være bedre å bruke et kjent begrep for leseren for å gi en forståelse av fagtilhørighet og -preferense. Terminologien og vurderingskriteriene vil bli prøvd ut på et bestemt utvalg av samiske tekster gjennom publisering av artikler på nord- og sørsamisk. En ønsker også å gjøre komparative studier med bruken av begreper på maori forskning på New Zealand og i amerikansk indiansk forskning, samt publisere artikler i tilrettelagte engelske versjoner for å være med i  internasjonal kunnskapsutvikling og forskningsformidling. Prosjektet er lagt opp til å være "sam-samisk" i sin profil, slik at prosjektmedarbeiderne jobber parallelt og samarbeider om bok og artikler.

Saemeste saaman lea voesteges nommere TjaelijiBertemen aejkietjaalege-raajresne Sámis mij lea ellies åarjelsaemien-gïelesne. Daennie plaeresne aaj naan artigkelh mah leah åesiem daan estetihke provsjekten gaskestallemen, åarjelsaemien dajvine. 

- Dovletji saemieh maanaj åejjieh haemiedin
- Saemien veasome, vuj sámi viessom
- Ij barre nåake, ij barre buerie
- Dotkije tjaangeme gåatan
- Tjaebpemes gåessie

Skip to main content