Medie- og dokumentasjonsvitenskap - bachelor


medie-og-dokumentasjonsvitenskap-1

Vår tids medievirkelighet og informasjonsflom er større og mer kompleks enn noen gang. Derfor er evnen til mediekritikk, systematisk innhenting og håndtering av informasjon viktig og etterspurt i arbeidslivet.

Fakta
Varighet:3 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 846
Usikker - hjelp meg
Snarveier

Karriereintervju - Dokumentasjonsvitenskap

Karriereintervju - Dokumentasjonsvitenskap


Beskrivelse av studiet

Beskrivelse av studiet

Medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) er et studieprogram hvor du lærer å analysere medier og deres innhold - og å finne fram til og organisere dokumenter i massemedier, internett, bibliotek og arkiv. Et dokument er alt som kan kommunisere noe; ei bok, en avis, en blogg, men også en genser, en tale, en dans eller ei poplåt kan være et dokument.

Studiet gir en bred innføring i hvordan ulike medier som skrift, lyd og bilde blir brukt i alle typer kommunikasjon i samfunnet. Du lærer å analysere medietekster som film, foto, litteratur, musikk, dataspill og sosiale medier og hvordan media innvirker på individ og samfunn. Du får en innføring i mediesosiologi, mediehistorie og forholdet mellom medier og politikk. Samtidig får du trening i tekst-, bilde- og lydanalyse og lærer deg å arbeide med multimediale dokumenter som film, dataspill og sosiale medier. Du vil lære om teknologien bak digitale medier, søkemotorer og databaser. Gjennom studiet kommer du ikke bare til å samle ny kunnskap om nye og gamle medier og deres samfunnsmessige rolle. Du kommer også til styrke din evne til å uttrykke deg muntlig, skriftlig og gjennom bruk av multimediale dokumenter.

Ethvert medium (papir, tale, lyd, bilde, internett) påvirker budskapet og hvordan det formidles. Kan vi for eksempel stole på et fotografi? Du lærer hvordan nye og gamle medier påvirker hverdagen vår. I studiet kan du undersøke hvordan tekst, bilde og lyd virker sammen for å få fram et bestemt budskap, eller hva som skjer når en roman blir film, en film blir spill, eller et spill blir tegneserie. Du kan finne ut hva som egentlig skjer når du klikker «like» på Facebook, digitaliserer et bilde, laster ned musikk eller googler noe.

Studieløp
Studiet består av fordypningsemner innen medie- og dokumentasjonsvitenskap og valgemner innen humaniora og/eller samfunnsfag, samt grunnleggende emner i filosofi og vitenskapsteori. I løpet av studiet har du også praksis. Kombinasjonen av teoretiske studier og praksis, gjør at du med en bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap har et godt grunnlag for arbeid innen kultursektoren, kommunikasjons-, informasjons- og mediebransjen, forlag, arkiv, bibliotek, museum og skole.

Programmet har følgende studieretninger (se hver studieretning for studieplan):
- medievitenskap
- medie-og dokumentforvaltning
Denne studieretninga gir godkjent bibliotekarutdanning.

Praksis
I løpet av studiet får du muligheten til å prøve deg i en reell arbeidssituasjon når du er ute i praksis i siste (sjette) semester. Da skriver du den avsluttende bacheloroppgaven tilknytta praksis, der du selv velger tema for oppgaven. Praksis gjennomføres i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon (avhengig av hvilken studieretning du velger), noe som vil gi deg verdifull relevant arbeidserfaring og skaffe deg kontakter for videre karriere. Mer informasjon om praksis finner du under punktet «Praksis» lengre ned på siden.

For en mer detaljert beskrivelse av studiets innhold, se vedlagt studieplan nederst på siden.

Hva lærer du?

Hva lærer du?

Etter fullført bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap har du følgende læringsutbytte:

 Kunnskaper:

Du har

  • oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn
  • kunnskap om funksjonen til og den historiske framveksten av sentrale medieinstitusjoner
  • kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie
  • oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori
  • kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse
  • forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon

 Ferdigheter:

Du kan

  • gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter
  • redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger
  • redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn
  • reflektere over medienes rolle i den offentlige debatten
  • bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte
  • utføre enkel behandling av multimediale dokumenter

Kompetanse:

Du kan

  • selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargument i både muntlig og skriftlig form
  • sette teori og metode i sammenheng
  • relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer
Opptakskrav

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.
Undervisning og eksamen

Undervisning og eksamen

Undervisning:
Undervisninga er variert med forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner, blant annet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Vurderingsformer:

Emnene har ulike vurderingsformer ut i fra innhold og oppbygging. Dine kunnskaper blir vurdert i form av skoleeksamen, semesteroppgaver og eksamensprosjekt. Du kan også levere inn prosjektoppgaver som bruker andre medier enn skrift, som for eksempel bilder, lyd og video. Du får veiledning når du skal skrive hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Eksamen vurderes ut fra karakterskalaen A-F, hvor F er "ikke bestått".
Arbeidskrav:
I de fleste emnene inngår arbeidskrav som må være bestått før du kan avlegge eksamen. Arbeidskravene er i form av muntlig presentasjon, tur til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, dokumentanalyse, bildebehandling i Photoshop, datamodellering, digitalisering, praksisopphold og refleksjonsnotat m.fl. Arbeidskravene evalueres med godkjent/ ikke godkjent.

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse i studiekatalogen på nett for nærmere informasjon om undervisning, arbeidskrav og eksamensformer.

Praksis

Praksis

I sjette (siste) semester gjennomføres et praksisopphold i 8-10 uker i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon (arkiv, bibliotek, museum).

 

Avsluttende bacheloroppgave med praksis
I dette semesteret leverer du bachelorprosjektet ditt. Bachelorprosjektet (30 studiepoeng) inkluderer et yrkes- og profesjonsrettet praksisopphold på 8-10 uker i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon og praksis danner grunnlaget for din avsluttende oppgave i bachelorprosjektet.

Du velger praksisplass i samråd med veileder og du fungerer som vanlig arbeidstaker. En seminarrekke i forkant av praksis forbereder deg på praksisoppholdet, hvor du blant annet får oppnevnt en mentor. Hver praksisbedrift oppnevner altså en mentor for å støtte deg som praksisstudent og mentor koordinerer samarbeidet med faggruppa ved universitetet. Du får altså veiledning både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder). Under praksisoppholdet får du praktisert ferdigheter og kunnskaper du har skaffet deg underveis i studiet. Samtidig samler du inn data til bacheloroppgaven din. Etter endt praksis jobber du med bacheloroppgaven som kan bestå av multimediale dokumenter (for eksempel film, spill, musikk, animasjon) - forholdet mellom de ulike delene avgjøres i samråd med faglærer. Du skal i utgangspunktet finne praksisplass selv. Om du ikke finner praksisplass selv, vil instituttet finne praksisplass til deg.

 

Bachelorprosjektet består av tre hoveddeler:
1) Praksisforberedende seminarer, utarbeiding av prosjektskisse og en innføring i relevant forskningsmetode
2) Praksis
3) Skriving av prosjektoppgave med selvvalgt tema knytta til praksis

 

I praksis skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget du har tilegna deg underveis i studiet brukes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig kan praksisoppholdet gi deg viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Du velger selv tema for bacheloroppgaven i samarbeid med veileder.Tema skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. Bacheloroppgaven kan skrives alene eller i gruppe på to eller tre studenter. Mer info om praksis finner du i emnebeskrivelsene MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis (bibliotek) og MDV-2031 Bacheloroppgave i medievitenskap med praksis (du finner emnebeskrivelsene i studieplantabellen for hver studieretning).

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk

Skandinaviske språk.
Utveksling

Utveksling

I en stadig mer globalisert verden, er internasjonale erfaringer veldig viktig! Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont. UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i fjerde og femte semester. I begge studieretningene kan emner fra et utenlandsopphold inngå som valgemner i graden. I studieretninga Medievitenskap kan emner fra et utenlandsopphold inngå som valgemner i graden (60 studiepoeng).I studieretninga medie- og dokumentforvaltning kan også emner tas ved utenlandske partnerinstitusjoner. Dette gjelder valgemner (20 studiepoeng) og emner som tilsvarer de obligatoriske emnene i fjerde og hele femte semester (40 studiepoeng). Medie- og dokumentasjonsvitenskap har aktive utvekslingsavtaler med University College London, London South Bank University, Universitetet i Umeå, Sverige og Karlsuniversitetet i Praha,Tsjekkia. Vi arbeider med å få på plass ytterligere avtaler. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se fakultetets nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet. Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du her.
Jobbmuligheter

Jobbmuligheter

En bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap er en bred og allsidig utdanning. I en tid der media og informasjonsflommen er større enn noen gang, er evnen til kritisk refleksjon om media og systematisk informasjonsinnhenting og - håndtering viktig og etterspurt.

I fjerde og femte semester i dette studiet kan du spesialisere deg i retning av et bestemt yrke eller karriere, og i praksisperioden skaffer du deg praktiske erfaringer i tillegg til at du knytter kontakter for videre arbeid. Dersom du tar fordypninga i fjerde og femte semester i bibliotekfaglige emner, og har praksis ved et bibliotek, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kombinert med praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning, kan studiet kvalifisere for undervisningsstilling. For å få opptak til PPU må man ha et undervisningsfag i skolen tilsvarende 60 studiepoeng.

Videre studier

Videre studier

Med bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du søke opptak til mastergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap.

Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre, og bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap eller tilsvarende for opptak til mastergraden.

Studiet kan også kvalifisere for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland.

Studieplan
Husk søknadsfrist 15. april


Kontakt
Relaterte yrker
Antikvar
Arkivar
Bibliotekar
Journalist
Konservator
Lærer
Museumsformidler

Karriereintervju organisasjonskonsulent

- Et godt teoretisk grunnlag for kunnskapsformidling

Organisasjonskonsulent Wibeke Bergheim