Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Forskingsdataportalen UiT

Forskingsdataportalen UiT skal gje informasjon om lagring, handtering, arkivering, tilgjengeleggjering og deling av forskingsdata til studentar og forskarar ved UiT.

God forvaltning og deling av forskingsdata er sentralt for å fremja transparens og kvalitet i forskinga, og for at UiT kan fylla samfunnsoppdraget sitt som breiddeuniversitet i nord.

Det er av stor verdi for vidare forsking at data blir tekne vare på og gjort tilgjengelege for andre.

Søknader om forskingsfinansiering må innehalda beskrivingar av korleis data skal forvaltast etter innsamling og takast vare på etter avslutta forsking.

Også tidsskrifta stiller stendig oftare krav om at forskingsdata som ligg til grunn for artiklane dei publiserer, skal vera tilgjengelege.

Forvaltning av forskingsdata ved UiT har vore eit utviklingsprosjekt sidan 2015. Prosjektet er drifta i tett samarbeid mellom Avdeling for forskning og utviklingsarbeid, Avdeling for IT og Universitetsbiblioteket.

Forskingsdataportalen skal vera ein fleksibel referanse- og ressursbase. Portalen vil vera under løpende oppbygging og utvikling.  Vi setter stor pris på innspel og kommentarer til både tema og innhald.

Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT blei vedtekne av Universitetsstyret 9. mars 2017. Regelverket gjeld frå 1. september 2017.

Nokre viktige punkt

  • UiT har som hovudregel eigarskap til alle forskingsdata genererte av tilsette ved UiT.
  • Alle prosjekt der handtering av forskingsdata er relevant, skal ha ein databehandlingsplan.
  • Forskingsdata skal lagrast og arkiverast i UiT-godkjende system.
  • Forskingsdata skal gjerast ope tilgjengelege, så framt det ikkje er juridiske, etiske, tryggleiksrelaterte eller kommersielle grunnar til å ikkje gjera det.

Bakgrunn

God forvaltning og deling av forskingsdata er eit sentralt prinsipp for UiT Noregs arktiske universitet. Prinsippet er forankra i verdien av auka gjennomsiktigheit og kvalitet i forskinga, og i samfunnsoppdraget vårt som breiddeuniversitet i nord. UiT sluttar seg til Forskningsrådets og EUs klåre målsetjingar og føringar for forvaltning av forskingsdata – «Åpen som standard» og «As open as possible, as closed as necessary».

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata (KD 12/2017) slår fast tre grunnprinsipp for offentleg finansierte forskingsdata i Noreg: 1) Forskingsdata skal vera så opne som muleg, og så lukka som nødvendig. Dersom ingen legitime omsyn står i vegen, skal forskingsdata leggjast til rette for open tilgang. 2) Forskingsdata bør handterast og leggjast til rette slik at verdiane i dataa kan utnyttast best muleg. 3) Vedtak om arkivering og tilrettelegging av forskingsdata må takast i forskarfellesskapa.

Formålet med UiTs prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata er å avklara ansvar og gje rettleiing om korleis institusjonen og tilsette skal forvalta, dela og bevara forskingsdata i tråd med institusjonen sine administrative, finansielle og forskingsetiske retningsliner.

Universitetsbiblioteket tilbyr ei rekkje ulike kurs i handtering av forskingsdata. Les meir om dei på site.uit.no/rdm-training

Alle kurs blir gjevne både på norsk og engelsk.

Ei oversikt over komande kurs finn du øvst til høgre i Forskingsdataportalen.

Både UiT og forskingsfinansiørar som mellom anna Forskningsrådet og EUs forskingsråd stiller krav om at det til eit forskingsprosjekt skal lagast ein god plan for korleis data skal samlast inn, handsamast, arkiverast og delast.

Dersom prosjektet ditt inneheld fleire delprosjekt eller arbeidspakkar, så tilrår vi at du lagar éin samla plan der du beskriv datahandteringa i dei ulike delprosjekta/arbeidspakkane.

Det finst ulike malar for datahandteringsplanar, avhengig av prosjekttype:

Nokre døme på datahandteringsplanar finn du her.

I løpet av 2018 skal UiT utarbeida retningsliner for oppfølging av datahandteringsplanar. Inntil desse er på plass, kan du senda den utfylte planen til research-data@support.uit.no for å få tilbakemelding. Det vil også hjelpa oss med å planleggja og skalera støttetenestene våre. Ta kontakt med oss på research-data@support.uit.no dersom du har spørsmål. 

I tilfelle der forskningsdata blir genererte som del av eit forskningsprosjekt som er delvis eller fullt finansiert av ein tredjepart, skal det inngåast avtalar om eigarskap og rettigheiter til bruk av data og forskingsresultatar. Ulike avtalar gjeld i ulike samanhengar:

  • Intensjonsavtalar/MoU (Memorandum of Understanding)
  • Konfidensialitetsavtalar/NDA (Non-Disclosure Agreement) 
  • MTA (Material Transfer Agreement)
  • Kontraktar etc. for oppdrags- og bidragsprosjekt (eksternfinansierte prosjekt)  
  • Avtalar med studentar
  • Avtale om eksterne ph.d.-studentar
  • Avtalar med gjesteforskarar

Informasjonstryggleik
Truslane mot UiT sine data og IT-ressursar er voksande. Det er difor viktig at vi sikrar oss, slik at vi reduserar vår sårbarhet og ikkje utsett oss for risikoar som kan medføra driftsstans, tap av truverd eller på annan måte skapa vanskar for forskarar, studentar eller informantar. Finn meir om informasjonstryggleik ved UiT her.

 

Behandling og lagring av forskningsdata kan vera utfordrande, spesielt for store datasett og data som er sensitive eller treng trygg lagring.

Her er nokre generelle tips for god datahandtering:

  • Bruk konsistente og forståelege filnamn
  • Dokumenter dataa heilt frå starten av prosjektet

Meir informasjon finn du her.

Meir om behandling og lagring av forskningsdata:

Forvaltning av forskningsdata (UB)

Styringssystem for informasjonssikkerhet ved UiT

Lagrings- og berekningsressursar ved UiT

Dele data og filer med andre (Box)

Sende store filer til andre (Filesender, levert av UNINETT)

Sikker datalagring og kryptering.

Forskingsfinansiørar stiller som regel krav om at data som er eit resultat av forskingsprosjektet dei har (del)finansiert, blir arkiverte på ein forsvarleg måte, og det finst ei rekkje arkivtenester for forskingsdata som kan tilfredsstilla slike krav. 

Er du forskar på UiT, kan du arkivera data dine i UiT Open Research Data. Her får kvart datasett tildelt ein DOI og ein automatisk generert referanse til bruk i publikasjonar. Arkivet har også versjonskontroll, som registrerer og synliggjer alle endringar som er gjorde i datasettet etter publisering. For meir informasjon og brukerguidar, sjå info.dataverse.no.

Det kan òg vera aktuelt å velja ei teneste utanfor UiT, t.d. eit veletablert arkiv innanfor ditt fagområde. På nettsida re3data.org får du tilgang til eit omfattande register over forskingsdataarkiv i heile verda.

Ta kontakt med oss på research-data@support.uit.no for å få hjelp med å finna eit arkiv som tilfredstiller UiTs krav.

Same kva arkiv du vel, så bør du førebu dataa dine etter beste praksis før du arkiverer dei. Meir informasjon om dette finn du her.

I all forvaltning av forskningsdata må forskarar vera merksame på dei generelle reglane som gjeld for handtering av personopplysningar, sjå personvern og forsking ved UiT.

NSD er personvernombod for forskings- og studentprosjekt og gjev råd og rettleiing. Her kan du også ta ein test for å finna ut om ditt prosjekt er meldepliktig.

REK er personvernombod for forskingsprosjekt under Helseforskingslova. NSD kan brukast til rettleiing før ein søkjer REK om godkjenning av prosjekt, sjå etikk og personvern i helseforskingsprosjekt ved UiT.

Personsensitive data skal lagrast sikkert gjennom prosjektperioden og etter prosjektslutt, sjå sikker datalagring ved UiT.

 

Tromsøundersøkelsen er Noregs mest omfattande og best besøkte befolkningsundersøking gjennom meir enn 40 år. Alle forskarar tilknytte institusjonar med forskingskompetanse kan søkja om tilgang til å analysera data frå Tromsøundersøkelsen. Forskinga på materiale frå Tromsøundersøkelsen har bidrege til auka kunnskap om helse og sjukdom og bidreg til betre pasientbehandling, nasjonalt og internasjonalt.

Informasjon om korleis du søkjer om tilgang til data frå Tromsøundersøkelsen finn du her.

Andre typar forskingsdata som er skaffa fram ved UiT finn du t.d. i UiT Open Research Data.
Kva er forskingsdata?
Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT definerer forskingsdata slik: «Med forskningsdata menes alle registeringer, nedtegnelser og rapporteringer som genereres eller oppstår underveis i forskning og som anses for å være vitenskapelig interessante/ha vitenskapelig potensiale. Formen på disse kan inkludere, men ikke begrenses til tall, tekster, kildekoder, bilder, film og lyder.»
Har UiT retningsliner for handtering av forskingsdata?
Ja, Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT finn du her. Formålet med desse er å avklara ansvar og gje rettleiing om korleis institusjonen og tilsette skal forvalta, dela og bevara forskingsdata i tråd med institusjonen sine administrative, finansielle og forskingsetiske retningsliner.
Kva er ein datahandteringsplan?
Ein datahandteringsplan (DHP) er eit kort dokument som beskriv kva forskingsdata du planlegg å samla inn eller generera, og korleis du planlegg å beskriva, lagra og bevara forskingsdataa i løpet av prosjektet. Vidare skal ein DHP innehalda informasjon om kven som er ansvarleg for kva, korleis du planlegg å arkivera og gjera dataa tilgjengelege, og korleis du skal lagra dataa på lang sikt. Forskaren skal setja opp ein datahandteringsplan i ein tidleg fase av prosjektet, og helst innan seks månader etter oppstart. DHP-en skal reviderast ved behov i løpet av prosjektet.
Kven har ansvar for implementering, oppdatering og kontroll av datahandteringsplanen (DHP)?
For forsking ved UiT som ikkje er organisert som prosjekt, er det den tilsette som utfører forskinga, som er ansvarleg for handtering av forskingsdataa. For forskingsprosjekt er det prosjektleiar som er ansvarleg for prosjektet sine forskingsdata om ikkje anna er bestemt og avtalefesta (sjå pkt. 4.1 i Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT for detaljar).
Kor kan eg finna ein mal for datahandteringsplanar (DHP)?
Det finst ulike malar for datahandteringsplanar, avhengig av prosjekttype:
Kva er metadata?
Metadata er strukturert informasjon som beskriv, forklarer, lokaliserer, og gjer det lettare å henta og bruka ei informasjonskjelde. For å bidra til å gjera dataa dine gjenbrukbare og tilgjengelege for deg og andre i framtida, må du oppretta og arkivera nøyaktige metadata saman med dataa dine.
Kva er arkivverdige filformat?
Arkivverdige filformater gjer at dataa dine kan lesast av alle, også i framtida. Nokre filformater er meir sannsynleg å vera lesbare i framtida enn andre. Slike format er som regel:
  • ikkje-proprietære
  • opne, med dokumenterte internasjonale standardar
  • i bruk hos store delar av forskingsmiljøet
  • bruker standard teiknkoding, helst Unicode (for eksempel UTF-8)
  • ukomprimerte
Ei oversikt over arkivverdige filformater finn du her. Når du arkiverer dataa dine i eit arkiv, må du sørgja for å lasta opp filene dine i eit arkivverdig format, i tillegg til i det originale filformatet. Sørg også for at alle filene dine inneheld ei gyldig filending, t.d. .txt, .pdf.
Korleis lagrar eller konverterer eg filene mine til arkivverdig/ope format?
Informasjon om korleis du lagrar eller konverterer filer til arkivverdig format finn du her.
Korleis bør eg beskriva/dokumentera dataa mine, slik at dei blir gjenbrukbare?
Informasjon om korleis du bør beskriva dataa dine finn du her.
 

Open Data in linguistics, Prof. Laura A. Janda, UiT (videostraum Result UiT)

Open Research Data, Prof. Robert Barrett, UiT (videostraum UiT)



Ansvarlig for siden: Randi Østhus
Sist oppdatert: 07.12.2018 08:39