English version

Eksamensavvikling - kontinuasjon/utsatt prøve

Store deler av eksamensavviklinga ble våren 2020 lagt om som følge av koronasituasjonen. Eksamener som ble lagt om avholdes i samme eksamensform ved eventuell kontinuasjon eller utsatt prøve.

Her finner du som student en del informasjon om hvordan du praktisk gjennomfører hjemmeeksamen.



Her finner du som student en del informasjon om hvordan du praktisk gjennomfører hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen gjennomføres enten ved at du arbeider i et program du har på datamaskinen (Word, Excel, etc.) og leverer en fil på uit.wiseflow.dk, eller ved at du gjennomfører en såkalt "flowmulti-oppgave" inne i Wiseflow. Her er det lenket til veiledninger for begge variantene, samt litt støtte til å legge ved håndtegninger og litt om plagiering. 

Vi anbefaler at du fjerner forfatterinformasjon fra PDF-filer før du leverer de inn.

Skriftlig hjemme- og gruppeeksamen


Gå til: https://uit.no/eksamen/art?p_document_id=510384

Inkludere håndskrevne illustrasjoner


Dersom du skal lage grafer, gjøre utregninger, tegne modeller, osv. for hånd, må du forberede deg på hvordan du skal gjennomføre dette. 

Det vil normalt være tre scenarioer for dette. Emneansvarlig skal opplyse om hvilken måte eksamen skal gjennomføres på:

  • Hjemmeeksamen med filopplasting der du skriver en besvarelse i Word (eller lignende), men der du samtidig skal gjøre en del illustrasjoner som skal legges inn i dokumentet som del av besvarelsen.
    • Her må du laste opp/synkronisere bildene til slik at du kan nå de fra datamaskinen din (og sett bildet inn i dokumentet der det hører hjemme. Prøv å gjøre dette før eksamen, dersom du er usikker på hvordan du skal gjøre det.
    • Når dokumentet er klart for levering, lagre fila som PDF for online bruk, last opp og lever i Wiseflow.
  • Hjemmeeksamen med filopplasting der hele eksamenen består av tegninger du har tatt bilde av, og disse bildene skal simpelthen smeltes sammen til en PDF og lastes opp i Wiseflow.
  • Hjemmeeksamen i Flowmulti: Du gjennomfører en eksamen som er integrert i Wiseflow (Flowmulti), og du skal bruker vedleggsverktøyet til å tegne eller ta bilder som umiddelbart knyttes til eksamensbesvarelsen ved lagring.
    • Test vedleggverktøyet ved å gjennomføre demoeksamen på uit.wiseflow.dk under fanen Deltaker - Demoflows - Velg Flowmulti - Avansert. Vedleggsverktøyet vil være tilgjengelig i fritekstsspørsmål der det er bestemt at verktøyet skal være tilgjengelig, slik som på side 2 i demoeksamenen.

Ved frihåndstegning må du tenke på følgende:

  • Tegn på et hvitt ark
  • Bruk svart eller blå tusj eller penn som synes godt
  • Beskjær bildene ved behov.
    • Dette kan også gjøre i vedleggsverktøyet i Flowmulti, her holder du arket foran webkameraet mens du tar bildet og det vil ofte være behov for å fjerne deg selv fra bildet eller komme nærmere arket.
  • Ta bilde i godt lys og vær nøye med at arket er i fokus
  • Kontroller at bildet er godt lesbart etter at det er tatt

Tips til behandling av bilder tatt med mobilen:

  • Husk at du må ha en plan for hvordan du skal synkronisere filene til datamaskinen. Du kan bruke Onedrive, Google Drive, iCloud, eller lignende. Eller du kan bruke en USB-kabel. E-post er også mulig, men du kan få trøbbel med filstørrelse. Ha klart for deg hvordan du vil gjøre dette før du starter på eksamen.
  • Det finnes apper for mobil som kan beskjære og konvertere til PDF.
    • NTNU anbefaler Microsoft Office Lens.
    • Fordelen her er at diu både får konvertert til PDF og slått sammen alle filene til en fil.
  • Du kan også legge bildene inn i et vanlig Word-dokument og lagre fila som PDF (PDF for online bruk).
  • Dersom du ikke bruker Office Lens eller Word, og har behov for å smelte sammen flere PDFer, trenger du Adobe Acrobat Pro, eller du kan gjøre det via enkle konverteringsprogram på internett. Her er det bare å søke "merge PDF" for eksempel.

Og så vil det være mange tilfeller der enkle tegneprogrammer er nyttige. For eksempel kan tegneverktøyet i Word ofte være tilstrekkelig. Bruk den metoden du er mest komfortabel med.

 

Hjemmeeksamen i Flowmulti


Gå til https://uit.no/eksamen/art?p_document_id=675446

Hvordan unngår jeg plagiering? 


Å plagiere er å framstille andres arbeid som sitt eget.

I UiTs forskrift for eksamener (se særlig § 20) er plagiat definert som fusk. Det er videre definert at å “sitere eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger” også utgjør fusk.

Det er verdt å legge merke til at plagiat ikke utelukkende handler om direkte gjenbruk av tekst, men om hvem som utførte arbeidet. Å presentere en idé, en tankerekke, et resultat eller en konklusjon som sin/sitt egen/t kan også utgjøre plagiat.

Av forskriftene fremgår det også at det er forskjell på plagiat begått med forsett (med vilje) og plagiat begått i vanvare (f.eks. på grunn av slurv eller manglende kunnskap og kompetanse). Det er viktig at emneansvarlige bidrar til at studentene er informert om krav til kildebruk og til at studentene har kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke kilder med "tilstrekkelige kildehenvisninger".

Sensurere i Wiseflow


Gå til https://uit.no/sensor/art?p_document_id=596358

Avdekke plagiering


 

 

Alle eksamensbesvarelser som leveres i Wiseflow gjennomgår tekstlikhetskontroll ved hjelp av Urkund.

Det er viktig at emneansvarlig sørger for at alle sensorer kjenner til Urkund-rapportene, hvordan de skal forholde seg til dem og hvilke rutiner som gjelder for rapportering av mistenkte tilfeller av plagiat.

Likevel, en viss prosentvis overlapp mellom en levert besvarelse og tekster i databasen trenger ikke å utgjøre et plagiat. Derfor bør sensor gjøre en skjønnsmessig vurdering.

 

Annet som kan bidra å avdekke plagiat

  1. Språk i tekst som er lånt fra ulike faglige kilder vi skille seg fra det som er typisk for studenter, spesielt på bachelornivå.  F.eks. bruk av fremmedord og faguttrykk eller endringer i syntaks eller skrivestil. Forskjellig bruk av engelsk språk kan også være et kjennetegn.
  2. Faglig nivå blant studenter kan variere svært, og endring i faglig nivå i en og samme besvarelse kan være et tegn på klipp- og lim. Spesielt om henvisning er utelatt.
  3. Referanser og henvisning gir også en god pekepinn på plagiering. Om man studerer disse og ser inkonsekvent bruk eller ulike referansestiler kan dette være et tegn på plagiering. Se også på kildene som er brukt, og om de er legitim for din institusjon.

Merk deg at alle disse tingene kan være tilstede uten at det nødvendigvis er snakk om plagiering. Da gjelder det å gå grundigere igjennom oppgaven.

 

Rapportere

Mistenker du plagiering i en besvarelse, skal dette begrunnes og meldes inn til studieadministrativt ansvarlig. Administrasjonen følger opp og forbereder eventuell sak som vurderes i klagenemnda ved UiT. 

Legg merke til at som sensorer skal dere ikke ta stilling til om kandidaten har fusket, men vurdere besvarelsen i henhold til vanlige faglige kriterier, som manglende selvstendighet eller brudd på gjeldende normer for kildebruk og vitenskapelig redelighet. Sensuren vil publiseres som normalt, men skulle studenten blir dømt for fusk, vil karakteren annulleres.

Mer om dette på uit.no/sensor.

 

En omgjøring av skoleeksamen (med kontroll på bruk av hjelpemidler) til hjemmeeksamen (uten kontroll på bruk av hjelpemidler) forutsetter oppgaver som måler studentens evne til å reflektere, vurdere og analysere, mer enn å gjengi faktakunnskap.

Dette er ikke nødvendigvis enkelt å gjøre, men noe hjelp finnes. Her kan du finne støtte i noen teorier som kan bistå i prosessen å endre det kognitive nivået i oppgavene du utarbeider.

Her finner du også informasjon om hvordan du lager eksamensoppgaver som gjør det vanskeligere for studentene å plagiere, bevisst eller ubevisst. 

Hvordan kan hjemmeeksamen gjennomføres?


Gå til https://uit.no/sensor/art?p_document_id=675949

God utforming kan hindre plagiering


 

 Plagiering kan til en viss grad forebygges ved å tenke nøye over formulering av eksamensoppgaver. Det er også viktig at formuleringen er i tråd med læringsutbyttebeskrivelsen til emnet.

Slik kan du formulere eksamensoppgaver som forebygger plagiat:

  • Lag nye formuleringer som ikke allerede eksisterer.
  • Lag oppgaver hvor studenten må lage svar, fremfor å finne svar.
  • Bruk verb som drøft, foreslå, vurder eller sammenlign. Dette oppfordrer til analyse, evaluering og syntese.
  • Lag individualiserte oppgaver hvor studenten konstruere løsningen på et selvvalgt problem.
  • Be studenten om å sammenligne og evaluere ulike cases. Se mer info under punkt "hjelp til formulering av eksamensoppgaver".
  • Krev at studenten viser prosessen de brukte for å finne svaret også.
  • Lag oppgaver hvor studentene må vise sin forståelse av pensumlitteraturen i en ny kontekst.

Se gjerne noen eksempler på oppgaver som er vanskelig å plagiere eller ta kurs i forebygging av plagiat.

Om å inkludere håndskrevet materiale


Se informasjon laget til studentene, her: https://uit.no/digital-eksamen#v-pills-679558

Hvordan informere og ruste studentene slik at de unngår å plagiere


 

Hvis studenter skal kunne unngå å plagiere trenger de å:

  • Vite hva plagiering er.
  • Vite at plagiering utgjør fusk, og hvilke konsekvenser det kan få.
  • Ha tydelig og korrekt informasjon om hvilke krav som stilles til akademisk redelighet og korrekt kildebruk.
  • Ha kunnskap og kompetanse nok til å tilfredsstille de krav som stilles til akademisk redelighet og korrekt kildebruk.

Hva er plagiering? 


 Å plagiere er å presentere noen andres arbeid som sitt eget.

I UiTs forskrift for eksamener (se særlig § 20) er plagiat definert som fusk. Det er videre definert at å “sitere eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger” også utgjør fusk.

Det er verdt å legge merke til at plagiat ikke utelukkende handler om direkte gjenbruk av tekst, men om hvem som utførte arbeidet. Å presentere en idé, en tankerekke, et resultat eller en konklusjon som sin/sitt egen/t kan også utgjøre plagiat.

Av forskriftene fremgår det også at det er forskjell på plagiat begått med forsett (med vilje) og plagiat begått i vanvare (f.eks. på grunn av slurv eller manglende kunnskap og kompetanse). Det er viktig at emneansvarlige bidrar til at studentene er informert om krav til kildebruk og til at de har kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å bruke kilder med "tilstrekkelige kildehenvisninger".

Case-basert eksamen


 

En mulighet er også å anvende en eksamensoppgave der et Case inngår som vesentlig del.

Clyde Freeman Herreid (2007) sier noe om hva som kjennetegner et Case:

  1. Forteller en historie.
  2. Fokus på det som vekker interesse.
  3. Skaper empati med aktørene.
  4. Inneholder direkte tale fra aktørene – for å skaper forståelse og empati.
  5. Oppleves relevant.
  6. Har læring som formål.
  7. Utfordrer og skape spenninger.
  8. Presser frem en beslutning.
  9. Er generaliserbart.
  10. Er kort.

Eksempler på spørsmålsstillinger som kan knyttes til et Case:

  1. Hvilke fakta gir caset?
  2. Hvilke problemstillinger presenteres i caset?
  3. Hva kan man si om bakgrunn og sannsynlige årsaker?
  4. Dersom caset beskriver et problem – hva er konsekvensene dersom ingenting blir gjort?
  5. Hvilke handlingsalternativer ser du i den situasjon caset beskriver?
  6. Hva vil du forvente av effekt/resultat av ulike aktuelle tiltak?
  7. Hvilke aspekter må vurderes i valg av tiltak?
    • Etiske
    • Økonomiske
    • Juridiske
    • Psykologiske
    • Sosiale
    • Økologiske
    • Annet avhengig av fagområde
  8. Hvilke spørsmål vil du trenge svar på for å ta beslutning/velge tiltak?

Hjelp til oppgaveformulering med Blooms taksonomi


Mange kjenner Blooms (1956) taksonomi, en gradering av læringsmål i seks ulike nivå av kompleksitet. Fra det enkleste nivå, å kunne huske informasjon og gjengi faktakunnskap, til et svær kompleks nivå , som det å kunne bedømme en ide eller et resonnement ut fra ulike kriterier. Denne graderingen har Sirnes (2005) konkretisert med et sett av verb, som beskriver hva vi spør studenten om å gjøre på de 6 ulike nivåene.

  1. Kunnskap: Evne til å huske informasjon og gjengi faktakunnskap.
    • beskrivedefineregjengipresentereregne opp.
  2. Forståelse: Evne til å tolke mening og reformulere kunnskap med egne ord.
    • bevise, forklare, oversette, skjelne, tolke.
  3. Anvende: Evne til å bruke kunnskap, teknikker og metoder i nye situasjoner for å løse problemer.
    • avlese, brukedemonstrere, måle, registrere.
  4. Analysere: Evne til å bryte ned (dekomponere) informasjon, for så å identifisere og gjenkjenne mønstre, komponenter og sammenhenger.
    • dele opp, identifisere, klassifisere, sammenligne.
  5. Syntese: Evne til å generalisere (kombinere) gammel informasjon til ny kunnskap eller foreslå alternative løsninger. Kunne forutsi og dra konklusjoner.
    • forstå, generalisere, organisere, produsere, trekke slutninger.
  6. Vurdere: Evne til å presentere og forsvare meninger ved å bedømme informasjon og idéer. Sammenlikne og avgjøre forskjell mellom fenomener. Vurdere.
    • avgjøre, bedømme, kritisere, skille mellom, velge.

Vi ser at jo lenger opp i nivå vi kommer, jo vanskeligere vil det være for studenten å «klippe og lime» inn svar fra lærebok eller fra nett.

Fortsatt gjelder det at eksamensoppgaver skal formuleres ut fra emnets læringsutbyttebeskrivelser, og i noen emner og fag kan flere av læringsutbyttebeskrivelsene gå ut på å «beskrive, definere og gjengi». Det som med henvisning til Bloom kalles oppgaver på lavt taksonomisk nivå. Her kan kanskje en løsning være å se særlig på de læringsutbyttebeskrivelsene som er satt opp under «Generell kompetanse».

 

 

 

Hjelp til oppgaveformulering med Biggs SOLO-Taksonomi


 

En gradering av læringsmål som er av noe nyere dato er Biggs (1982; 2003) Structure of Observed Learning Outcome (SOLO).

Større bilde.

Denne modellen har likhetstrekk med Bloom sin taksonomi, men den opererer med litt andre kategorier. Vi ser at modellen skiller mellom nivåene:

  • Pre-strukturell: Her har studenten ikke adekvat forståelse.
  • Uni-strukturell: Her handler det om å identifisere eller benevne ett aspekt eller en dimensjon innenfor et saksområde.
  • Multi-strukturell: Her handler det mellom annet om å kunne kombinere flere aspekter eller dimensjoner innen et saksområde, og kunne gruppere elementer ut fra ulike kriterier.
  • Relasjonell: Her handler det om å kunne gjøre rede for hva relasjonen mellom ulike elementer består i. Å forklare sammenhenger.
  • Utvidet abstraksjon: Her handler det om at studenten i tillegg til forrige nivå kan overføre prinsipper, sammenhenger og forklaringsmodeller til nye fenomener og problemer.

 

Denne tabellen tar utgangspunkt i de de samme nivåene av læringsmål, men konkretiserer mer hva som kreves av studenten på de ulike nivå.

Hva kreves av studenten
Nivå Biggs & Collins 1982 Gibbs 2002
Pre-structured The task is engaged, but the learner is distracted or misled by an irrelevant aspect belonging to a previous stage or mode… “I don’t know anything”
Uni-structural The learner focuses on the relevant domain, and picks up one aspect to work with. “I know one thing”
Multi-structural The learner picks up more and more relevant or correct features, but does not integrate them. “I know a lot of things”
Relational The learner now integrates the parts with each other, so that the whole has a coherent structure and meaning. “I can explain why”
Extended abstract The learner now generalizes the structure to take in a new and more abstract feature, representing a higher mode of operation. “I can explain from several perspectives”



Eksempler på arbeidsoppgaver på de ulike nivå kan være:

Nivå Oppgave
Uni-strukturell Nevn/pek ut en årsak til koronar hjertesykdom (ft/mcq)
Multi-strukturell Gi/pek på eksempler på stressrelaterte sykdommer (ft/mcq)
Relasjonell Forklar hvordan langvarig stress kan øke risiko for somatisk sykdom (ft)
Utvidet abstraksjon

Drøft spørsmålet om det er trekk ved vårt samfunn og vår livsstil som kan bidra til økt risiko for stressrelaterte lidelser (ft)

 

Eksempler på arbeidsoppgaver

Ft = Fritekstspørsmål

MCQ = Multiple choice questions/flervalgsoppgaver

MCQ - Flervalgsoppgaver


 

Noen fagmiljøer har tradisjon for å gi en del eksamener som flervalgsoppgaver. Der kan det være noe mer krevende, men slett ikke umulig, å utforme oppgaver som går ut over det å måle evnen til å gjengi faktakunnskap. De råd og anbefalinger som er gitt ovenfor gjelder dermed også ved utforming av flervalgsoppgave-spørsmål.

MCQ-sjekkliste:

  • Er spørsmålene utformet i forhold til læringsmålene i det aktuelle emnet?
  • Er problemstillingene klart formulert?
  • Er spørsmålene formulert slik at svaralternativene ikke inneholder overflødig informasjon?
  • Er spørsmål/stamme formulert positivt – at du spør etter riktig svar?
  • Er alle svaralternativene gjensidig utelukkende?
  • Er alle svaralternativene homogene i innhold?
  • Er svaralternativene fri for «hint» til hva som er riktig svar?

MCQ2: Sjekkliste

  • Er svaralternativene holdt på samme logiske nivå?
  • Har oppgaven tilstrekkelig mange funksjonelle distraktorer?
  • Inneholder oppgaven bare ett riktig svaralternativ?
  • Er riktig svaralternativ tilfeldig plassert?
  • Er oppgaven presentert på en tydelig og konsistent måte?
  • Er oppgavene presentert i et godt språk?
  • Er unødig vanskelige ord unngått?

 

Går veiledning til forfattermodulen i Wiseflow for mer om hvordan man lager flervalgsoppgaver. Programmet åpner også en del andre oppgaveformer, som for eksempel mulighet til å klassifisere og ordne ulike svaralternativer.

Litteratur


 

Bloom, B. mfl. (1956). Taxonomy of Educational Objectives.

Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høgre utdanning. Universitetsforlaget.

Sirnes, S. M. (2005). Flervalgsoppgaver. Konstruksjon og analyse. Fagbokforlaget.

Herreid, C. F. (2007). Science Stories You Can Count On. 51 case studies… NSTA Press.

På disse sidene finner du informasjon om hva dere må tenke på når eksamen skal leveres inn som video. Wiseflow skal normalt benyttes til innlevering, og der leveres det videofiler i MP4-format på inntil 5 GB. Under er veiledningene delt inn etter hvilken rolle du har.



Det opprettes Flowhandin for levering av videomateriale. Gå til disse sidene for støtte til oppretting og behandling av eksamener i Wiseflow.



 

 

 



Studenter som på grunn av sykdom, eller andre særlige forhold, som gir behov for ekstra tid på eksamen, kan søke om det. Ordningen med ekstra tid på grunn av omsorg for barn gjelder dersom skoler og barnehager holder stengt. For eksamener som er omgjort til hjemmeeksamen, skal søknaden sendes til Fellestjenesten for eksamen. Les her om hvordan du søker.  På opprinnelige hjemmeeksamener, bacheloroppgaver og masteroppgaver skal du sende søknaden til ditt fakultet/institutt. Ta kontakt med din studiekonsulent.

Studenter som har fått innvilget ekstra tid på skriftlig skoleeksamen, får tilsvarende ekstra tid på hjemmeeksamen i emner som har fått endret eksamensform. Det samme gjelder for studenter som har fått innvilget tid til hvile og tid til å amme sitt barn.

Her finner du mer informasjon om tilrettelegging på eksamen.



Informasjon til ansatte om tilrettelegging på eksamen finnes på Brukerstøtte for eksamen.



UiT har flere verktøy for å avholde videomøter. Blant disse er Zoom valgt som anbefalt verktøy for å gjennomføre muntlig eksamen.  

Hvis det er bestemt å bruke et annet verktøy (Teams, Skype) følg retningslinjer fra ditt fagmiljø.

Gå hit for veiledning til hvordan du oppretter en UiT-konto for å komme i gang med Zoom. 

NB: Før muntlig eksamen anbefaler vi på det sterkeste at eksamensansvarlig setter opp et Zoom-møte (teknisk test) som studentene kan delta i. Finner dere feil kan dere kontakte Orakelet.

Gjelder spesielt for Helsefak: Helsenord IKT har sperret for Zoom på UNN utstyr - om muntlig eksamen involverer personer (sensor, fagansatte eller studenter) som benytter UNN utstyr eller deltar fra UNN sitt nettverk anbefaler vi at muntlig eksamen gjennomføres på Teams eller Skype for Business.

Modellen under viser prosessen for gjennomføring av digital muntlig eksamen med zoom (student / sensor): 

Flytskjema gjennomføring av eksamen via Zoom



Som student som skal gjennomføre eksamen i Zoom må du gjøre noen forberedelser i god tid før eksamen.

  • Skaff deg Zoom hos UiT
  • Test oppkobling, lyd og bilde på uit.zoom.us/test minimum to dager før eksamen. Kontakt Orakel-tjenesten på 776 44 544 eller orakel@uit.no dersom du opplever problemer i forbindelse med testingen.
  • Vi anbefaler at du benytter mulighet for testoppringing hvis ditt fagmiljø tilbyr dette.
  • Vi har laget en video som viser gode tips om hva du bør tenke på i forbindelse med en digital eksamen. Se den her!

 For brukerveiledning gå til: https://uit.no/eksamen/art?p_document_id=678367

 



Dersom eksamen ikke kan være hjemmeeksamen, kan dere også vurdere mulighetene for å gjennomføre disse eksamenene over nett. Man setter opp et nettmøte, der sensorer og studenter møtes. Studentene "møter opp" i et virtuelt venterom der sensorene henter den aktuelle studenten på det aktuelle tidspunktet. 

  1. Verktøyet som skal brukes er Zoom, med mindre eksamen inneholder røde data, da skal ITA kontaktes.
  2. Muntlig eksamen over nett skal administreres av studieadministrasjon som normalt er ansvarlig for å planlegge muntlig eksamener.
  3. Det er ikke mulig å planlegge en eksamensoppgave uten tilgang til hjelpemidler.
  4. Karakteren skal registreres i Wiseflow.

Gå til uit.no/sensor for brukerstøtte for sensor: 



Her finner dere veiledning til hva som skal til for å sette opp muntlig eksamen.

Gå til Sette opp Zoom-møte for muntlig eksamen på intranett. Krever innlogging.





Studenter som ikke kan ta eksamen på grunn av sykdom eller andre særlige forhold, kan levere egenmelding via Nettskjema. Nettskjemaet må sendes inn senest en uke etter at eksamen er ferdig. Man vil da ha rett til å melde seg til utsatt eksamen. 

Her finner du mer informasjon om sykdom på eksamen.



Vårsemesestret 2020 har UiT innført egenmelding ved eksamensfravær. Mer informasjon finnes på Brukerstøtte for eksamen.

 



Her finner du kontaktinformasjon om du har spørsmål eller problemstillinger knytta til eksamensgjennomføringen. Studiekonsulent på emnet vil også kunne svare på en del spørsmål.

Vi understreker viktigheten av at dere forbereder dere på de praktiske elementene dere skal igjennom under eksamen. Les veiledningene som gjelder foreberedelser til hjemmeeksamen eller muntlig eksamen, alt etter hvordan din eksamen skal gjennomføres.

Det er for tiden ingen supporttelefon spesielt for eksamen.

Se kontaktinformasjon og åpningstider her, eller kontakt Orakelet for tekniske spørsmål på 776 44 544.

E-post for eksamensspørsmål er eksamen@support.uit.no

E-post for generelle tekniske spørsmål og ved forberedelse til muntlig eksamen orakel@uit.no